Test: Ford Explorer

Mål i plass, hestekrefter eller utstyr: Nye Ford Explorer har alt. Men kan en amerikansk SUV konkurrere med de beste – bare fordi den er ladbar?

Tekst og foto: David K Andersen

Det er halvannet år siden vi skrev om nye Explorer for første gang. Da hadde den nettopp blitt vist i USA, og vi hadde hørt rykter om at den skulle komme som plug-in hybrid.

Vår antagelse om at den isåfall ville komme til Norge, slo til: Nå har vi bilen på test for første gang.

Mange kjenner selvfølgelig Ford Explorer. Dette var faktisk verdens første folke-SUV da den kom i 1990. Ikke i Europa, hvor den var stor og dyr, men i hjemlandet. På det tidspunktet fantes hverken begrepet SUV, eller noen form for tanke om at denne biltypen 30 år senere skulle være den alle ville ha – og nesten like mange kjøpte. Også i Europa.

I Norge ble Explorer solgt mellom 1994 og 98. Men den var dyr, og måtte gi tapt. Mange vil imidlertid kjenne storebrødrene Expedition og Excursion, som ble lastebilregistrert her i landet tiåret etter, og var nokså populære. Bare førstnevnte eksisterer for øvrig fortsatt i hjemlandet.

Men vi lar historien være. Hva er det vi ser på her?

Drøye 10 cm lengre enn voksne SUVer som BMW X5, Mercedes GLE og Volvo XC90, er Explorer en seriøst voksen type.

Ikke bare er den mer enn 5 meter lang, den er høy og bred også. Når du skal ta billett i parkeringshuset, er det ikke store klaringen mellom hvert sidespeil. Selv om det delvis har å gjøre med at også speilene er veldig store – som er bra – du har betydelig bedre oversikt bakover her enn i andre biler.

Å sitte bak rattet gir ikke så rent lite følelse av amerikansk bil. Du må klatre en anelse opp for å komme inn, og vel på plass skuer du utover et digert panser. Selv liker jeg både store biler og amerikanske biler, og trives. Dette føles skikkelig bra.

Det hjelper selvfølgelig med store og komfortable seter, som faktisk også har tilstrekkelig sidestøtte, og elektrisk justering av alt – også rattet. Siden biler som dette kjøres av alt fra småbarnsmødre til direktører, kan du justere deg inn perfekt enten du er kort eller lang, smal eller bred.

Setene er for øvrig utstyrt med både varme og kjøling, for ikke å snakke om svært velfungerende massasje i både seteputen og ryggstødet. Det er uvanlig, men røper samtidig utstyrsnivået i bilen.

Den kommer nemlig bare med alt. Du kan velge ST-Line som vi har her til 887 500, eller Platinum for et påslag på 15 000 kroner. Men begge har alt, det er nesten bare utvendig styling og innvendige detaljer som skiller. Metallic lakk og tilhengerfeste er eneste opsjoner på Explorer.

Som forsterker den amerikanske følelsen. Du vil jo gjerne ha mye utstyr i en sånn type bil. For å nevne noe, snakker vi varme i for- og bakseter, ratt og frontrute, B&O lydanlegg med 1 000 Watt og 14 høyttalere, spyler på kameraene foran og bak, panorama åpningsbart glasstak, tre-sone klima med egne vifter for baksetene, elektrisk opp/nedfellbar tredjerad, heldigitale informasjonsflater og masse annet.

Appropos heldigitale informasjonsflater, er ikke valgmulighetene og funksjonene her like omfattende som hos en del andre, men instrumenteringen er lettlest og enkel å justere eller velge i menyer på. Jeg liker også den stående skjermen med intuitivt grensesnitt som gjør det mulig å ha to ulike informasjonskilder opp samtidig. Den er imidlertid en anelse treg i responsen.

Og utseendet da. Det er også veldig amerikansk. For dette er en tøff bil. Stor, høy og bred front, store hjul og skjermbreddere, fire eksosutslipp bak, og ikke minst karakteristisk design langs sidene.

