Hjem Prøvekjøring Prøvekjøring: Kia Optima Sportswagon og Kia Optima PHEV

Prøvekjøring: Kia Optima Sportswagon og Kia Optima PHEV

Tekst og foto: David K Andersen

Kias mellomklassebil Optima kom i ny versjon i fjor høst,
men har kun vært tilgjengelig som sedan. Nå kommer endelig stasjonsvogna, og
samtidig en ladbar hybrid. Vi har prøvekjørt begge.
For å ta det først som sist: Nei, du får ikke stasjonsvogna som ladehybrid, den kommer til neste år. Bilene vi har kjørt her er derfor
stasjonsvogn med dieselmotor og ladehybrid som sedan.
Dette flotte segmentet, med biler som Mondeo, Passat,
Insignia, Talisman og mange flere, har i mange år tapt terreng mot SUVer og
crossovere. Jeg synes det er synd, dette er som sagt flotte biler som nesten
uten unntak byr på både mer plass, bedre kjøreegenskaper og mer komfort en
tilsvarende SUVer. Stiligere er de også. Nå ser det imidlertid ut som om klassen har stabilisert seg. Kan vi håpe på en opptur også? Kanskje kan Optima bidra?
Sportswagon
For halvannet år siden viste Kia konseptbilen Sportspace.
Følger du litt med, tipper jeg du husker den. Den fete stasjonsvogna vakte
nemlig oppsikt og entusiasme hos mange. Rent design, lav og bred – bilen så
oppsiktsvekkende bra ut og alle var vel enige om at denne, den vil vi ha.
Og nå er den her. Mer enn ønskelig forsvunnet
på veien fra konsept til virkelighet. De fete skjermbredderne og enorme hjulene
er erstattet med en bilside av den mer konvensjonelle typen. Det samme gjelder
en del detaljer. Optima Sportswagon er ikke like ren i designet og ikke minst
virker den smalere og høyere.
Men sånn må det kanskje være og antakelig er det en
urettferdig sammenligning. For settes Sportswagon opp mot konkurrentene i stedet
for konseptbilen, kommer den langt bedre ut.
Signaturlinjen i de bakerste
sidevinduene er beholdt og etablerer en egen identitet for Optima. Videre er
det slik at bilen allerede i sedanutgave er en av de mer vellykkede på markedet
designmessig, og den biten er naturligvis tatt med videre til stasjonsvogna.
Brukervennlig
Innvendig møter jeg i denne GT-Line utgaven først og fremst
et tykt og sportslig ratt med røde sømmer i skinnet og seter utført i det
samme. 
Nettopp setene oppleves som ett av bilens fremste punkter. De er minst
like gode å sitte i som de er å se på. Stoppingen føles påkostet og sidestøtten
byr på perfekt kombinasjon av komfort og sport. Dessuten har de meget
velfungerende ventilasjon.
Helt ned på gulvet som i en Audi eller BMW, kommer du ikke,
men de kan justeres lavt nok til at jeg føler meg som en del av bilen – at jeg
sitter «i» bilen og ikke «på» den. Sikten forover og til siden er forresten
eksemplarisk fra førerplass.
Resten av inventaret er en forsiktig utvikling av hva vi har
blitt kjent med fra Kia de senere årene. Bra – Kia byr som vi har sagt flere
ganger før på bilverdenens kanskje enkleste og mest lettfattelige
førermiljø. Alt er logisk, lett å finne og lett å lese.
Beskrivelsen gjelder også infotainmentsystemet som nå også
har Apple Carplay og Android Auto. Skjermen er på 7 tommer i de rimelige versjonene og på 8 i de mer påkostede. Harman/kardon leverer lyd via 490 watt
forsterker og 8 høyttalere.
Interiøret virker svært godt sammenskrudd, solid og klart
for lang tids bruk. Kvalitetsfølelsen er generelt god, men mangler noe for å
matche de beste i klassen – visse steder finner du hardplast noe lenger opp enn
ønskelig og jeg kunne gjerne vært foruten liksom-sømmen i panelet tvers over
dashbordet. Den drar mer ned enn opp og den trengs ikke da selve materialet i
panelet er påkostet i utgangspunktet.
Baksetet er en annen styrke ved Optima, benplassen er nesten
sløsende og selve setet er ett av de bedre du kan sitte i. Det kommer
naturligvis med varme også.
Med 552 liters bagasjerom plasserer den seg fint i klassen
