Test: Jeep Compass 4xe facelift

Jeeps kompakt-SUV Compass, har både blitt ladbar og fått facelift. Hva tar offroad-spesialisten med til et bord allerede er fullsatt av kjente modeller?

Tekst og foto: David K Andersen

Hvem liker ikke Jeep? De har en firehjulstrekker-arv bare Land Rover kan konkurrere med, og bygger tøffe, hardcore-modeller som Wrangler og Gladiator. De var dessuten tidlig ute med «luksus-SUV» i form av Grand Cherokee – flere år før BMW og Mercedes kom på at de burde lage X5 og ML/GLE.

Mer folkelig

Compass klasser imidlertid inn mellom lillebror Renegade og sin nå utgåtte storebror Cherokee (vi antar det kommer en arvtager der), og er langt mindre ekstrem enn sine søsken. Dette er rett og slett en «vanlig» kompakt-SUV som går rett inn et vepsebol av folke-SUVer.

Trenger du referanse fra mer kjente modeller, er den 3-4 cm kortere enn konsern-søsknene Peugeot 3008 og Opel Grandland. Vi snakker altså merkbart mindre enn en Ford Kuga, men større enn Volkswagen T-Roc.

Det er egentlig bare grillen som forteller at det er en Jeep – resten ligner på SUVer og crossovere generelt. Renegades kule, firkantede form, er ikke å finne her.

Men tøff front og fine linjer ellers, holder vel fint det? Faceliften gir sammen med testbilens utstyrsnivå Mod S (det høyeste) mer moderne, og litt sportslige detaljer i stylingen. Den kule blåfargen fremhever designen, og er med på å skille en ganske sjelden bil litt ut i mengden. Folk kikker en anelse mer, lurer kanskje på hva dette er.

Og kanskje blir ikke bilen fullt så sjelden fremover, som den har vært siden lanseringen av dagens generasjon i 2018. Bertel O. Steen tok over importen av Jeep like før jul, og ventes å sette større trykk og fokus på merket i Norge, enn vi har hatt på mange år.

Det burde også forholdene ligge til rette for, med en rekke ladbare hybrider på programmet, etterfulgt av elbiler.

Teknologien

Selv om Jeep nå hører med i Stellantis sammen med PSA-merkene, deler ikke denne bilen en eneste skrue med modeller fra Peugeot eller Opel.

Men den har mye europeisk i seg, til tross for at Jeep er amerikansk. For det første bygges Compassene for Europa, i Europa. Og mye tech i denne ladbare utgaven kommer fra Fiat og Alfa Romeo i Italia.

Motoren er den ganske ferske GSE-1,3-literen vi først testet i Renegade i 2018, den yter 180 hestekrefter og 270 Nm, og driver forhjulene sammen med en elmotor som også fungerer som generator – via en 6-trinns automatkasse. Bakhjulene drives av en 60-hesters elmotor som får strøm fra et batteri på 11,4 kWt.

Du får elektrisk rekkevidde på opp til 50 km, og systemeffekt på 240 hestekrefter. 0-100 km/t fikses på kvikke 7,3 sekunder.

Men så er det jo en Jeep, så selv om den ikke har mekanisk firehjulsdrift, er det gjort flere tiltak for å sikre ryktet.

En vippebryter med eget digitalt display nede ved girvelgeren, lar deg velge kjøremodusene Sport, Mud/Sand, Snow og Rock (sistnevnte kun på Trailhawk som ikke selges i Norge for øyeblikket).

Du kan i tillegg velge 4WD Lock, som i hastigheter under 15 km/t sørger for trekk på alle fire hjul konstant. Bensinmotoren forer her den bakre motoren med energi dersom batteriet er utladet.

Og så har den til slutt 4WD Low, naturligvis beregnet for det aller tøffeste oppgavene utenfor veien.

Mer kapabel

Så snart du begynner å kjøre under vanskelige forhold, enten det som under testuken var bakker med speilblank is, eller dyp snø, er det enkelt å merke at det bor en for klassen uvanlig kompetent offroader i Compass.

Men du må faktisk bruke kjøreprogramvelgeren for at det skal fungere – under ekstreme forhold. I Auto-modus, som du det meste av tiden kjører på, driftes bilen hovedsakelig av den bakre motoren (når du har strøm på batteriet), og i dette moduset tillates bakhjulene for mye hjulspinn før bensinmotoren starter og forhjulene blir med.

Velger du derimot Snow, er det bare å trykke på gasspedalen, og bilen tar ultraforsiktig i gang uten å spinne i det hele tatt. Det er enkelt å merke at Jeep har greie på fremkommelighet, jeg har sjeldent opplevd et så effektivt kjøreprogram for vanskelige forhold.

Det bør i sammenhengen bemerkes at det er stor forskjell på «Auto» og «Sport» også, så til forskjell fra biler flest, både merker du stor forskjell på kjøre-programmene, og du må bruke dem.

En minst like viktig del av bildet som skiller Compass fra konkurrentene i tydelig favør Jeep, er kompetansen hjuloppheng og fjæring stiller med.

Den er generelt fast og bestemt i bevegelsene, og leverer således komfortnivå tilsvarende alle andre, når du kjører på vanlig vei.

Forskjellen kommer i det veien blir dårligere, eller kanskje forsvinner helt. Og den går på evnen til å ta unna store ujevnheter uten å sette bilen ut av balanse eller presse chassiset over grensen.