De aller fleste som ser Explorer synes dette både er stilig og spennende. Det er ikke noe juks – ingen forhøyet personbil, crossover eller wannabe-SUV. Dette er the real deal.

Når du begynner å kjøre, skjer det imidlertid noe litt rart.

For selv om den føles veldig amerikansk på en rekke områder, er den ikke sånn å kjøre. Styringen er fint vektet, presis og kjapp – omtrent som på en europeisk Ford.

Og du må gjerne ta i langs svingete veier. Til tross for 2,5 tonn egenvekt, betydelig høyde og rimelig høy profil på dekkene. Og uten hverken luftfjæring eller adaptive dempere, kjører den store bilen forbløffende bra.

Det hverken krenger eller lener seg spesielt i svingene, i alle fall så lenge du lar være å utfordre grensene. Følingen med veien er fin, og så er den superlettkjørt. Lett å plassere presist i veibanen, lett å se godt ut av, ja til og med enkel å manøvrere på parkeringsplassen.

Fjæringskomforten er også god, om enn ikke i luftfjæringsland. Og så er den selvfølgelig stillegående enten du sitter foran eller bak.

Hva skjedde her? Har noen av de beryktede europeiske chassis-ingenørene fra Ford Europa flyttet til Detroit? De folka som til vanlig sørger for at Fiestaer og Focuser både er de mest kjøreglade og blant dem med best komfort i sine segmenter?

Svaret på det har jeg ikke, men kikker vi under skallet, er det ikke mye som minner om typisk amerikansk SUV. Bilen har selvbærende karosseri og avansert uavhengig hjuloppheng i alle hjørner. Ingen ramme eller stive akslinger.

Utvilsomt et godt utgangspunkt, men fortsatt imponerende godt satt opp. Explorer kjører rett og slett bedre enn en lang rekke mindre og lettere SUVer vi har testet. Så la ikke størrelsen og den amerikanske stilen lure deg.

Stor bil – store krefter

Unna går det også. En 3-liters V6 bensinmotor med turbo leverer 357 hestekrefter og 555 Nm i dreiemoment. Mellom den og 10-trinns-automaten, sitter en elmotor på 100 hester og 270 Nm. Systemeffekten er på hele 457 hestekrefter og svimlende 825 Nm.

Firehjulsdrift er selvfølgelig standard og av mekanisk type, hvor kreftene sendes ut gjennom en fordelingskasse montert bak girkassen. Til vanlig sendes kreftene bakover, men firehjulsdriften er helt automatisk, og tilpasser seg forholdene av seg selv.

Eller basert på hvilket av de 7 ulike kjøreprogrammene du er i. De er ikke først og fremst fokusert i spekteret sport – komfort som på de fleste andre biler, selv om Sport er et av dem, men basert på hva slags forhold du kjører under (glatt, terreng, dyp snø og sand, normal, sport, eco og tauing).

Batteripakken på 13,6 kWt er liten sammenlignet med siste versjoner av BMW X5 og Mercedes GLE, men skal gi rekkevidde på 42 km målt i henhold til WLTP-metoden.

Som er vel og bra, men enda bedre er det at Exploreren gikk 44,7 km når jeg testet i vår faste løype (28 varmegrader). Her vil du kunne gjøre unna mye av den daglige kjøringen helt elektrisk.

Som er viktig, for når bensinmotoren starter, er den ikke like økonomisk fornuftig. Her tar mye hestekrefter og høy vekt sitt, og selv om motoren takket være 10 gir alltid vil jobbe på lavt turtall, går den gjerne på mellom 0,9 og 1 liter per mil når batteriet er tomt.

På en 15 mil lang tur som startet med fulladet batteri, ville den ha 0,67 liter per mil totalt. Det er absolutt til å leve med.

MER LADBAR FORD-SUV? VI HAR TESTET NYE KUGA PLUG-IN HYBRID!

Seks istedet for fire sylindre, og masse hestekrefter, sørger selvfølgelig både for massive fartsressurser og raffinert og vibrasjonsfri gange.

0-100 km/t tas på bare 6 sekunder, og bilen topper 230 km/t. Du har alltid mer enn nok krefter i bakhånd, som selvfølgelig bidrar til god følelse selv om du ikke bruker alle.