og rommet er både velutstyrt når det kommer til praktiske løsninger, og det har fin utforming.
Skarpere på veien
Kia snakker mye om kjøreegenskapene under lanseringen og
uten at jeg hadde mulighet til å teste bilen veldig mye på grensen gjennom svingete
partier, er det liten tvil om at vi snakker betydelig oppgradering sammenlignet
med forrige Optima vi testet tilbake i 2014.
De amerikanske tendensene, som riktignok delvis falt i smak
komfortmessig i den gamle, er borte her. Optima er stram på veien med direkte
følelse og evne til å takle svingete veier på en måte som gjør det morsomt.
Styringens elektriske servoassistanse er flyttet fra
rattstammen og ned på tannstanga for bedre følelse. Det virker sammenlignet med
tidligere Kia-modeller, men betyr ikke dermed at Sportswagon har den beste
styringa.
Via en kjøreprogramvelger som påvirker gassrespons, gir,
motstand i servoen og dempere, kan du velge mellom normal, sport og eco. Ved
denne første prøvekjøringen oppfattet jeg bilen som best i normal-modus selv
ved aktiv kjøring, men vi skal kikke nærmere på dette når vi etter hvert skal
teste bilen i Norge.
Fjæringskomforten er fin på god vei, men kanskje i stiveste
laget på dårlig. Med bra støydemping, flotte seter og mye plass og utstyr, vil
nok likevel komfort være ett av høydepunktene ved bilen.
Oppgradert diesel
1,7-literen vi kjenner fra tidligere er betydelig
oppgradert, blant annet med høyere trykk i commonrailen og spesielle
stempelfjærer. Resultatet av dette og flere andre forbedrede punkter, fjerner
den forrige versjonens ulemper i forhold til støy og vibrasjoner. Samme komfort
som en bensinmotor leveres naturligvis ikke, men jeg synes ikke lenger det er
en ulempe å velge diesel i bilen på grunn av dette.
Med 141 hestekrefter og 340 Newtonmeter kjennes Sportswagon
greit nok motorisert. Styrken ligger i mellomregisteret og opp mot effekttoppen på
4 000 omdreininger. 11,1 sekunder til 100 km/t er ikke all verden, men
burde holde for de fleste. Kia kunne forresten fortelle at en kraftigere
dieselmotor ligger i planene, men at den mest sannsynlig ikke dukker opp i
denne generasjonen.
Dobbeltclutchautomaten med 7 gir er utviklet og produsert av
Kia selv. Om noe, virker den i Optima enda bedre optimalisert og kalibrert enn
tidligere og leverer imponerende raske og sømløse girskift. Gasspedalen er
dessuten fint samkjørt med den automatiske clutchbruken, så her får du
en lettkjørt og velavveid opplevelse.
Den oppladbare
Plugin Hybrid Electric Vehicle, om du skulle lure på
bokstavene, er ladehybriden. På grunn av svært gunstig avgiftslegging av denne
type drivlinjer i Norge, har de ikke uventet tatt helt av på
registreringsstatistikken så langt i år.
Selv om du må vente en stund til før du får stasjonsvogna
med dette oppsettet, er det liten tvil om at Kia har greie på elektrisk drift.
Nøkkeltallet for Optima er 54 kilometer. Det er tallet bilen skal kunne kjøre
på bare batteri, den danker dermed ut det meste av konkurrenter.
En enkel test under prøvekjøringen viser attpåtil at Kia
virker til å ha oppgitt en rimelig realistisk rekkevidde. Etter 35 kilometer på
bare strøm, hadde vi fortsatt igjen 17 på displayet. Det må sies å være svært
imponerende når man vet hvor raskt rekkevidden raser på en del av
konkurrentene.
En rekke punkter er endret for å oppnå de gode resultatene når du sammenligner med de rene diesel- eller bensinversjonene. Blant annet har grillen automatiske klaffer – den åpner og lukker dem kontinuerlig for å
avhjelpe både luftmotstand og bensinmotorens virkningsgrad. Med Cd-verdi på bare
0,25, glir bilen lett.
Vellykket integrering
Imponerende er det også å kjøre Optima på strøm. Den er både
stille og byr på nokså bra akselerasjon uten at bensinmotoren kjører i gang. Gassresponsen er godt kalibrert og bilen konsekvent og enkel å kjøre.

