Mercedes GLA har sluttet å være en høyere utgave av A-klasse, og i stedet blitt egen modell – med ekte SUV-form. Vi har testet den ladbare utgaven, 250e.

Tekst og foto: David K Andersen

Det var ingen dum idé, det Mercedes gjorde med forgjengeren. Den var nesten som en A-klasse All-Terrain, og er det noe jeg liker, er det Mercedes All-Terrain. Men mange vil nok gjerne ha mer SUV-aktig form på karosseriet, og så kunne jo ikke Mercedes la konkurrenter som BMW og Volvo få lov til å herje på egenhånd i denne klassen – som har vist seg å være svært populær.

Med A som siste bokstav etter GL, snakker vi om den minste SUVen i Mercedes-programmet, men det betyr ikke at den er veldig liten. 4,4 meter tilsvarer eksempelvis BMW X1 og Volvo XC40, eller Peugeot 3008 og Nissan Qashqai, om vi skal plukke ut noen kjente kompakt-SUVer å sammenligne med for å gi deg et bilde av størrelsen.

Bra baksete

Vi snakker med andre ord biler som er store nok til at mange familier kan klare seg, om enn på håret, med nettopp en sånn.

Baksetet har fin plass og er enkelt å gå ut og inn av – forskjellen mot forrige GLA er enorm. SUVens høyere karosseri gjør at man sitter mer oppreist, som i sin tur betyr at plassutnyttelsen per lengdemeter øker. Fire voksne på langtur i GLA er null problem.

Bagasjen derimot, er det noe mindre glimrende stilt med. I denne ladbare versjonen sitter batteriet under gulvet, og det reduserer volumet fra 435 til 385 liter. For mange vil det nok holde, og det er ikke så stor forskjell opp til ladbare Volvo XC40s 405. Hundebur- og barnevogn-stort, er det imidlertid ikke, da er nok sjansene større hos BMW X1 xDrive 25e, om vi ser på de aller nærmeste konkurrentene.

På førerplass, og for den som sitter ved siden av, er det fint lite å klage på i GLA. Snarere tvert imot.

Smart og enkelt

Samme skjermløsning som på A-klasse har tatt plass, som betyr at du har to like, ved siden av hverandre, og uten solskjerm over.

Hvorfor ikke flere gjør det sånn er nesten rart. Sollys på skjermen er sjelden eller aldri et problem, og løsningen gir jo langt mer luftig følelse samtidig som sikten forover bedres.

Selve informasjonssystemet, som Mercedes kaller MBUX, er i stadig utvikling, og den siste versjonen vi finner her, har blant annet videreutviklet stemmestyring med «Hey Mercedes», og bevegelses-sensor i speilhuset som forstår hva du holder på med og kan klargjøre og tilpasse deretter. Samme system brukes til helt praktiske ting som å automatisk tenne leselyset på passasjersiden om du skulle fomle etter noe som ligger i setet mens du kjører.

Styringen av skjermene er enkel, du kan enten bruke padden med haptiske tilbakemeldinger mellom setene, eller touch på høyre skjerm. Alternativt bruker du bare de berøringsfølsomme flatene i rattet, hvor venstre styrer venstre skjerm, og høyre tar hånd om den.

Ekstra pluss for volumhjul både nede ved padden mellom setene, der høyre hånd ofte uansett hviler, og skikkelig hjul på rattet. Bare nevner det, siden nye S-klasse som vi testet nylig, har mistet begge deler.

I en tradisjonell Mercedes-verden er forsetene relativt små, men takket være gode justeringsmuligheter med blant annet uttrekkbar lårstøtte, og ikke overdreven sidestøtte i seteputen, er sittekomforten god.

Sittestillingen er imidlertid, som vi påpekte med halvbror GLB (en lengre variant med 7 seter), relativt rett opp og ned. Eller sagt på en annen måte: Mercedes har plassert ratt, pedalboks og førersete på en måte som legger opp til at du skal sitte ganske høyt, med relativt rett seterygg. Prøver du å lene setet bakover, blir avstandsforholdene litt feil. Som jeg bryr meg litt om, men kanskje ikke du – kanskje du foretrekker å sitte høyt og rett uansett.

Det beste med interiøret, og en av de virkelig bra tingene med hele bilen, er at Mercedes ikke har spart nevneverdig på verken kvalitetsfølelse eller tech. Selv om dette er innstegsmodellen i SUV-rekka.

Her er GLA bedre enn flere av konkurrentene. Selv om det nok føles enda mer påkostet inne i en GLC eller GLE, har du ekte Mercedes-følelse her også. De fleste overflatene har myke materialer og detaljarbeidet er godt. Sammen med den omfattende stemningsbelysningen med en rekke valg, er dette virkelig et moderne og spesielt sted å befinne seg.

Ladbar hybrid

GLA leveres i Norge med dieselmotor og firehjulsdrift, i to AMG-varianter med bensin og 4Matic (35 og 45), som elbil via søstermodellen EQA, og i denne forhjulsdrevne, ladbare hybrid-versjonen.

Ved siden av elbilen, er det naturligvis 250e vi tester her, som kommer til å står for mesteparten av salget.

Batterikapasiteten er på 16,1 KWt, som er veldig bra sammenlignet med Volvo XC40ens 10,7 og BMW X1s 10. Mercedes er jo rett og slett best på plug-in hybrid for tiden – i den grad elektrisk rekkevidde teller.

