Hjem Tester Test: Toyota Avensis Touring Sports 2.0 diesel Premium

Test: Toyota Avensis Touring Sports 2.0 diesel Premium

Tekst og foto: David K Andersen

SUVer, crossovere og stasjonsvogner fra kompaktklassen har lenge spist av mellomklassens marked. Med ny VW Passat og Ford Mondeo fikk imidlertid den tradisjonelle familiebilklassen et oppsving. Toyota vil være med og har gjort en kraftig oppdatering av Avensis – vi har testet.

Helt siden Avensis kom i 1997, har den vært det trygge valget. Omtrent som sin forløper Carina. Med andre generasjon i 2003, kom også et skikkelig løft på innvendig kvalitetsfølelse og komfort. Da hittil sistemann kom i 2009, ble de tidligere kvalitetene beholdt samtidig som designet ble skarpere og mer særpreget.

Årets modell er ikke helt ny, men en kraftig oppdatering av 2009-modellen som for øvrig også hadde et lettere facelift i 2012. Mellomklassen har stadig blitt mindre i Europa de siste årene – kanskje er det derfor Toyota velger denne løsningen framfor en helt ny modell. De beste i klassen i dag er imidlertid svært gode, så det er med spenning vi tar fatt på spørsmålet om nye Avensis henger med.

Modernisert
Utvendig er endringene så betydelige at man nesten kan tro det dreier seg om en helt ny bil. I alle fall sett forfra – der ser den nye versjonen dessuten temmelig hissig ut. LED-lys er på plass og designet, som Toyota kaller tre-dimensjonalt, er tydelig i former, linjer og profiler. Fra siden er et annerledes kanalskjørt det mest merkbare mens det i bakenden igjen er større endringer.

Det er kanskje ikke klassens vakreste eller tøffeste bil vi har mellom hendene, men den ser definitivt moderne ut, og oppfyller dermed også et av de viktigste kravene i forbindelse med oppdateringen.

Under skallet og på innsiden er endringene større enn utvendig. Dashbord og interiør er rett og slett helt nytt. Det er hyggelig sånn utseendemessig, men også nødvendig for å kunne levere informasjonsflyt og utstyr som forventes i dag. Så er også det meste av hva man forventer i en slik stor bil på plass.

På motorsiden er det også nyheter. I tillegg til en 1,8-liters bensinmotor, er to nye dieselmotorer på plass. Begge stammer fra BMW-samarbeidet. Den ene er på 1,6 liter og yter 112 hk, mens den andre, som vi tester her, er en 2-liter på 143 hk. Toyota har også gjort endringer i chassiset med blant annet oppgraderte dempere som er bedre innfestet, andre stabstag, kraftigere fjærer og forbedret styring.

Interiør og plass
Det helnye interiøret i Avensis merkes når jeg setter meg inn. Det er ikke mye felles med utgående modell, dette føles som noe annet. Noe finere.

Treinnleggene faller i smak og drar opp. Det samme gjelder de fleste materialvalg og ikke minst måten det hele er skrudd sammen på. Ting som displayet til klimaanlegget, knappene ved siden av infotainmentskjermen og noen andre detaljer drar det litt ned igjen i forhold til premiumfølelse. Og andre i klassen gir en mer moderne inntrykk. Men totalt sett er vi på pluss – jeg liker meg.

Liker, gjør jeg også instrumentene. Turteller og speedometer er plassert i «bøtter» og er tydelige og stilige både i lys og mørke. Ennå bedre er informasjonsskjermen mellom dem. Enkel å bruke, tydelig og med fin grafikk. Kanskje klassens beste.

Infotainmentsystemet, Toyota Touch 2, imponerer ikke fullt så mye, men fungerer og gjør jobben som det skal. Ergonomien ellers er selvfølgelig upåklagelig og selv om det ikke bugner av smårom og steder hvor man kan legge fra seg ting og tang, holder det fint slik det er. Jeg liker blant annet at telefonen ligger fint foran girstanga.

Forsetene har ekstremt godt ryggstød. Jeg vet ikke helt hva Toyota har gjort her, men det er usedvanlig komfortabelt. Seteputen er det heller ikke noe galt med, men noen vil kanskje si at den er litt kort. Mulighet til å senke setet mer og dra rattet lenger ut hadde vært fint.

