Test: Citroën C3 Aircross

Tekst og foto: David K Andersen

Med Autobest 2018-tittelen i lomma får C3 Aircross en flyvende start på karrieren. Er den like overbevisende på norske veier?

38 bilder i galleriet nederst i artikkelen

Bakkeklaringen på 17,5 cm, det høye panseret, de sorte skjermbredderne og plast-detaljene nederst på fangerne. Ja mer til egentlig – både i form og detaljer. Alt sier SUV, og det er også det Citroën kaller Aircross.

Her på Bil og Motorbloggen har vi imidlertid valgt å beholde et visst skille mellom SUV og crossover. Og det vi har her, det er en crossover.

En SUV skal være mulig å få med firehjulsdrift, og den bør generelt være et hakk røffere og tøffere (ikke i utseende men i konstruksjon) enn dette. Men det er ok, ja til og med veldig bra, at C3 Aircross er mer av en crossover enn en SUV.

Det sies at de er enklere å gå ut og inn av, at sikten er bedre, ekstra bakkeklaring viktig, og så videre. Spør du meg er den motesak, men samma det. Folket vil ha høyreist, og da er det nettopp det de får.

CITROËN C3 AIRCROSS VINNER AUTOBEST 2018

Det geniale med C3 Aircross er at den i prosessen ikke kaster vekk forgjengeren Picassos flerbruksbil-fordeler, men istedet mikser dem sammen med den høyreiste moten.

Du får altså en bil som ser ut som en SUV, men er langt mer praktisk enn en ekte en.

Skiller seg ut

I høst har BCUV-segmentet, altså småbiler i crossover- eller SUV-form, fått tilskudd av nye modeller. Vi kan antagelig si det startet med Nissan Juke for noen år siden. Så kom Peugeot 2008, Renault Captur og Mazda CX-3. Nå er denne og søstermodellen Opel Crossland X, Kia Stonic og Hyundai Kona her.

Alle er omtrent like lange, på rundt 4,15 meter, altså 15 mer enn en vanlig småbil. Samtidig omtrent 10 cm kortere enn crossoverne i klassen over, som Honda HR-V og Toyota C-HR. De fleste har bagasjerom på drøye 350 liter – omtrent som en kombi i Golf-klassen. C3 Aircross, og broder Crossland derimot, byr på 420 til 520.

Baksetene er delt 60/40 og kan skyves forover og bakover i separate deler – det er dét som gir variabelt volum i bagasjen. Du kan også justere vinkelen på ryggstødet, så med setene i bakerste posisjon, og godt tilbakelent, er det riktig så fint å befinne seg der bak.

Plassen er ikke sløsende, og voksne får problemer med baksetet i fremste posisjon med mindre de som sitter foran trekker setene sine godt fram. Poenget er imidlertid at fleksibiliteten gir muligheter konkurrentene ikke har.

Her kan du for eksempel kombinere barnevogn i bagasjen med en voksen, eller et stort barnesete, i baksetet. Resultatet er med andre ord at en liten familie, kan kjøpe en helt ny, og tilhørende sikker og velutstyrt bil, til godt under 300 000 kroner. Smarte greier.

Komfortabel førerplass

Men det er mer som skiller C3 Aircross fra konkurrentene innvendig. Foran er det nemlig også betydelig fleksibilitet. Jada, du kan sitte rett-opp-og-ned, med setejusteringen på topp og panna i solskjermen om vil. Men du kan også jekke ned setet, slippe det bakover og ta med deg rattet ut.

For første gang i en BCUV, kan du altså sitte omtrent som i en Golf, eller en BMW 3-serie, for den skyld. Godt nede i bilen og ikke «på» den. Til og med avstanden til pedalene, tidligere i korteste laget på enkelte modeller fra dette merket, er riktig.

Legg til komfortable seter og justerbart individuelt armelene på førerplass, og jeg er imponert. Spesielt biltypen tatt i betraktning.

HER ER DE FØRSTE BILDENE AV OPPDATERTE C4 CACTUS

Alternativt

Førermiljøet byr på annerledes-løsninger både på design og ergonomi. Ikke bare på den positive siden, men totalen går i pluss.

