Av David K Andersen
Til tross for knallhard konkurranse fra SUVer og crossovere, dytter fortsatt mange merker ut nye stasjonsvogner. Her er en oppsummering av dem vi kjørte i 2016. Link til alle testene finner du nederst i artikkelen.
Opel Astra Sports Tourer
I kompaktklassen, eller Golf-klassen om du vil, kom det én stor nyhet i år: Opel Astra Sports Tourer. Vi testet den med 136-hesters dieselmotor og automatgir.
På design synes jeg stasjonsvogn-utgaven mister litt av fulltreffer-følelsen kombien har – dette er ikke en av de bilene som ser bedre ut i stasjonsvognutgave enn i original-versjon. Men dette er også det mest negative vi hadde å si om bilen. Plassforholdene er, som i mange av de beste kompakt-stasjonsvognene, nesten like gode som i biler i mellomklassen. Dermed er Astra en fullgod familiebil, og når vi begynner å snakke økonomi og hva man får for pengene, begynner Astra Sports Tourer virkelig å skille seg ut – ingen byr på mer bil og mer utstyr for pengene.
Dieselmotoren er bra på alt og automatkassen er god på å være myk og behagelig. 1,4 turbo bensin med 150 hestekrefter og manuell girkasse, er imidlertid vår favoritt i Astra.
Toyota Avensis, Mazda 6, Kia Optima Sportswagon, Hyundai i40, Renault Talisman, Skoda Octavia og Volkswagen Passat
La oss kikke litt på Avensis, Mazda 6 og Hyundai i40 først – disse tre har nemlig hengt med en stund, men alle fikk facelift på slutten av fjoråret eller i år.
Avensisen vi testet har 2-liters dieselmotor fra BMW og manuell girkasse. Akkurat den versjonen selges knapt nå lenger, de fleste kommer med 1,8 bensin. Jeg ble litt overrasket over hvor godt jeg likte Toyotaen, forventningene var ikke voldsomme på forhånd. Avensis sliter nok litt om du punkt for punkt sammenligner den med de mer moderne konkurrentene, men det hindrer den ikke i å være en særdeles trivelig bil. Jeg likte 2-liters dieselen og den manuelle kassen – nesten litt forfriskende i en tid full av automatgir og småvolum-motorer. Forbruket var dessuten eksepsjonelt lavt.
Hyundaien er litt som Avensisen – den er nok ingen testvinner punkt for punkt mot konkurrenter, men like fullt en trivelig og god bil. 1,7-liters dieselmotoren utpeker seg ikke spesielt i hverken positiv eller negativ retning, kanskje hadde litt mer karaktér gjort godt. Svært positivt er det imidlertid at i40 nå kommer med dobbeltclutch-automat. Eksepsjonell ergonomi, og her er den ganske mye bedre enn Avensis, er bilens fremste punkt etter min mening. Og så ser den bra ut.
Blant disse tre, er imidlertid Mazda 6 den beste i mine øyne. Den er, og føles, mer moderne. Med høstens lille oppdatering, kjører den enda bedre enn tidligere, og med firehjulstrekk og kraftig dieselmotor, er det liten tvil om hvem som er kjøremaskinen. Det er egentlig vanskelig å finne negative punkter, det eneste jeg kan peke mot, er at den ikke føles spesielt premium.
Det gjør imidlertid Volkswagen Passat GTE. Ikke alt er bra, eksempelvis imponerte ikke setene voldsomt, og kanskje er interiørdesignet litt vel forsiktig, men den har likevel en dybde i hvordan den føles som ikke så mange andre i klassen har – jeg tenker både på hvordan det føles å sitte i den og hvordan den kjører. Ladehybrid-biten sørger først og fremst for gunstig innkjøpspris i forhold til motoreffekt. Dernest, gir systemet meget god akselerasjon, og til slutt, kan du kjøre rimelig. Jeg slet med å oppnå spesielt imponerende rekkevidde på bare strøm, men har du ikke altfor lang vei til jobb, kan du spare en del bensin-kroner i året. Passat er meget bra på nesten alt og dårlig på veldig lite.
Renault Talisman slår i bordet med design de andre bare kan drømme om. Vil du skille deg ut positivt langs veien eller i oppkjørselen, er dette valget. Den kan også by på god plass og fin følelse innvendig. 1,6-liters dieselen på 160 hestekrefter er virkelig bra, og automatkassen like så. På veien er den bra på både komfort og kjøreegenskaper, men det mangler samtidig litt før den kan sies å være en vinner i en eller begge grener. På minus-siden noteres et infotainmentsystem som kunne vært enklere og mer intuitivt.