Ved maksimalt pådrag skjer akselerasjonen dessuten akkompagnert av fin motorsang. I den grad den klarer å overdøve lyden fra det fantastiske Bang & Olufsen-anlegget.

Det er imidlertid litt å plukke på også – hva drivlinjen angår. Gassresponsen ved igangsetting krever tilvenning, den er veldig brå. Du kan også merke innkoblingen av bensinmotoren tydeligere enn i en del andre hybrider.

Girkassen, som sammen med bensinmotoren under vanlig kjøring ikke gjør seg bemerket annet enn ved at den noen ganger rykker litt, og ellers fungerer optimalt, er ikke nødvendigvis alltid helt med på notene når du kjører hardere. Her er tyskerne bedre.

Vi må likevel konkludere med at drivlinjen er vellykket. Rekkevidden er svært god med tanke på batterikapasiteten, den er raffinert og kraftfull, og det aller meste av tiden en ren glede å håndtere.

Du kan forresten velge 4 ulike modus for den, via en egen knapp, og i tillegg til de 7 andre: EV Nå, EV Senere, EV Lading og EV Auto. I praksis er det første og siste det du bruker. Eventuelt lar du den bare selv bestemme.

7 seter

Den ekstra lengden Explorer byr på kommer godt med innvendig. Om 7 seter er viktig for deg. Eller ekstra god bagasjeplass.

De to bakerste sitteplassene felles opp og ned separat eller sammen via et knappepanel i bagasjerommet. Tilgangen er forholdsvis enkel med et håndtak på yttersetene på andre rad, hvor du feller ryggen delvis samtidig som setet skyves forover.

1 av 8

Vel på plass helt bakerst, er setet montert nesten helt på gulvet, så knevinkelen er veldig skarp. Men plass er det overraskende godt med. Både til ben og hode. Spesielt dersom de som sitter på andre rad trekker de justerbare setene sine litt forover. Som ikke er noe problem for dem, siden det er et hav av plass der uansett.

Og skal du sitte der lenge, og er voksen, er det definitivt stedet å være. Også ryggstødet er justerbart, så komforten er svært høy. Godt med strømuttak, inkludert vanlig stikkontakt, er dessuten et stort pluss. Det er også det greit med steder å legge fra seg ting på, og dørene har integrert solgardin.

Hva bagasjeplassen gjelder, sørger karosseriets firkantede form for ekstremt stor kapasitet om du legger ned alle baksetene. Hele 2 271 liter får du inn. Også med maksimalt 5 personer i bilen, er bagasjeplassen gigantisk. Litermålet er 635 liter, men det er før du begynner å laste i høyden. Og der er det plass til mye.

Med alle seter i bruk, tar det bakerste rommet 330 liter. Det tilsvarer omtrent en småbil som Fiesta om du vil ha et bilde. Ikke nok til full oppakning for 7 personer, men bra til 7-seters SUV å være. Skal du ha mer plass med mye folk i bilen, er du nødt til å gå over på varebilbasert flerbruksbil.

Pluss for plass til ladekabel i et eget rom helt bakerst under gulvet, men minus for bagasjeromstrekket som både er tungvint å ta ut og inn, og ikke har fast lagrinsplass når det ikke brukes.

Konklusjon

På størrelse, plass, drivlinje og utstyr, konkurrerer Explorer med en svært kompetent gjeng premium-SUVer. Den føles imidlertid veldig forskjellig, og det er ikke bare fordi den ikke når opp på materialvalg og kvalitetsfølelse i interiøret. Totalfølelsen skiller vesentlig når du sitter bak rattet, men det er ikke negativt ment – kombinasjonen av amerikansk preg på enkelte ting, og de langt mer europeiske kjøreegenskapene, gjør sammen med de voldsomme kreftene dette til en svært vellykket bil etter vår mening. Legg til overraskende fin rekkevidde tross begrenset batteristørrelse, de fantastiske plassforholdene og en prislapp opp mot 200 000 kroner lavere, og Explorer kan i høyeste grad konkurrere med de beste.

Galleri:

1 av 24

Data: