Tekst og foto: David K Andersen

Både vi og de fleste andre som har testet nye Astra har allerede kåret den til en av de beste i klassen. Den er generelt bra på det meste, velutstyrt og har attraktiv pris. Men i Norge er det stasjonsvogn som gjelder – vi fikk teste en av de første i landet og har kjørt 120 mil med bilen Opel regner med to tredjedeler av Astralkjøperne vil velge.

Totalen – det er den som dytter Astra til toppen av kompaktklassen for tiden, ikke enkeltprestasjoner. Bilen er ganske enkelt gjennomført bra på det aller meste og mangler de store svakhetene. I tillegg slenger Opel inn masse utstyr uten å ta all verden betalt for det.

Ta testbilen. Den har en dieselmotor på 136 hestekrefter og automatgir. Utstyrsnivået er Premium, altså det høyeste og det som gir mest stæsj for pengene. Ting som skinnseter, LED Matrix-lys, 8-toms moderne infotainment med navi og 6 høyttalere, automatisk lukeparkering, ryggekamera, nøkkelløs tilgang og start, innfellbare speil, stemningsbelysning, autobrems og andre aktive sikkerhetssystemer, varme i ratt, kjøling i seter og masse annet er med. Det er brukt noen få tusen kroner ekstra på 16-veis elektrisk justerbare seter med massasje, 18-toms alufelger og metallic-lakk. Likevel koster ikke bilen mer enn 346 800 kroner. Det er mye for pengene.

Og nordmenn ser ut til begynne å få opp øynene – stadig flere kjøper denne bilen. Så – hva er det de får? Vel, det vet vi strengt tatt en hel del om fra før. Vi testet kombien med samme drivlinje i fjor høst, og kollega Vegar her på bloggen var på lanseringen av Sports Tourer i mars. Det vi har gjort nå er derfor to to ting. Vi brukte den til å kjøre et lite flyttelass med, stasjonsvogn som den er, og vi tok den med på Vålerbanen for sjekke kjøreegenskapene. Sistnevnte er muligens ikke like relevant, men har man muligheten, er det en fin måte å lære mer om kjøreegenskapene.

Stasjonsvogn
Opel har valgt å gjøre ganske mye ut av designet på bakre part. Jeg skjønner tanken; du har en kompaktbil som har truffet blink, og så vil du følge opp med stasjonsvognutgaven. Trikset man bruker er å la øvre vinduslinje falle tidligere enn taklinjen. Det funker på en del biler, men det er sjelden å se det dratt så langt som her. Fra visse vinkler virker det, fra andre er jeg litt skeptisk. At hele bilens bakpart for øvrig virker litt høy, gjør ikke designet noen tjenester i mine øyne. Sports Tourer skiller seg ut, ser moderne og fin ut – selv foretrekker jeg kombi-versjonen når det kommer til utseende.

Bakluka åpnes automatisk ved å vifte med foten under støtfangeren. Eller rettere sagt; du stikker foten inn under bakfangeren litt til høyre for midten – vifting andre steder fører lite med seg annet enn at det ser fryktlig dumt ut. Lettvint er det definitivt, og luken kan også lukkes på den måten.

Innenfor skjuler et stort lasterom seg. 540 liter (+40 sammenliknet med utgående modell) er ikke størst i klassen, men stort nok. Og som alltid er utformingen viktigere enn 50 liter hit eller dit. På det punktet scorer Astra høyt – lasterommet er tilnærmet firkantet med helt rette sidevegger. Det finnes også skinner med kroker hvor handleposer kan henges, eller hvor surrestropper for lasten kan festes. Frakting av flyttekasser, småmøblement og malerier i ulikt format gikk som en lek.

Fellingen av baksetet skjer med knapper i bagasjerommet og gulvet blir helt flatt. Maks lastevolum er 1630 liter. Skal den kritiseres for noe, må det være at reservehjulsbrønnen, som ikke brukes, kanskje kunne vært innredet med et eget rom til småting. Baksetet er for øvrig godt å sitte i og har god plass til både hode og ben.

Det finnes greit utvalg steder å legge fra seg ting på i kupéen, du har blant annet store lommer i dørene og ganske bra plass under midtarmelenet. Koppholderne er dessuten av typen som faktisk holder kopper og flasker på plass. Jeg savner imidlertid et rom foran eller bak girspaken hvor mobilen kan ligge. Astra har en festeanordning til telefon, men av erfaring blir sjeldent tid prioritert tid til å bruke den.

Ellers er Sports Tourer på bra nivå innvendig. Materialene er av god kvalitet og godt satt sammen, ergonomien meget bra, sittestillingen fleksibel og setene fantastiske.