Nykommer Kia Optima Sportswagon nådde utseendemessig ikke helt opp til konseptet som inspirerte den og som vi synes er en av tidenes tøffeste stasjonsvogner. Men den ser fortsatt meget bra ut. Motor og girkasse er samme som på i40, altså 1,7-liters diesel og DCT dobbeltclutch-automat. Interiøret er et plusspunkt – fin kvalitetsfølelse, bra design, enestående ergonomi, gode seter og mer til. På veien imponerer den ikke voldsomt i noen spesiell retning – kanskje er dét, og mangel på et godt bensin-alternativ bilens svake sider.
Skoda Octavia er strengt tatt kompaktklasse-basert, men den er så stor at vi tar den med i mellomklassen. Hele 610 liter er det plass til i bagasjen – mer enn de fleste andre her. Den nye 1-liters motoren med 115 hestekrefter er glimrende og holder for de fleste. At du får den sammen med DSG er et stort pluss for mange. Den eneste ulempen er at du ikke trenger å legge på så veldig mye før du har en 1,4-liters 150-hester. Og etter det, trenger du ikke legge på stort for å få en 1,8 turbo med firehjulstrekk heller. At Octavia gir eksepsjonelt mye for pengene, uansett utgave, er det liten tvil om. Skal vi finne minuspunkter, må vi over på ting som at den kanskje mangler litt særpreg og personlighet.
Ford Mondeo Vignale og Skoda Superb
Er du på stasjonsvogn, men vil ha noe mer enn de «vanlige», er du nå på riktig sted.
Mondeo Vignale byr på premium eierskap med ekstra service fra forhandleren som både gjør bil-hverdagen enklere og får deg til å føle deg spesiell. Den byr også på masse luksuriøst utstyr og mer forseggjort interiør. Den blir ikke en fullverdig premium-bil av den grunn, men som en mellomting mellom en vanlig bil og en luksus-bil, funker konseptet bra. Mondeo ellers er jo dessuten en særdeles komfortabel og velkjørende bil på alle måter. Høy prislapp er minuset.
Superb blir også forholdsvis kostbar om du velger 190-hesters diesel og alt utstyr. På den annen side spørs det om du får mer for 600 000 noe annet sted. Plassforholdene er det vel bare Mercedes E-klasse som kan konkurrere med – vi snakker nesten limo i baksetet og varebil i bagasjen. Motor og girkasse er naturligvis meget bra, så som med Octavia, blir eneste minus det nokså tilbakeholdne og spartanske designet på ut- og innside.
Mercedes-Benz C200 T 4Matic og Audi A4 Avant Quattro TFSI
Det ble bare to premium-stasjonsvogner i år (E-klasse stasjonsvogn og V90 kommer på nyåret her på bloggen). De to er til gjengjeld så bra at vi ikke føler vi trenger flere.
Det er naturligvis ikke like god plass i disse to som i noen av dem over, men begge byr på ok plass i baksetet og bakerst tar Audien 505 liter og Merceden 490. Nok til å sammen med fleksibiliteten formatet gir, være familiebiler som dekker behovet for fire.
De to bilene er ytterst forskjellige, men vi liker begge to omtrent like godt. Mercedesen er ultrakomfortabel og føles mer luksuriøs enn noen annen bil i denne klassen. Den føles strengt tatt mer luksuriøs enn flere biler i klassen over også. På veien er den ikke spesielt sportslig, men den har de samme egenskapene jeg nylig satte stor pris på i plattform-broren GLC: Chassiset gir deg utrolig fin feedback om veigrep, og den styrer trygt inn og kjører balansert gjennom alle svinger. På vinterføre gjør disse egenskapene bilen til en utrolig kjøremaskin. Ikke så sportslig, men trygg, effektiv og faktisk temmelig tilfredsstillende for føreren. 2-liters turbo bensinmotoren på 184 hester føles bittelitt tynn i E-klasse, men i C passer den perfekt.
Audien kommer i denne utgaven også med 2-liters bensinmotor, men har hele 252 hestekrefter. Fartsressursene er betydelige og motoren har glimrende respons, kraftutvikling og raffinement. Sammen med dobbeltclutch-automat og Quattro kan du ikke be om mer. Kjøreegenskapene er sylskarpe under alle forhold. Styringen er lynrask og presis uten å gjøre bilen nervøs og chassiset takler absolutt alt du måtte kaste mot det – ingen ting setter denne bilen ut av balanse. Vel, utenom når du selv kaster den sidelengs inn i svingene på vinterføre og lar firehjulsdriften og kreftene dra deg gjennom på ekte rally-vis. Interiøret i denne bortimot fullutstyrte utgaven er glimrende og har enestående kvalitetsfølelse og presisjon i detaljene.
Har du noen ekstra kroner å kaste på bil, og kan leve med at plassen ikke er like overveldende som i enkelte av de andre, håper vi du sjekker ut disse to bilene. Vi elsker begge!
Link til tester:
Opel Astra
Toyota Avensis
Hyundai i40
Mazda 6
Volkswagen Passat
Renault Talisman
Kia Optima
Skoda Octavia
Ford Mondeo Vignale
Skoda Superb
Mercedes C200
Audi A4 Avant