Selv sier de at den skal gå 61 km i henhold til WLTP-standarden (varierer litt med utstyr og hjul), og jammen var det ikke på kilometeren akkurat det den gikk da jeg testet selv. Da brukte den 1,7 kWt per mil, og det var 22 varmegrader ute.

Batteriet kan ved siden av vanlig AC-lading, også motta DC hurtiglading med effekt på 24 kW. Da tar det bare 25 minutter å lade fra 10 til 80 prosent. Med AC-lading og boks på 7,4 kW, tar det 1 time og 45 minutter fra 10 til 100.

Bensinmotoren er en 1,33-liter Mercedes deler med Renault, den yter 160 hestekrefter på egenhånd, sånn at systemeffekten havner på 218. Kreftene settes i asfalten via en 8-trinns dobbeltclutch-automat, så sammen med 450 Nm i system-moment, er dette en kraftig pakke.

0-100 km/t går unna på kvikke 7,1 sekunder, og velger du sport og girer manuelt, fungerer gassrespons og krefter kontant og presist, idet du går løs på en svingete vei med ambisjoner om lett sportslig kjøring.

I mer vanlig kjøring, med bensinmotoren innblandet, er drivlinjen smooth i funksjonen og oppleves som velfungerende, forutsigbar og avslappende.

Det har imidlertid noen ulemper også. Rent elektrisk modus krever noe tilvenning, og er ikke like godt satt opp på respons som eksempelvis i helelektriske EQA. Det har nok litt å gjøre med at de elektriske kreftene skal gjennom DCT-automaten. Med det sagt er det mer enn nok krefter tilgjengelig for helelektrisk kjøring.

Bremsepedal-følelsen kunne også vært bedre, det blir fort til at du bremser for mye. Dreier det seg om vane, men også her er EQA betydelig bedre.

Det som derimot fungerer svært bra, er den helautomatiske regenereringen. GLA har nemlig svært avanserte, aktive sikkerhetssystemer, og de brukes til mer enn å kjøre bilen på egenhånd på nivå 2, eller å unngå kollisjoner.

Når du for eksempel kommer inn mot en rundkjøring, er det bare å slippe gassen, så regenererer bilen seg selv ned til behagelig hastighet å forsere den i. Det samme gjelder når du tar igjen kø eller sakteregående trafikk på landeveien.

Bensinforbruket når batteriet er tomt varierer veldig med hvor mye last du har i bilen og hvordan du kjører. Her finnes det nok noen som er bedre, men det var problemfritt å ligge godt under 0,7 liter per mil, og det får være godkjent. Sammen med den gode elektriske rekkevidden, blir det bare på skikkelige langturer dette eventuelt er et tema.

Som å kjøre Mercedes

Kjørefølelsen ellers er typisk Mercedes. Den er ganske tungt vektet på servoen, og akkurat som med følelsen i interiøret, kjennes også dette veldig Mercedes. Jeg synes kanskje retningsstabiliteten kunne vært bedre, i alle fall sammenlignet med større modeller fra samme merke med langsmontert motor, men ok – dette er en mindre bil. Og det ødelegger på langt nær premium-følelsen bilen avgir når du kjører.

Støynivået er behagelig lavt, og selv om ikke GLA er spesielt mykt satt, du har bevegelser i karosseriet over enkelte typer ujevnheter, oppleves den hovedsakelig komfort-orientert.

Det betyr ikke at du ikke kan ta den med på en svingete vei, tråkke på og oppleve sportslig kjøring – den byr på masse grep fra hjulene og kontroll på karosseriet. Men GLA er først og fremst en komfortabel bil, bare den litt råe gangen fra bensinmotoren trekker ned bildet en aning.

Konklusjon

Knapt noen er bedre på ladbare hybrider enn Mercedes for tiden, så om det passer bedre enn elbil for deg, er GLA et perfekt alternativ til EQA – prispåslaget over elbilen på omlag 50 000 kroner burde være til å leve med. Den har noen svakheter, men kontrer med stort sett å levere full Mercedes-følelse, til tross for at det er innstegsmodellen på SUV-siden. Klarer du deg uten firehjulsdrift og prioriterer elektrisk rekkevidde, er dette nå førstevalget på premium-siden i segmentet.

Galleri:

Data:

Mercedes-Benz GLA 250e Plug-in
Pris fra 460 900
Pris testbil 642 260
Motortype R4 bensin turbo +  1 x elmotor
Drivlinje 8A, FWD, elmotor på trans.
Motorvolum ccm 1 332
HK o/min bensin 160 5 500
Nm o/min bensin 230 1 620 – 4 000
HK elmotor 102
Nm elmotor 330
Systemeffekt hk 218
Systemmoment Nm 450
Batterikapasitet 15,6 brutto
Sek. 0-100 km/t 7,1
Topphastighet km/t 220
Rekkevidde el km 56 – 63 WLTP
Forbruk blandet l/mil 0,13 – 0,17
Utslipp CO2 g/km 30 – 38
Egenvekt kg 1 700
Tilhengervekt kg 1 800
Bagasjerom liter 385 – 1 385
Lengde mm 4 410
Bredde mm 1 834
Høyde mm 1 611
Akselavstand mm 2 729