Der andre crossovere og SUVer bunner fjæringen så det smeller når du treffer store hull i veien eller passerer en veldig skarp fartsdemper, er ikke Compass en gang i nærheten av å bruke opp fjærene og dempernes rekkevidde – den bare tar støtene opp uten å la verken seg selv eller deg som sitter inne i bilen, merkes ved det.

Det gjør at du føler du kjører en mer gjennomført og kompetent bil, som kanskje er minst like viktig i hverdagen som at den faktisk er så kapabel som den er.

Kvikk men ikke perfekt

Det finnes ladbare SUVer med mer krefter og raskere akselerasjon, men 1,3-literen og elmotorene gir deg nok krefter når de jobber sammen i Compass. Drivlinjens kraftutvikling understreker på mange måter den solide følelsen chassiset leverer – den kjennes sterk.

Det er alltid mye moment og krefter tilgjengelig, og tråkker du gasspedalen i gulvet, raser du enkelt forbi bilen foran.

Mens bensinmotoren er en ordentlig friskus, er imidlertid de elektriske kreftene alene, mer begrenset. Kjører du bare på strøm, holder du følge med trafikken i byen og på landeveien. Men når det begynner å går fortere, som på motorveien, hadde det vært fint med noen titalls elektriske hester til.

På rekkevidde leveres det imidlertid som ventet: Oppgitt WLTP-tall er 49 km, mens jeg kom 40,5 km begge ganger jeg testet på vinterføre i minusgrader. Får du sommer og sol, er det liten grunn til å tvile på rundt 5 mil om du tar det normalt pent.

Bensinforbruket på tomt batteri, lå for min del mellom 0,6 og 0,75 liter per mil, så her plasserer Compass seg omtrent midt på treet.

Ellers er samspillet mellom bensinmotor, elmotorer og girkasse sømløst og fint i vanlig kjøring: Med fossilmotoren gående, oppleves akselerasjon omtrent som i en hvilken som helst moderne fossilbil med automatgir.

Sportslig tilnærming til kjøringen, annet enn kraftig pådrag i forbindelse med forbikjøring eller lignende, fungerer ikke fullt så bra. Da jages noen ganger mer turtall enn ønskelig, og reaksjonen fra girkassen kan være tregere enn du venter.

Men igjen: Dette er i «Auto» – velg riktig kjøreprogram, og alt blir bedre.

Stor oppgradering

Faceliften for modellår 2022 som vi kjører her, inkluderer flere styling-endringer utvendig, men interiøret er definitivt den viktige delen.

Det er helt nytt, og har ikke noe til felles med forrige utgave. Først og fremst er det to ting som skiller: Kvalitetsfølelsen og skjermene.

Den litt gammeldagse dashbord-designen er skiftet ut med rene, horisontale linjer. Med myke materialer flere steder, og panelet som løper tvers over midtre del av dashbordet i skinn med sømmer, omgitt av stilige lister, løftes interiøret mange hakk. Særlig bedre enn dette, kan du ikke vente til denne prisen.

Et slankere og mer moderne ratt, med forbilledlig enkle og tydelige knapper, gjør seg også.

Hva skjermer angår, har Jeep vært blant de bedre lenge, med sitt Uconnect-system. Her tas det videre, du har generasjon 5 på plass i form av HD-skjerm på 10,1 tommer – plassert høyere på dashbordet enn tidligere.

Oppløsningen er glimrende og menyene enkle og oversiktlige. Uconnects tradisjonelle styrke, hvor du alltid har hurtigvalg for funksjoner nederst på skjermen – uansett hvilket skjermbilde du er i, fortsetter. Og du kan kjøre delt skjerm om du vil, for eksempel med navi på ene siden og media-streaming på andre.

Responsen er generelt kvikk, Jeep sier det Android-baserte systemet er 5 ganger raskere enn før. Men det hender jeg må trykke et par ganger på hurtigvalget for ratt og sete-varme oppe i venstre hjørne for at det poppe opp. Funksjonen er egentlig ganske kul, men det hadde vært mer praktisk med knapper nede på klimaanlegg-panelet.

Også instrumentskjermen rett foran deg har HD-oppløsning, den måler 10,25 tommer. Du kan til en viss grad velge hva du skal ha fremme og hvordan ting skal se ut, men det meste av informasjon er enkelt plassert ut, uten spesiell grafikk eller bakgrunn for tydeliggjøring.

I starten kan det virke litt enkelt og rotete, men du lærer deg snart hvor informasjonen du vil lese av, befinner seg.

For øvrig fortjener lydanlegget fra Alpine å bli nevnt, det leverer etter min oppfatning langt bedre lyd enn tilsvarende biler utstyrt med systemer fra andre kjente merker.

Avslutningsvis sørger store, gode forseter, med rikelige justeringsmuligheter, for at du finner perfekt kjørestilling uansett lengde eller preferanse.

Baksete og bagasjerom holder også god standard for klassen, sånn at Compass kan fungere som familiens hovedbil.

Konklusjon

Fokuset Jeep setter på fremkommelighet føles godt plassert i en klasse som for det meste dreier seg om andre ting. Og ved siden av å ta deg helt dit du skal, får du med et ekstra kompetent chassis på kjøpet. Legg til et gjennomført facelift som løfter og moderniserer kraftig, og Compass er et spennende alternativ til mengden av kompakt-SUVer der ute. Dette er verdt å sjekke ut for deg som er interessert i litt mer enn det vanlige.

Galleri:

1 av 27

Data: