Test: Citroën C3 1.2 110 aut Shine

Citroën har for tiden suksess med fokus på arven innen design og komfort. Gjelder også det småbilen C3?

Tekst og foto: David K Andersen

C4 Cactus er et bevis på at de tør å gå egne veier, C3 Aircross så bra at den vant Autobest i fjor, og den nye familie-SUVen C5 Aircross imponerte stort i første prøvekjøring nylig.

Citroën under ledelse av Linda Jackson, er virkelig på gang om dagen. De har grepet fatt i elementer merket var sterke på før alt ble så likt alt annet, en gang på 90-tallet. Vi snakker først og fremst særegen design og høy komfort. Nå er de elementene tilbake hos de nye modellene, men på en mer folkelig måte enn før i tiden.

Folkelig særegent

Før var det jo sånn at du enten elsket dem, eller så syntes du bare bilene var helt kokko. Det gjaldt forsåvidt både utseende og det mekaniske, men jeg tenker på førstnevnte nå.

Problemet var at de som elsket det særegne og rare var ganske få, mens de som syntes det var altfor mye særegent og rart, var mange flere.

Når det særegne nå tas tilbake, er det annerledes. For ingen ny Citroën er rar eller kokko. Derimot har merket fått sin egne og helt nye stil, som dessuten går igjen i alle modeller. Det er det jeg mener med at det er mer folkelig nå enn før. Selv om det er annerledes.

BILDEGALLERI NEDERST I ARTIKKELEN

Ett av kjennemerkene er selvfølgelig fronten, med den smale grillen med tilhørende LED kjørelys helt på toppen av panseret, og så to etasjer med lys under der igjen. Et triks du kanskje ikke legger så enkelt merke til, men som setter preg på hele bilen, er at panseret er veldig høyt. Med det blir C3 mer muskuløs, og mindre typisk liten og snill småbil.

Bakenden er ikke like designsterk som fronten, det blir litt rundt og ubestemmelig, og uten helt å sette prikken over i-en. Men kanskje hadde det blitt i overkant mye å forholde seg til med for mye greier der.

Særlig siden du har flere andre, kraftige styling-detaljer med i bildet. En av dem, er farge-kombinasjonene du kan velge mellom. Testbilens røde tak brekker nemlig opp designen i bakkant av C3 ganske mye.

Videre har du både Air Bumps langs sidene, hvorav en av dem er rød på hver side, du har røde innslag i fronten, og ikke minst 17-toms felger med tydelig eget utseende. Ikke at sistnevnte dominerer så mye på test-bilen – sorte felger er ikke så enkle å fange utseendet på.

Uansett: Dette ser nå ganske kult ut, gjør det ikke? Det er også litt av poenget med en småbil. Den trenger ikke være grå og trist som alle andre biler. Den har lov til å være liten og morsom – stikke seg litt ut.

Konvensjonelt med egen stil

Med analoge instrumenter og den tidstypiske litt oppstikkende infotainmentskjermen i midten, er det nokså konvensjonelt inne i C3. Eller?

Ikke helt, egentlig. For selv om den er veldig normal og enkel å bruke i det meste, og selve dashbord-designen ryddig i konvensjonell, pøses det på med spesielle detaljer. Sammenlagt, blir det en fin kombinasjon av vanlig og annerledes. Og litt kult.

Det kule, er det blant annet fargekontrastene som står for. Og utseendet på eksempelvis luftdysene. Også dørsidene er nokså sprekt designet, blant annet med reimer i skinn istedet for håndtak når de skal lukkes.

Det toppes av setene, med fantastisk stilige materialer og sømmer. Grått, men med fin tekstur, og røde sømmer, gjør underverker. Når så du sist et så stilig stoff-sete?

Mens vi først er på forsetene: Komforten er nesten like god som utseendet får deg til å tro. Dette glimrende seter. Spesielt tatt i betraktning at de sitter montert i en småbil.