Bagasjerommet tar 543 liter. Det er ikke voldsomt. Baksetet er romslig, men noe smalere enn de bredeste.

På veien
Det var flere av oss som kjørte Avensis i testperioden. Jeg kjørte den for det meste, men kollega Vegar hadde den også et par dager, og det ble noen prøveturer på et par andre fra Team Bil og Motorbloggen. Litt overraskende kom alle, uten å ha snakket med hverandre, med samme konklusjon: «For en utrolig trivelig bil – denne liker jeg».

På vanlig BMW-vis er motoren litt brutal i gangen og avgir noen vibrasjoner på tomgang og i lave hastigheter. Oppe i fart er den imidlertid i sitt ess og passer Avensisen perfekt. Kraftfull og rapp betyr uanstrengt kjøring med fartsressurser i reserve.

Den går dessuten oppsiktsvekkende rimelig – jeg trodde først det var noe feil med kjørecomputeren. Men under 0,4 på landeveiskjøring går enkelt om du vil. I byen bikker den ikke 0,6 en gang (høyst uvitenskapelige målinger).

Chassismessig heller den mer mot komfort enn sport. Fjæringskomforten er generelt fin selv om skarpe ujevnheter merkes. Fordi Avensisen ikke føles spesielt sportslig eller innbyr til heftig takling av svinger, kan det være lett å beskrive kjøreegenskapene som middelmådige, men det er å blande sammen to forskjellige ting. Chassiset generer mye veigrep og gir forutsigbare og trygge kjøreegenskaper.

Med forholdsvis lavt støynivå, god sikt og fin avstemming av følelse i pedaler, giring og motorrespons, ender man opp med en komfortabel og lettkjørt bil.

Hvorfor vi liker den så godt, er ikke like enkelt å svare på. Men jeg tror det har å gjøre med at den føles så ærlig. Den forsøker ikke å være mer sportslig enn den er ved å bruke fjærer som er for stive eller programmere falsk motstand i styringen. Ikke heller prøver den spesielt hardt på å fremstå som dyrere eller mer premium enn den er. Dette er bare en rett frem kompetent og ærlig bil uten fjas.

Økonomi og utstyr
Denne 2-liters dieselen er den motoren jeg foretrekker i Avensis. Kraften og det lave forbruket tiltaler. Prisen er imidlertid i grenseland opp mot konkurrentene. Testbilen koster 427 600, og selv om det i seg selv er en grei pris for en toppmodell i mellomklassen, kunne den godt hatt adaptiv cruisekontroll og parkeringssensorer inkludert. Litt flere hestekrefter og kanskje også automat kunne vært med – sistnevnte er ikke tilgjengelig på Avensis med diesel.

1,6 liters dieselen er snaut 30 000 kroner rimeligere. Men den mangler litt krefter. Om økonomi skal telle, ville jeg gått for 1,8 bensin på 147 hk, med mindre årlig kjørelengde er veldig høy. Den kommer dessuten med en ok CVT-automat og er utrolig stillegående. Prisen er godt under 400 000 med alt utstyr.

Konklusjon
Nye Avensis føles ikke like moderne som noen av konkurrentene. Og selv om autobrems og det viktigste av sikkerhets- og komfortutstyr er på plass, mangler den visse detaljer. Plassforholdene er også under press.

Samtidig er det vanskelig å ikke like denne bilen. Den har jo egentlig alt du trenger av utstyr og plass, og som vi allerede har sagt, er det en trivelig og ærlig bil som alle likte å kjøre. Litt uventet scorer den derfor betydelig høyere på «vil ha»-skalaen enn vi trodde på forhånd. Legger du på driftssikkerheten, tryggheten og alt det der, blir det samlede inntrykket riktig så bra.

Data:
R4 diesel turbo på 1995 ccm. 143 hk ved 4000 o/min, 320 Nm ved 1750-2250 o/min, forhjulsdrift, manuell 6-trinns girkasse. MacPherson fjærben foran og doble triangellenker bak. 0-100 km/t på 9,8 sek., toppfart 200 km/t, utslipp 120 g/km, forbruk blandet kjøring (fabrikkstall) 0,46 l/mil. Bagasjerom 543 liter. Lengde 4820mm, bredde 1810mm, høyde 1480mm. Egenvekt 1565 kg, tilhengervekt 1800 kg.