Kia Ceed SW er den første ladbare stasjonsvogna i kompaktklassen, og burde være et etterlenget alternativ for familier som ønsker å kjøre elektrisk i hverdagen.

Tekst og foto: David K Andersen

Salget av ladbare hybrider i Norge har økt kraftig i år. Utvalget har blitt betydelig bedre, og så har jo bilene blitt mye bedre de også. Noen år med utvikling innen sjangeren har gitt store fremskritt på rekkevidde og effektivitet.

I de rimeligere prisklassene har det imidlertid vært lite å velge på. I alle fall i den grad du trenger bagasjerom stort nok til at bilen kan tjenestegjøre som familiens hovedbil.

Det har med flere ting å gjøre, men hovedsakelig at det har vært viktigere for produsentene å få ned utslippstallene på store og tunge biler enn på små og kompakte. Og at installasjonen er kostbar. Det er lettere å spise opp en ekstrakostnad på en SUV til millionen enn en kompaktbil til 300 000.

Den betraktningen er selvfølgelig sett med internasjonale øyne, men selv i Norge, hvor ladbare hybrider slipper nesten helt unna engangsavgiften, ser vi hvor mye dyrere det er å produsere en ladbar hybrid inn en fossilbil.

Det synes også på Ceeden, som til tross for engangsavgift på nesten 75 000 for en 1,4 turbo bensin med automat, er betydelig dyrere i denne ladbare versjonen med bare 2 400 kroner i avgift.

Kia Ceed SW PHEV koster mellom 354 900 kroner og 424 900. Testbilen representerer sistnevnte, altså en Exclusive. Blant høydepunktene på en lang utstyrsliste finnes elektrisk justerbare skinnseter med varme og ventilasjon, digital instrumentering og ny stor infotainmentskjerm (mer om det lenger ned), filholder med aktiv styring, varme i baksetet og elektrisk bakluke med sparkesensor.

Det eneste den mangler mot en helt fullutstyrt bil i dette segmentet er automatiske LED matrix-lys, head-up display og stort stereoanlegg levert av ekstern spesialist.

Må presses, men forbruket er lavt

Drivlinjen er hentet fra Niro, den kommer jo ikke bare som elbil men også som fullhybrid og ladbar hybrid.

Under panseret sitter det dermed en 1,6-liters bensinmotor uten turbo som yter 105 hestekrefter og 147 Nm. Før kreftene når 6-trinns-automaten av type dobbeltclutch (som DSG), får de tilføyd 60,5 elektriske hester og 170 Nm.

Med det havner systemeffekten på 141 hester og 265 Nm. Det er nok til å levere sprint til 100 km/t på 10,8 sekunder.

Dette er altså ikke en av de ladbare hybridene som byr på voldsomme fartsressurser, men det er greit – bilen er kjapp nok.

Mer uvanlig, er at den i de to normale kjøremodusene, EV (rent elektrisk) og HEV (hybrid) har utrolig seig gassrespons. Du må virkelig trykke på pedalen for at ting skal skje. Kia har garantert gjort dette med vilje – for å hjelpe deg til å kjøre mer effektivt og oppnå lenger rekkevidde og lavere forbruk.

Jeg rakk ikke å bli helt vant til det i løpet av testuken, det føles veldig annerledes enn nesten alle andre moderne biler som går i motsatt retning. Velger du Sport derimot, forandrer gassresponsen seg totalt, og Ceeden blir kvikk og rapp.

Selv hadde jeg gjerne kjørt mye i Sport, men siden valget også jager opp automatkassen, kjører den ofte på lavere gir enn nødvendig, og da blir du straffet på både forbruk og motorstøy. Et valg til for kjøremodus hadde vært fint.

Integreringen av de to motorene sammen med girkassen, er imidlertid forbilledlig. Det er irritasjonsfritt med «ordentlig» automatkasse istedet for trinnløs, og overgangen fra bensin til elektrisitet og motsatt, eller sammenslåingen av de to, foregår helt umerkelig.

Også på forbruk er Kia helt sjef. Det går igjen enten du ser på elbilene eller hybrider som dette. Her får du selvfølgelig også hjelp av at dette er en lav personbil og ikke en høy crossover eller SUV.

Rekkevidden på strøm er oppgitt til 47 km, men vi kjørte 55,7 km i 19 varmegrader. Det er utrolig bra fra batteri med kapasitet på 8,9 kWt – i utgangspunktet i snaueste laget for en ny ladbar hybrid i dag, men ikke når bilen er så effektiv.

Også bensinforbruket er svært pent. Vi målte 0,56 liter per mil med tomt batteri – en helt annen verden enn andre ladbare familiebiler med så stort bagasjerom. Over 15 mil, hvor turen startet med fulladet batteri, var forbruket 0,34 liter per mil.

Komplett på veien

Kia Ceed som modell, er spesialutviklet i Europa, for våre markeder, og den produseres også her. Det bærer hele bilen preg av, den er nærmest tysk i måten den kjører på.

Avansert hjuloppheng også bak, og omfattende arbeid med oppsett av chassiset, gjør den fast i fisken og villig til å presses langs svingete veier. Sammen med lite og lett batteri, og lavt tyngdepunkt, kjører du ringer rundt konkurrerende ladbare SUVer om du vil.

Dette betyr også at fjæringskomforten er av den bestemte typen, den demper vekk alle ujevnheter så du unngår slag, men den er ikke særlig myk. Det er imidlertid helt greit, for selv om den i noen tilfeller kan fremstå som i hardeste laget, lar den aldri humpene i veien kaste hele karosseriet fra side til side som i en SUV.

Styringen kunne imidlertid vært bedre optimalisert på motstand og følelse, vi kjørte fossil-konkurrent Opel Astra stasjonsvogn samtidig, og den har mer naturlig vekting og føles både hakket mer retningsstabil på motorveien, og levende i svingene, via rattet.

Stort bagasjerom

Ceed SW, eller Ceed stasjonsvogn om du vil, er kjent som klasseledende på litermål med hele 625 i bensinutgaven. I denne hybriden tar andre ting plass under bagasjeromsgulvet, og målet reduseres til 437 liter.

Poenget er imidlertid det: At veldig mange av literne i bensinbilen ligger under gulvet. Selve hovedrommet, er nemlig ganske likt. Og ikke minst er det store gulvarealet i bagasjerommet det samme her.

I dette ligger også den store forskjellen mot crossovere og SUVer: De har langt mindre gulvareal, men tjener liter på den til sammenligning store høyden fra gulvet og oppunder bagasjetrekket.

I praksis betyr det at Ceeden, hvis du dropper å bruke bagasjetrekket, har betydelig mer bagasjeplass. Det er dessuten langt med lettlastet. For de med store hundebur og barnevogner kan den være i snauste laget, men ellers er virkelig dette en praktisk familiebil.

Plassen i baksetet er bra for klassen, som betyr tilstrekkelig også for de fleste voksne.

Foran er det enkelt å finne riktig kjørestilling via elektrisk innstilling, og setene er store nok for de fleste. Mulighet til å senke setet noe mer, hadde jeg imidlertid gjerne sett. Og setene er antydningvis harde. Ikke best i klassen, men likevel bra.

Og så er selvfølgelig ergonomien som alltid forbilledlig i Kia. Alle kontrollorganer befinner seg der du venter, og gjør akkurat det du ber om. Kias opplegg med å gruppere knapper i henhold til hva de kontrollerer, letter ytterligere. Som også størrelsen på dem gjør. Selv rattknappene er oversiktlige og enkle å bruke.

At de analoge instrumentene er skiftet ut med digitale i form av en skjerm på 12,3 tommer, skader ikke brukervennlighet eller lesbarhet. Det du ser på skjermen tilsvarer nemlig mer eller mindre vanlige gammeldagse klokker på hver side med en informasjonsskjerm i midten.

De skifter litt på utseendet om du velger sport, og du kan enkelt få opp ulik info via rattknappene, men at de ikke er større fleksibilitet og valgfrihet på oppsettet av skjermen, vil selvfølgelig også være en negativ detalj for noen.

I midten finner du Kias nye storskjerm i bredt format. Den måler 10,25 tommer og ved siden av å bidra til å holde bilen på nett, og ha alle tilkoblingsmuligheter, er den smart lagt opp.

Siden den er såpass stor, er det plass til mer informasjon uten at områdene du skal trykke på blir for små. Dermed slipper du unna unødige undermenyer og kommer raskere dit du vil.

Hva byggekvalitet og følelse i interiøret gjelder, er det hele temmelig stramt. Igjen minner dette om en tysk bil – du finner ingen krumspring eller ville ideer som fikk være med helt inn i produksjonen, hverken hva gjelder design, farger eller materialvalg.

Alt føles solid og klart for lang tids bruk, og de fleste overflatene du kan tenkes å komme i kontakt med er kledd i myke materialer istedet for hardplast. Et lite minus her, er at enkelte materialer, ser billigere ut enn de faktisk er om du tar på dem.

Konklusjon

Ladbare Ceed stasjonsvogn er ikke kjempebillig i denne fullutstyrte versjonen, du er nødt til å faktisk kunne utnytte fordelene elektrifiseringen gir for at det skal være sense i å velge denne over en vanlig fossil-variant. Heldigvis er den kjempebra på akkurat det – både rekkevidde og forbruk imponerer og vil spare drivstoffkostnader nesten uansett hva slags kjøremønster du har. Det er uvanlig. Sammen med flotte kjøreegenskaper og ikke minst et bagasjerom som kan gjøre dette til familiens hovedbil, er Ceed PHEV et glimrende ladbart alternativ for deg som ikke ønsker eller har mulighet til å punge ut med summer langt over halvmillionen for en elektrifisert familiebil.

Galleri:

Data:

Kia Ceed SW PHEV Exclusive
Pris fra 354 900 (PHEV, Classic utstyrsnivå)
Pris testbil 430 830
Motortype R4 bensin +  1 x elmotor
Drivlinje 6A, elmotor på trans.
Motorvolum ccm 1 580
HK o/min bensin 105 5 700
Nm o/min bensin 147 4 000
HK elmotor 60,5
Nm elmotor 170
Systemeffekt hk 141
Systemmoment Nm 265
Batterikapasitet 8,9 kWt
Sek. 0-100 km/t 10,8
Topphastighet km/t 168 – 195 (avh. av hjul og batt.status)
Rekkevidde el km 47 WLTP (50 for Classic)
Forbruk blandet l/mil 0,15
Utslipp CO2 g/km 33
Egenvekt kg 1 533
Tilhengervekt kg 1 300
Bagasjerom liter 437 – 1 506
Lengde mm 4 605
Bredde mm 1 800
Høyde mm 1 465
Akselavstand mm 2 650