Nå er kanskje ikke designen i seg selv særlig ekstrem der inne, men litt annerledes, i kombinasjon med kreative materialvalg og detalj-løsninger, skaper et trivelig miljø.

Jeg liker det grå stoffet dashbordet er kledd i, det ser rent og moderne ut. Samtidig unngår Citroën å plage oss med mer hardplast enn nødvendig. Samme stil går igjen i seter og dørsider, og sømmene skaper stilige mønster. Dette er også ting du i stor grad selv kan spesifisere når du bestiller bilen – her er det en del spennende muligheter for individualisering.

Instrumentene er normalt lettleste, du har head-up på plate og kjørecomputeren er enkel å forstå og betjene fra rattknappene. Infotainmentsystemet med 7-tommers touch-skjerm er logisk lagt opp og funker finfint.

At styringen av klimaanlegget er en del av det, er ikke like bra – jeg vil gjerne å slippe å trykke meg gjennom menyer for å justere temperatur. Og det må jeg første delen av kjøreturen nå når det er kaldt. For av en eller annen grunn må du trykke opp temperaturen til «Hi» for at den skal dytte på med maks varmluft i perioden fra motoren begynner få varme til kupéen har ønsket temperatur.

At stop/start-systemet bare tar hensyn til motortemperatur før det automatisk aktiveres, og ikke kupétemp, er en annen detalj. Også da må man inn i infotainmentsystemet for å deaktivere.

I tillegg føles ikke cruisekontroll-løsningen – en eldre PSA-kosntruksjon med en pod nede til venstre bak rattet – ikke helt i takt med resten av bilen.

Men totalen er som sagt godt på pluss-siden, rattknappene er fine, du har volumhjul med fin følelse og en del smarte steder å legge fra seg ting på. C3 Aircross klarer å være akkurat passe alternativ til å skille seg ut. Uten de helt store ulempene.

Det nye Citroën

Det startet med C4 Cactus, som forresten straks kommer med facelift og da erstatter vanlige C4. Så kom helt nye C3 tidligere i år, og nå har vi denne karen her. Senere kommer også C5 Aircross – en større SUV. Sistnevnte har jeg for øvrig hatt muligheten til å kikke nærmere på allerede, den kommer til å imponere når den om et snaut års tid er på plass, jeg lover.

Sammen er altså disse «det nye Citroën» – du kjenner igjen design-skolen i alle modellene, og jeg synes det funker bra. Dette merket skal skille seg ut, det er jo mye arv å ta vare på – nå ser de ut til å ha funnet denne rette måten å gjøre det på.

Med C3 Aircross har designerne mikset inn Citroënske elementer med SUV-design. Det hele er gjort på rent og moderne vis uten vissvass.

SUV-elementene er sterke, spesielt gir det høye panseret og lys-arrangementet et muskuløst inntrykk. Kjørelysene er LED, mens hovedlyset dessverre er konvensjonelt, det kunne med fordel vært kraftigere. Det ser imidlertid utrolig kult ut med ulike lys-enheter bak klart glass.

Legg også merke til baklyktenes innfelling, og det generelle innslaget av ulike fargekodede elementer (som på innsiden finnes det valgmuligheter her).

Komfort, komfort

Jeg må moderere førsteinntrykket fra tidligere i høst. Etter en tur rundt om i Paris, sa jeg at fjæringskomforten i seg selv ikke var noe spesielt. Etter en del mil på norske veier, ser det litt annerledes ut.

Det er forsåvidt riktig at Aircrossen ikke imponerer spesielt over skarpe ujevnheter og veldig dårlig vei. Der er den omtrent på snitt. Men på vanlig vei, er flyten svært imponerende.

Spesielt oppe i fart på landeveien, eller i høyere hastigheter på motorvei, snakker vi tilnærmet luftfjæring-nivå. Ikke underdempet og huskete, men bare herlig flytende bortover langs veien.

Støynivået er behagelig lavt, spesielt for biltypen, så med den fine sittekomforten, blir det toppkarakter for komfort. Her kan du utmerket godt legge ut på langtur uten de samme bekymringer biler på denne størrelsen vanligvis gir.

