Test: Skoda Octavia stv 150 TDI 4×4 DSG

Diesel, stasjonsvogn, firehjulsdrift og automat: Gårdagens familiedrøm, men den er her fortsatt. Hvordan står nye Skoda Octavia med favoritt-spec seg?

Tekst og foto: David K Andersen

Da jeg begynte å skrive om bil, for 10 år siden, var nøkkelen til suksess i Norge å ha en firehjulsdreven stasjonsvogn med dieselmotor og automat i modellprogrammet. Det var nemlig det, eller en kompakt-SUV med samme drivlinje, «alle» nordmenn ville ha.

Faktisk dreide ganske mye seg om akkurat dette, langt fra alle kunne stille med nettopp den kombinasjonen.

Men Skoda hadde ting i orden. Med komplett drivlinje-utvalg fra familiefar Volkswagen Group tilgjengelig, god plass, smarte detaljer og ikke minst attraktiv pris, har Skoda Octavia stasjonsvogn vært en megasuksess i Norge.

Og er det egentlig fortsatt, for selv om elbilene har kapret nybil-salget, vedder jeg en hundrings på at hvis du akkurat nå jakter på den første bilen til å frakte din unge familie i, er du på Finn.no og kikker på pent brukt Skoda Octavia stasjonsvogn.

Bilens standing bekreftes også av at den er en av ytterst få nye dieselbiler i kompakt-segmentet som det fortsatt har blitt solgt noe av på nybil-siden.

Så hva er egentlig en Skoda Octavia i dag?

Den er i alle fall ny, eller nesten ny. Dagens Octavia kom på markedet i midten av 2020, og er den fjerde generasjonen siden modellserien ble lansert i 2004.

Som før, dreier det seg om en bil i kompaktsegmentet, hvor konkurrentene heter Volkswagen Golf, Opel Astra, Ford Focus eller for eksempel Toyota Corolla. Med lengde på snaue 4,7 meter, er den 2-5 cm lengre enn konkurrentene nevnt over, men vi snakker i praksis omtrent akkurat det samme.

I Norge er den imidlertid mer eller mindre alene. I alle fall med dieselmotor og firehjulsdrift. Konkurrentene har enten sluttet å tilby, eller sluttet å importere de versjonene til Norge. I stedet preges segmentet av Toyota med fullhybridløsning og forhjulsdrift, eller plug-in hybrid-utgaver som de to helt nye bilene Opel Astra og Peugeot 308.

Skoda har også ladbar variant, Octavia iV har 204 hestekrefter og startet rett under 450 000 kroner. Men den er bare forhjulsdreven, og nå er den ute av prislisten (for modellår 2023).

Firehjulsdrift betinger diesel, og du kan velge mellom 2-litere på 150 eller 200 hestekrefter. Der kommer vår testbil inn, det er en fint utstyrt Style med 150 hester, til 575 400 kroner.

Octavia kommer også i offroad-stylet Scout-versjon (også borte fra prislisten for 2023), og som RS der det sportslige står i sentrum. Sistnevnte kommer med 200-dieselen.

Neste spørsmål: Hvordan er den?

Befriende, om det er lov å si. Ikke bare fordi det lyser mer enn 1000 km rekkevidde i displayet foran deg etter at du har fylt tanken.

Men for å ta det først, så gir fortsatt en bil med sparsommelig diesel under panseret merkbart større frihetsfølelse enn en moderne elbil. Selv om elbilen måtte ha 600 km rekkevidde.

Litt fordi du vet at når det først er tomt for energi, så er det enkelt og kjapt (om enn kostbart) å fylle opp tanken igjen.

Men kanskje mest fordi du ikke trenger å tenke på lading, og fordi det spiller ganske liten rolle om bilen er tom eller full av folk, om det er noe på taket eller ikke, om det er mange oppoverbakker eller ikke, om du skal kjøre motorvei eller ikke, om du har tilhenger eller ikke, om det kaldt eller varmt, regner eller er sol, medvind eller motvind.

Bare kjør.

Følelsen underbygges av to ting. Først forbruket, den klarte seg med 0,43 liter pr mil i testperioden. Med dieselprisen nede under 20 kroner literen samtidig, var det slett ikke krisedyrt å kjøre en uke med denne bilen.

Det andre er kreftene og fraværet av støy fra motoren. 8,6 sekunder til 100 km/t er ikke mye å skryte av mot dagens elbiler, men det er kvikt til en kompakt diesel-stasjonsvogn å være. Men egentlig er ikke det poenget.

Det er kreftene du hele tiden har tilgjengelig, som spiller noen rolle, og de er der alltid. Enten du skal kjøre forbi i forholdvis høy hastighet og gjerne vil ha litt sprut også når det begynner å gå fort, eller bilen er fullastet samtidig som du har noe på kroken. Tilhengervekten er for ordens skyld utrolige 2 tonn.