Dessuten har det skjedd en aldri så liten fransk revolusjon i PSA-bilers justerings-muligheter for seter og ratt de siste årene. Du skal ikke lenger tilbake enn til Peugeot 308 eller Citroën C4, før pedalene virket til å være montert for langt inn i bilen. Og går vi litt lenger tilbake i tid, var det ikke i nærheten av tilstrekkelig justeringsmuligheter for ratt og sete.

I den nye generasjonen Citroën-biler, er det helt motsatt. Det gjelder i høyeste grad også C3: Vi har faktisk problemer med å komme på småbiler hvor du finner en så fleksibel og komfortabel sittestilling som her. Setet kan senkes langt ned om du vil, og teleskop-justeringen av rattet er svært generøs.

Eneste minus er mangel på høydejustering av passasjersetet, som sitter høyt montert.

Ergonomien er for det meste god, med lettleste instrumenter og naturlige funksjoner i spaker og knapper. Som du ser på bildene, er utvalget av sistnevnte dessuten svært beskjedent, så dette er oversiktlig og enkelt.

Bortsett fra at infotainmentskjermen styrer klimaanlegget. Vi har forsøkt å venne oss til dette i lang tid nå, men det er ingen god løsning.

Selve systemet er forholdsvis enkelt å bruke, og responsen på kommandoer, samt oppløsning og tydelighet i sollys, er bra.

Mindre imponerende er en viss inkonsistens i menyer, blant annet har ikke alle skjermbilder tilbakeknapp. Alt fungerer som det skal, men selv etter mange uker og flere tusen kilometer i biler med dette systemet, lurer vi fortsatt på hvorfor enkelte ting er som de er, og ikke bare enklere og mer intuitive.

Apple Carplay er på plass og fungerer fint, med unntak av at den automatisk starter med radio igjen etter at motoren har vært slått av. Selv om telefonen har ligget i bilen og vært tilkoblet mens du fylte bensin eller var inne på butikken.

Lyd-anlegget er forresten nokså bra, men når flere konkurrenter tilbyr ekstra kvalitet fra ekstern leverandør, kunne vi gjerne hatt den muligheten også her. Spesielt siden C3 som du snart skal se, til tross for størrelse og pris, gjerne er en bil du kjører veldig langt og mye med.

Som en større bil

Det har blitt en del småbiler i test det siste året, og i tillegg til å kjøre testbilen du leser om her over relativt lang tid, kjørte jeg en C3 leiebil (med 82 hestekrefter) over en ukes tid i Frankrike i fjor høst.

Etter rundt 3 000 kilometer er konklusjonen klar: C3 er ikke bare fantastisk god å kjøre til å være småbil, det er kort og godt en god bil å bruke.

Overhode ikke like dynamisk og kul å kjøre som Ford Fiesta. Også Seat Ibiza er mer kjøreglad på svingete veier. Det betyr ikke at kjøreegenskapene på noen måte er dårlige, for C3en henger like bra på veien enten det er bar asfalt eller vinterføre, som noen annen. Den har fin balanse, og hverken krenger eller understyrer med mindre du presser på mer enn hva trygt er.

Den bare har ikke samme naturlige og dynamiske styrefølelse som Fiesta eller Mazda 2, og den gir deg ikke like tydelige tilbakemeldinger om hva den holder på med heller – bryr seg liksom ikke så mye om å prøve å gi deg sportslig kjørefølelse.

Derimot byr den på komfort de fleste andre i klassen ikke kan matche.

En del av det er selvfølgelig det trivelige interiøret, og ikke minst svært gode seter og perfekt kjørestilling. At innsiden av bilen er et innbydende sted, får deg til å ville ta en tur.

Støynivået er dessuten lavt. Ikke storbil-lavt, men behagelig og ikke påtrengende på noen måte. I alle fall ikke på vinterdekk.

Fjæringskomforten tåler langt fra sammenligning med større Citroën-modeller som eksempelvis Cactus med de nye demperne med hydraulisk ende-demping. Derimot er C3 særdeles raffinert på veien sammenlignet med andre småbiler.