Kjøreegenskapene er typisk trygge og minner om vanlige forhjulsdrevne kompakte biler. Dynamisk er den ikke, altså morsom på svingete veier – til det er styringen for vag og unaturlig vektet. Heller resten av chassiset innbyr til den typen lek.

Akkurat på det punktet slås C3 Aircross enkelt av biler som Mazda CX-3 og nye Kia Stonic. Men det spiller ikke så står rolle, det er ikke det som er poenget med denne bilen. Mer direkte og responsiv styring, med litt veifølelse, hadde imidlertid vært fint på vinterføre. Det hadde gitt litt økt komfort fordi det hadde vært enklere å vite hvor man har bilen og hvor mye veigrep som finnes.

Bensin og automat

C3 Aircross kommer med en diesel- og en bensinmotor i Norge. 1,6-dieselen har 100 hestekrefter med manuelt gir, og 120 med automat. Sikkert et bra alternativ for den som kjører mye og langt. PSA-dieselen er kultivert, og 6-trinns automaten fungerer meget bra sammen med den (erfaringen kommer fra andre modeller).

På bensin-siden snakker vi såklart 1,2-liters treeren som har fått pokaler og priser i ett kjør siden introduksjonen for noen år siden. Her har den 110 hester og kommer med eller uten automat. I testbilen, med.

Momentutviklingen er fin fra lavt turtall, så den kjennes nesten litt som en diesel. Det gjør at bilen føles kraftig og lettkjørt når den ikke presses. På høyere turtall øker det fortsatt greit, men ikke spesielt imponerende.

Motoren er forholdsvis kultivert og jeg opplevde rundt 0,6 liter pr mil på langkjøring. I byen, og med mange kaldstarter og kortere turer i minusgrader på bygda, økte forbruket til litt over 0,7.

Automatkassen med 6 gir er av konvensjonell converter-type. Den gjør det meste av tiden en utmerket jobb, med raske og myke girskift der du ønsker dem. Jeg tror kanskje diesel/automat-kombinasjonen er enda litt bedre kalibrert i samarbeidet, men Aicrossen høster uansett plusspoeng her.

Som et forsøk på erstatning for firehjuldrift har den en kjøreprogramvelger hvor du i tillegg til normal, kan plukke snø, sand, allroad eller helt avskrudd antisladd. Via sistnevnte, fordeles kreftene til forhjulene på en måte som skal hjelpe til med fremkommeligheten i henhold til valgt underlag.

I praksis hjelper det litt, blant annet fordeles krefter mellom høyre og venstre side før du begynner å spinne for mye. Jeg antar erfarne førere klarer seg greit uten, mens de med mindre føling og trening på glatt føre, kan ha nytte av det. Opp til firehjulsdrift er det imidlertid fortsatt en god stubb.

Pengene

Det starter på 243 000 kroner, men du bør legge på litt. Det er to utstyrsnivå, Style og Exclusive. Påslaget er 20 000 kroner for bensinbiler, og 25 for diesel. På sistnevnte får du 20 hester ekstra og automat, så det valget er selvskrevet – du får jo masse ekstrautstyr også for pengene. Derfor er det også verdt det med bensinmotor.

I tillegg til å betale litt ekstra for ulike farger og materialvalg, kan du velge til Techno-pakke til 8 900. Da får du Hifi lydanlegg, trådløs mobil-lading, head-up og farger i kjørecomputeren. Ikke nødvendig men god pris for grei lyd – jeg hadde tatt den med.

Panorama åpningsbart soltak koster det samme, og kommer dessuten med stemningsbelysning rundt kanten. Varme i frontruta ved viskerne, koster en tusenlapp og er blant tilvalgene jeg hadde tatt med.

Eneste minuset på lista er at automat koster 20 000 kroner ekstra på bensinmotoren. Jeg liker å gire, så for meg blir det manuell Exclusive med tilvalgene over. Da er jeg fortsatt under 300 000 kroner, men har omtrent alt jeg kan ønske meg av utstyr.

Konklusjon

Komfort, plass og fleksibilitet er suverene grener for C3 Aircross. Litt minus for lite inspirerende kjøreopplevelse, men det veies det rikelig opp for i andre grener. Design, utstyr og pris tilkommer på pluss-siden og gjør dette til et av de mest spennende bilkjøpene du kan gjøre nå.

1 av 37