Via et stort ecometer i instrumentpanelet foran deg og en
rekke ulike visningsformer i infotainmentsystemet, er det enkelt å følge med på
hvordan systemet jobber, og du kommer til å synes det er moro å forsøke å kjøre
med lavest mulig forbruk.
De gangene bensinmotoren er med på moroa, kobles den sømløst av og på, og den gjør lite ut av seg støymessig. Med klampen i bunn derimot, høres 2-literen på 156 hestekrefter desto bedre, men så går det nokså godt også. 
Systemeffekt er 205 hestekrefter og 375 Nm og sørger for at PHEV nå 100 km/t på fine 9,4 sekunder. Det er spesielt i ett bestemt turtallsområde hvor bensinmotor, elmotor og automatkasse (konvensjonell 6-trinnsautomat) kommer sammen og gir skikkelig bra skyv. 
Ulempen med denne ladbare versjonen er egentlig ikke at den er en sedan, den er at bagasjerommet er redusert til 307 liter. Dermed begrenses kanskje bruksområdet for noen. Baksetet er like glimrende som i Sportswagon.
Hverken priser eller utstyrsversjoner er klare ennå. Bilene vil bli lansert i Norge i november, vi kommer tilbake så snart vi får mer info.
Konklusjon
Selv om denne nye Optimaen som kom i fjor høst nesten er vanskelig å skille fra den gamle utenfra, er forskjellene store i praksis. Den nye bilen er mye mer «europeisk» med bedre kjøreegenskaper og mye bedre drivlinjer.
Etter en ørliten skuffelse over at Sportswagon ikke er like ekstrem i utseendet som konseptbilen den er inspirert av, må vi innrømme at utseendet sitter fint. Dette er Kias første virkelige forsøk med stasjonsvogn i denne klassen og de kommer fra det med mange pluss i margen.
Av de to bilene vi har her, liker jeg ladehybriden best. Teknologien er særdeles velsmurt og resultatet er en bil som virker gjennomført. Som ladehybrid, er antakelig dette den beste bilen du kan kjøpe. 
Om Kia får til riktige priser på disse bilene, bør de tiltale mange. De bør absolutt bidra til vekst i mellomklassen!

Data
Kia Optima Sportswagon 1,7 CRDi:
R4 diesel med turbo, 1 685 ccm, 141 hk ved 4 000 o/min, 340 Nm ved 1 750-2 500 o/min. Forhjulsdrift, dobbeltclutchautomat med 7 gir. Lengde 4 855 mm, bredde 1 860 mm, høyde 1 460 mm, akselavstand 2 805 mm. Egenvekt 1 560 kg. Bagasjerom 552 liter. 0-100 km/t 11,1 sekunder, topphastighet 200 km/t. Forbruk blandet kjøring 0,46 liter pr mil, utslipp CO2 120 g/km.


Kia Optima PHEV:
R4 bensinmotor uten turbo, 1 999 ccm, 156 hk ved 6 000 o/min, 189 Nm ved 5 000 o/min. Elmotor 67 hk og 205 Nm. Systemeffekt 205 hk ved 6 000 o/min og 375 Nm ved 2 300 o/min. Batteri: 9,8 kWt. Forhjulsdrift og converterautomat med 6 gir. Lengde 4 855 mm, bredde 1 860 mm, høyde 1 465 mm, akselavstand 2 805 mm. Egenvekt 1 705 kg. Bagasjerom 307 liter. 0-100 km/t 9,4 sekunder, topphastighet 192 km/t. Forbruk blandet kjøring 0,16 liter pr mil, utslipp CO2 37 g/km.