Ikke myk og huskete, den er stiv nok til at små og skarpe ujevnheter merkes, men de dempes fint sånn at du slipper støt og risting. Du merker dette er en lettere og enklere bil enn en fra kompaktklassen, men det er ikke mye om å gjøre heller.

Den positive kjøreopplevelsen forsterkes av drivlinjen. Puretech-motoren med 1,2-liters volum og tre sylindre, er nå et velkjent fenomen: Sterk, raffinert og med fin effekt- og moment-utvikling.

Akselerasjonen er ikke all verden såklart, men siden over 200 Nm er tilgjengelig tidlig, føles C3 kvikkere enn den egentlig er. Til det bidrar også automatkassen, som fungerer svært bra (6-trinns med converter). Den er både kjapp og myk i giringene, og om du vil gire manuelt, fungerer det svært godt: Girspaken går riktig vei, altså bakover for opp og forover for ned, og den smeller inn neste gir med en gang du gir signal.

I sportslig kjøring er ikke drivlinjen like optimal, du har ikke så veldig mye mer skyv fra motoren å rutte med på høyt turtall, og om du kjører i automat, vil bilen alltid kaste bort litt dynamikk i svingen ved å måtte gire ned før de kan skyte fart ut.

MER POWER I SMÅBILEN? LES TEST AV TOYOTA YARIS GRMN HER!

Drivstoff-fobruket lå noe høyere enn hos konkurrenter vi tidligere har testet, vi lå mer rundt 0,65-0,7 enn på 0,55, men med tanke på at det var vinter og kaldt i test-perioden, kan vi egentlig ikke sammenligne med eksempelvis Ibiza som vi testet i sommertemperatur.

Som en note, kan nevnes at 82-hesteren uten turbo, som du finner i mellomversjonene, funker greit, men ikke er nærheten av denne turbomotoren. Du holder greit følge med trafikken, men sammenlignet med denne kraftpakken, taper bilen litt av komforten og storbilfølelsen. Du føler mer på at C3 er en billig bil med den mindre motoren.

Plass og pris

I baksetet er det trangere her enn hos enkelte konkurrenter, blant annet Volkswagen Polo. Begge bilene har imidlertid svært fleksible kjørestillinger, som betyr at bakseteplassen lider mer dersom føreren velger å senke setet, skyve bakover, og ta med seg rattet ut.

Sittekomforten er imidlertid grei. Bagasjerommets 300 liter må betegnes på samme måte. Det er rundt 50 liter mindre enn de beste i klassen. Terskelen er forholdsvis høy, så tunge ting må først løftes opp og så tas ut.

Spørsmålet er selvfølgelig hvor viktig litt større eller mindre bagasje- og bakseteplass er i en småbil. Mens de lenger sør i Europa gjerne benyttes som hovedbil i familien, er ikke det tilfellet i Norge.

C3 kommer i Live fra 200 000 kroner, går via Feel, og ender på Shine som testbilen. Den koster 270 000 kroner. Vil du ha kul lakk, friske interiørmaterialer og farger, samt glasstak, nøkkelfri tilgang og start og litt sånt, må du legge på 10-20 000.

Dermed er ikke lenger C3 en billigbil, men det er verdt å ha i bakhodet at den er så god å kjøre at den i motsetning til en del av konkurrentene kan fungere bra også for de som kjører mye og langt. Da blir prisen, som for øvrig er på linje med resten av klassen, mer attraktiv.

Vårt valg er 110 hk Shine med manuelt gir til 249 000. 20 000 i tillegg for automat er ikke kjempedyrt, men heller ikke noe kupp. Dessuten liker vi å gire selv uansett.

Konklusjon

Tallmessig, nøkternt og uten følelse, når ikke C3 opp til de beste i klassen. Plassforholdene er mer på snittet enn ledende, og den har enkelte minuspunkter. Design, og ikke minst god komfort, fint interiør og unormalt høy score på «god å kjøre»-skalaen, gjør den imidlertid til en favoritt blant småbilene.

Data:

Galleri:

1 av 18