Jeg gir også Astra ekstra pluss for infotainmentsystemet. I starten kan det kanskje være noe uoversiktlig (mye informasjon på skjermen), men du lærer fort. Og etter det, setter du pris på lynrask respons på kommandoer og masse nyttig informasjon tilgjengelig. Med Apple Carplay, blir det en drøm å bruke. Det hele føles veldig moderne og gjennomtenkt.

Gjennomført
På veien merkes ikke så stor forskjell mot kombiutgaven. Største ankepunkt er dekkstøy bakfra. Det roes imidlertid noe ned ved å dra for bagasjeromstrekket. Ellers er komforten jevnt over bra. Den er temmelig stivt oppsatt, men tar likevel unna ujevnheter greit – litt sånn typisk tysk.

Girkassen er kanskje ikke den mest moderne – vi snakker vanlig 6-trinnsautomat. Samspillet mellom motor og gir er imidlertid veldig bra. Den oppfører seg ganske forskjellig fra eksempelvis en Golf med DSG, og minner ikke så rent lite om en Mercedes med dieselmotor og automat. Det er noe med responsen i gasspedalen og mykheten i girskiftene som vitner om at noen har brukt veldig mange timer på å få dette til å funke optimalt sammen.

Motorens 136 hestekrefter og 320 Nm passer perfekt i denne klassen og gir passe skyv og følelse av litt ekstra krefter i bakhånd. Du hører det er en diesel, men jeg opplever det ikke som plagsomt. Forbruket imponerte – den brukte 0,51 i snitt over 125 mil med all slags kjøring. Full pupp på bane inkludert (frem til det var snittet på 0,48).

Denne gangen var vi heldige og fikk muligheten til en del runder på Vålerbanen. Ikke den mest aktuelle vogna for den slags, men Astra har rykte på seg for å være en kjøreglad bil, så det var fint å teste ut hvordan den oppførte seg på grensen.

Styringen er presis, fint vektet og gjorde det enkelt å styre inn riktig for å holde de optimale linjene. Diesel og automat er absolutt ikke riktig på bane, spesielt ikke denne type automat hvor ting skjer en stund etter du har bedt om det. På den annen side viste virkelig Astraen kompetanse på svingkjøring i full fart.

Den er ikke spesielt logrete med baken, så du kan stole på at den sitter i høyhastighets-svinger. Og den gjør det uten å understyre nevneverdig. Fjæringen holder dessuten krengingen på et minimum og 18-tomsdekkene fra Continental satt som støpt uten å flekse for mye sideveis slik gatedekk ofte gjør på bane. Også bremsene holdt noen runder før varmen gjorde seg bemerket i pedalen (sjeldent). Dermed overrasket Sports Tourer med å særdeles effektiv og rask rundt svingene. Den var til og med ganske morsom å jage rundt banen.

Skal du ha det moro, er det først og fremst 1,4 turbo bensin på 150 hk i kombinasjon med manuell girkasse som gjelder, men du får det til med diesel og automat også.

Konklusjon
Som stasjonsvogn leverer Astra som forventet. Du ofrer etter min mening noe av design-fordelen kombiutgaven har mot konkurrentene, men du får naturligvis igjen på det praktiske. Og for nordmenn flest ser det ut til å være det som teller, så da er det bra for Astra at den fikser stasjonsvognbiten med glans.

I denne testen var det imidlertid kjøreegenskapene som imponerte meg mest. Men det kan jo ha noe å gjøre med at jeg stort sett bare flytter på meg selv og en Pepsi Max når jeg kjører bil. Uansett hadde jeg ventet at en kompakt stasjonsvogn som dette ville gå på en smell på bane. Istedet imponerte den.

Astra er som før sagt bra på alt og dårlig på veldig lite. Og igjen er det hva du får for pengene som dytter den litt foran de fleste i klassen.

Data:
Opel Astra Sports Tourer koster fra 244 900 kroner. Testbilen er en fullutstyrt diesel automat og koster 329 900 (Alle astra koster 10 000 ekstra som stasjonsvogn). I tillegg har den 16-veis elektrisk justerbart førersete med massasje til 4 000 kroner, 18-toms Twister Tec Grei alufelger til 5 000 Metallic Pearl lakk til 1 500 og Flex organizer pakke til 1 900. 346 800 er totalprisen.


Motor R4 diesel 1598 cm3, 136 hk mellom 3500 og 4000 o/min, 320 Nm mellom 2000 og 2250 o/min. 0-100 km/t på 10,1 sekunder, toppfart  200 km/t. Forbruk blandet kjøring 0,46 liter pr mil, utslipp CO2 122 g/km. Lengde 4702 mm, bredde 1809 mm, høyde 1871 mm. Egenvekt 1350 kg, tilhengervekt 1500 kg. Bagasjerom, 540 liter.