Motoren er dessuten svært godt dempet på både støy og vibrasjoner. Selv ved lave hastigheter gjør den lite ut av seg, og kunne like gjerne vært en stillegående bensinmotor, eller rent av elektrisk.

Ikke fullt så bra, er responsen i gasspedalen fra stillestående eller ved veldig lave hastigheter. Du trykker litt uten at noe skjer, så trykker du litt til, fortsatt mer eller mindre uten reaksjon, og så trykker du pedalen enda mer ned, og plutselig skyter den avgårde. Jeg er vant å kjøre mange biler, både gamle å nye, men selv etter mange dager og mil, klarte jeg aldri å bli helt kamerat med akkurat dette.

Tilbake til at dette er en befriende bil å kjøre, dreier det seg om mer. Nemlig vekt.

Dagens elbiler er av nødvendighet så tunge at det er litt som å kjøre en Mercedes S-klasse. Det kan selvsagt være bra, i alle fall for de som klarer å utnytte vekten til å skape nettopp den storbilfølelsen (som Skoda gjør svært vellykket med Enyaq – les test av den her).

Samtidig er spørsmålet om en familiebil som dette er best når den føles som en familiebil i kompaktsegmentet, eller en stor og tung luksusbil. I det valget, tar jeg alternativ 1.

For det gjør Octavia, i alle fall indirekte, mer lettkjørt. Den føles mindre voldsom, lettere å flytte på, enklere å håndtere.

Og så kan man selvsagt droppe overdimensjonerte dempere, fjærer og stabstag. Som i sin tur betyr at bilen både blir mer sportslig og lett på foten i svingene, uten at det går ut over fjæringskomforten.

I denne Octavia-utgaven har Skoda prioritert komfort over sport fra chassiset, så enten du passerer små eller store ujevnheter i asfaltveien, eller holder godt driv langs en dårlig grusvei, tas humper og dumper mesterlig opp uten å sendes videre til selve karosseriet.

Velg manuell giring på dobbeltclutch-automaten og legg ut på en svingete vei, og du kan også nyte et hint av sportslighet – selv om den i ytterste konsekvens er litt for myk og litt for følelsesløs til at du når Ford Focus- eller Mazda 3-aktig kjøreglede.

Til slutt: Er ikke dette litt mye penger for en Octavia?

Vi får stadig høre hvor fantastisk plassutnyttelsen er i moderne elbiler på dedikert plattform, men det vanskelig å forstå hva produsentene, Volkswagen Group inkludert, egentlig mener med det, når du åpner dører og bakluker på Octavia stasjonsvogn og kikker inn.

Bagasjerommet er gigantisk, det tar vanvittige 640 liter bagasje. Enorme el-SUVer som BMW iX, gruses på flekken. Det er dessuten ekstremt lettlastet fordi bilen er så lav. Ikke bare slipper du å løfte bagasjen høyt opp for å få den inn, det er mye enklere å lene seg inn for ta ut noe som ligger innerst i rommet.

Som vanlig i Skoda har du kroker til handleposer, hendler til felling baksetet, god belysning, strømuttak og smarte holdere bak hjulhusene som skaper egne rom, men som kan fjernes. Det er også et stort rom bakerst, under gulvet.

Baksetet er ikke like sløsende med plassen som i en elbil, og gulvet er ikke flatt. Men det er fortsatt stort nok for voksne, og siden gulvet er lavt, blir knevinkelen naturlig, og sittekomforten svært bra.

Bak rattet har du normalt oppsett med digital instrumentering og 10-tommers bredskjerm i midten. Alt fungerer tilfredsstillende og enkelt å bruke – dette er omtrent så A4 du får det i en moderne bil. Ekstra pluss til Skoda for rattknappene, som er mye bedre enn hva du finner hos konsern-søster Volkswagen – med hjul for volum og det hele (Volkswagen kommer for ordens skyld med oppgraderinger på rattknappene – det er tydeligvis flere enn meg som har klaget).

Setene er komfortable og som ventet med store justeringsmuligheter sånn at du finner optimal kjørestilling.

Den store forskjellen mot forrige generasjon Octavia, er design og følelse i interiøret. For er det én ting denne bilen ikke har vært tidligere, så er det spennende å sitte i. Forskjellen i material- og byggekvalitet er ikke så stor, den har alltid vært bra i Octavia, men innførselen av de store, horisontale elementene, delvis kledd i stoff med søm, skaper mye bedre interiørfølelse. Renere, mer moderne, og med en hensikt – fremfor bare funksjonelt, som tidligere.

Selvsagt er nærmere 600 000 kroner mye for en Skoda Octavia som ikke engang er en eller annen form for toppversjon. Men biler har blitt veldig mye dyrere, veldig fort.

Enden på visa, er at prisen er omtrent den samme for en elektrisk familiebil med firehjulsdrift, som den er for en dieseldrevet. Så må du selv finne ut av hva bagasjerommet, tilhengervekten, drivstoffbudsjettet og kanskje aller mest frihetsfølelsen, har å si.

Galleri:

1 av 25

Data: