Den har gigantisk bagasjerom – selv om den er ladbar – og hever listen for hvor raffinert en kompaktbil kan være. På tide med comeback for stasjonsvogn? Vi har kjørt nye Opel Astra Sports Tourer.

Tekst og foto: David K Andersen

En klassiker, rett og slett. Opel har laget stasjonsvogner i kompaktklassen siden 1963, de het Kadett før i tiden, og her er 11. generasjon – nå Astra Sports Tourer.

Så er selvsagt stasjonsvogn et par hakk mindre hot enn crossover og SUV for tiden, men det ser bare ut til å ha fristet Opel til å dra på, når de kommer med en ny generasjon. Fremfor å slutte helt, forresten. Som de fleste konkurrentene har – i alle fall med importen til Norge.

Så hva skal redde Astra fra SUV og crossover?

Først og fremst elektrifisering. Den kommer fra starten av som ladbar hybrid – ikke veldig vanlig i klassen. Du finner det på Skoda Octavia, Kia Ceed og Peugeot 308.

Og så kommer den faktisk som elbil neste år. Enda mer uvanlig, og ekstra spennende å se resultatene av, både hva gjelder bilens egenskaper gjelder, og mottakelsen i det norske markedet.

Ladbar

Opel sier videre at ved siden av miljø, har også design og teknologi blitt viktigere for kjøperne i kompaktbil-segmentet.

Dermed kjøres det denne gangen på med helt nye takter hva utseende gjelder for Astra. Du kan i prinsippet glemme alt du kjenner fra før, og begynne helt på nytt. Det har i alle fall Opel gjort.

Som selvsagt også har litt å gjøre med at denne bilen rent teknisk, deler mye med de tidligere PSA-merkene i dagens Stellantis (som Opel er en del av).

En tredje versjon av den velkjente EMP2-plattformen som danner base for en rekke modeller fra blant annet Peugeot og Citroën, utgjør også grunnen for nye Astra.

Ergo er den hybride drivlinjen kjent fra før, vi snakker 1,6-liters turbo bensinmotor, 8-trinns automatkasse, 110 elektriske hestekrefter og en batteripakke på 12,4 kWt.

I praksis betyr det systemeffekt på 180 hestekrefter, 0-100 km/t på 7,7 sekunder, og elektrisk rekkevidde på 60 km. En versjon med effektuttak på 225 hester, kommer også.

Mye større

Tilbake til det med design, preges bilen tydelig av stor økning i akselavstand, den er ikke bare større sammenlignet med forrige generasjon Astra, men hele 5,7 cm lengre enn på kombiversjonen (les prøvekjøring her) også.

Vi snakker faktisk hele 2,73 meter, og da er vi på nivå med moderne familiecrossovere på dedikert elektrisk plattform.

Nye Sports Tourer har også et stasjonsvogn-overheng bak som gir 21 cm ekstra, så totalt er den hele 26,8 cm lenger enn kombi-utgaven.

Oversatt til noe som er enklere, er Astraen ørlite kortere på lengden enn Skoda Octavia, men har betydelig lengre akselavstand. Nettopp dette, er verdt å merke seg, for Skoda har jo gjennom alle generasjoner laget Octaviaen større enn konkurrentene, men uten å forlate kompaktklassen på pris eller andre ting.

Det har vært en suksessoppskrift, og nå har den endelig fått en konkurrent, som faktisk drar dette enda lenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så hva design gjelder, ser Astraen mye lavere ut enn den egentlig er – fordi den er såpass lang. I realiteten er den faktisk noen mm høyere enn den forrige.

Den nye stilen preges av «Vizor»-fronten du kjenner fra Mokka og faceliftede Grandland, og helt nye linjer langs sidene – spesielt i bakre del. At dette er langt fetere, stiligere og mer muskuløst enn før, kan ingen betvile.

Baklyktene er forresten identiske med de på kombi-utgaven, men resten av bakpartiet har helt annet utseende, med blant annet skiltet flyttet fra fangeren og opp i bakluka. Fordi lastehøyden er lavere på denne stasjonsvognen.

Stor

Som tar oss over på en annen paradegren, selvsagt også påvirket av akselstand og totallengde: Plass.

Bagasjerommet tar hele 516 liter. Det er rett og slett gigantisk.

Skulle du sjekke tall for andre ikke-ladbare kompakte stasjonsvogner, og ikke bli imponert, må du huske at i tallene som oppgis for dem, inngår store rom under bagasjeromsgulvet.

På denne bilen er det bare et lite rom for ladekabler der, resten av plassen opptas av batteriet. Ergo er altså dette bagasjerommet virkelig imponerende. Både Kia og Skoda må gi tapt, bare Peugeot er med i dette gamet.

Også baksetet er stort og komfortabelt.

Hva Astra Sports Tourer skal koste i Norge er foreløpig ikke klart, men tipper vi på rundt 20 000 kroner i påslag mot en femdørs kombi, burde vi treffe brukbart. Jeg regner med det blir mulig å få en bra utstyrt bil til rundt 450 – 460 000 kroner.

 

Utseendet har vi allerede snakket om, det treffer i alle fall meg godt. Du kan dessuten krydre med ulike farger og kombinasjoner av dem, og ytterligere piffe opp med smådetaljer som farge på deler av felgene.

Innsiden funker også, den er i likhet med utsiden, helt ny i alt. Pure Panel med doble skjermer er stilig plassert utenpå selve dashbordet, og har sammen med en rekke andre detaljer, annerledes og firkantete atil.

Opel lykkes fint med å kombinere en slags kjent følelse i enkelte elementer, med langt mer spennende og moderne tema enn utgående Astra kunne tilby. Det føles også bredere og mer åpent fra førerplass.

Materialvalg og byggekvalitet virker god, men uten å imponere på samme måte som hos Peugeot 308.

Ellers er AGR-seter fortsatt noe Opel satser på. Du skal sitte godt, og det gjør du her. Sammen med god brukervennlighet, både fordi man har beholdt knapper og hjul for en del viktige funksjoner, og fordi skjermene er mye bedre enn tidligere, er interiøret et skikkelig løft.

Komfortabel

Det som virkelig er bra med denne nye Astraen, ved siden av de svært gode plassforholdene, er kjørekomforten og raffinementet bilen tilbyr.

Den er ekstremt stillegående, her snakker vi betydelig mer behagelig enn vi er vant til fra biler i dette segmentet. Opplevelsen er i alle fall bemerkelsesverdig på tyske veier, også i 130-40 km/t.

Og bare så det er sagt: Opel understreker at Astra er utviklet og bygget i Tyskland, og blant annet det de kaller «Autobahn-proof». Altså er alt fra chassis og styring, til bremser, tilpasset svært høye hastigheter.

I tillegg til lavt støynivå, fremstår den som uvanlig raffinert. Det er ingen vibrasjoner eller støy fra drivlinjen, og hele kjøreopplevelsen preges av mykhet og avslappet atmosfære, kombinert med presisjon og godt vektede kontrollorganer (bremsepedalfølelsen ikke medregnet – den kunne vært bedre).

Fjæringskomforten er svært god, den slås egentlig bare av samme bil i ren fossilutgave. Som ikke skal selges i Norge, men som jeg kjørte en liten sving med samtidig. Hybridens høyere vekt har nok gjort det nødvendig å stive opp litt.

Dermed slår det litt hardere over skarpe ujevnheter i plug-in hybriden, men på langt nær nok til å ødelegge et meget komplett komfortbilde.

I hvor stor grad bilen er sportslig å kjøre, altså hvor kul den er å presse til grensene langs svingete veier, må vi komme tilbake til – det var ikke mulig å teste den biten fullgodt ut denne gangen.

Men karosseriet virker godt kontrollert, og som sagt er den presis å kjøre. Styringen tar det i den retningen du ønsker, uten forsinkelse.

Drivlinjen leverer dessuten rikelig med krefter. Særlig gjelder det om du ikke presser den maksimalt. Til vanlig oppleves bilen som svært kraftig, med masse krefter i bakhånd om du skulle trenge dem.

Igjen en ting som bidrar til høy komfort og raffinert følelse. Så får det kanskje bli sånn at det er den kommende 225-hesteren, som tilbyr det lille ekstra sparket for deg som virkelig vil ha noe som går unna.

Jeg tømte for øvrig et fulladet batteri, og kjørte rundt 5 mil elektrisk. Hvor langt du faktisk kommer, skal vi finne ut av når bilen er på plass i Norge mot slutten av året.

Det jeg kan si nå, er at du har nok krefter til normal kjøring i elektrisk modus, også om du skulle kjøre på motorvei. Elektrisk topphastighet er 135 km/t.

Mindre bra med drivlinjen, er at den kan være litt ubestemmelig, og trenge mer betenkningstid enn ønskelig, de gangene du gjør brå endringer med gasspedalen eller presser den.

Opel er inne på noe nå. Nye Astra stemmer enda bedre som stasjonsvogn enn som kombi. De har lagt seg i selen for å beholde en biltype de har lange tradisjoner på, relevant. Det lykkes tilsvarende godt.

Designen sitter som et skudd, utstyret og teknologien er på plass, og prisen antagelig riktig. Imidlertid er det kombinasjonen av kjempestort bagasjerom og komfort, som virkelig setter standarden her.

Det holder ikke bare til å svare ja på om du burde vurdere en Astra Sports Tourer, men også å skape spenning rundt stasjonsvognen som konsept i fremtiden. Blir den noe ala dette, tror jeg den overlever.

Bilder fra Opel:

Data:

Opel Astra Sports Tourer Plug-in Hybrid
Pris fra Ikke klar
Pris testbil
Motortype R4 bensin turbo +  1 x elmotor
Drivlinje 8A, FWD, elmotor på trans.
Motorvolum ccm 1 598
HK o/min bensin 150 6 000
Nm o/min bensin 250 1 750
HK elmotor 110
Nm elmotor 320
Systemeffekt hk 180
Systemmoment Nm 360
Batterikapasitet 12,4 kWt
Sek. 0-100 km/t 7,7
Topphastighet km/t 225
Topphastighet el 135
Rekkevidde el km 60 WLTP
Forbruk blandet l/mil 0,11 – 0,12
Utslipp CO2 g/km 25 – 27
Egenvekt kg 1 717
Tilhengervekt kg 1 400
Bagasjerom liter 516 – 1 553
Lengde mm 4 642
Bredde mm 1 860
Høyde mm 1 443
Akselavstand mm 2 732
Forrige artikkelPrøvekjøring: Nissan Ariya
Neste artikkelVolkswagen Amarok – de første bildene