Prøvekjøring: Hyundai Ioniq 6

Utseendet splitter, men tilhengerne får en usedvanlig komplett elbil for pengene.

Tekst og foto: David K Andersen

Firedørs sedaner har ikke vært kult på veldig lenge, men med elbilene har de kommet tilbake. Å tro at det bare er Teslas verk, er imidlertid ikke riktig. I jakten på rekkevidde vil du jo alt annet enn å bare legge til mer batterikapasitet, som er kostnader og vekt. Det blir en ond sirkel.

Mye bedre, er det å senke luft- og rullemotstand, og optimalisere andre steder. Skal du virkelig komme langt på lavt forbruk fremfor batterikapasitet, kan du ikke kjøre rundt i en diger SUV med front som en traktor. Eller et digert bakparti, som lar luftstrømmene forlate karosseriet i fullt kaos.

Selvsagt er det her denne kjøre-rapporten kommer inn. Med dette bakteppet, og inspirasjon fra 30-tallets streamlinere, stiller Hyundai med Ioniq 6.

Det du får er altså ikke bare en sedan som egentlig ikke helt ser ut som noe annet, men en elbil som kan ta deg 614 WLTP-kilometer på et batteri med i sammenhengen beskjedne 77,4 kWt netto kapasitet.

Av ting du ikke ser, er plattformen E-GMP, den samme som på Ioniq 5. Altså har også denne 800 Volt system, som igjen betyr at hurtiglading fra 10 til 80 prosent kan skje på 18 minutter. Det blir mange mil på kort tid.

Hva drivlinjen gjelder, kan du velge bakhjulsdrift med 228 hestekrefter fra 522 369 kroner, eller firehjulsdrift med 325 fra 565 125 (ink levering).

Det er slett ikke ille når vi snakker bil som plasserer seg temmelig nøyaktig midt mellom Tesla Model 3 og S på lengde, og er absolutt fullpakket med alt utstyr. Det eneste som fordrer økt pris, er 20 fremfor 18-tommers hjul, glasstak og kameraspeil. Selv med det inkludert, kommer du ikke over 600 000 kroner.

MER OM IONIQ 6? LES ALT FRA FØRSTE VISNING HER!

Å se noe sånt langs veien er i seg selv forfriskende. Noen vil lure på hva det er, og de som vet, vil lure på om de liker den eller ikke.

Jeg lurer også på om jeg liker designen eller ikke. Konseptbilen Prophecy, som Ioniq 6 er inspirert av, traff meg perfekt. Men ting har forandret seg på veien. Hoftene er ikke like brede, og bakspoileren er mer dominerende på produksjonsbilen. Den er ikke like ren og fet i stilen.

Men det er ikke nok til å fjerne fascinasjonen, og når du har sett den i virkeligheten en stund, aller helst rullende langs veien, synes jeg dette er virkelig kult. Spesielt liker jeg at de buede linjene er tatt helt ut, ikke bare nesten, sånn som eksempelvis hos Mercedes. Annerledes på en god måte, er min konklusjon.

Tiltalende på innsiden

Innvendig er det mindre å lure på, utseendet er ikke kontroversielt. Men det er annerledes og særpreget likevel.

Ørene på hver side av dashbordet, som huser skjermer på versjoner med kameraspeil, er tøffe. Og den enkle, rene designen ellers, eksempelvis i dørsidene og hos den flytende midtkonsollen, er stilig.

Materialvalgene er også med på å skille interiøret ut. Tradisjonelle myke overflater er det lite av, i stedet får noe mellom det og hardplast i følelsen. Årsaken er at materialene er resirkulerte. Premiumfølelse blir det ikke av det, men ok likevel. Og solid – alt føles veldig holdbart og godt sammensatt.

Betjeningen er egentlig ganske tradisjonell både hva skjermer og fysiske knapper og hjul gjelder – i alle fall om du har kjørt en nyere bil i det siste, og spesielt om du kjenner Hyundai. Sagt på en annen måte: Dette er bra.

Legg forresten merke til at prikkene i senter av rattet. De er interaktive med form for belysning, og angir bant annet lading.

Se alle bildene av interiøret i galleriet nederst

God plass men ikke perfekt

Forsetene er normalt komfortable uten å verken imponere, eller skuffe. De har imidlertid lenestol-funksjonen fra Ioniq 5, sånn at de kan omvandles til reclinere – for eksempel mens du lader.

Og justeringsmulighetene for førersetet er tilstrekkelige sånn at fin kjørestilling oppnås. Superlavt sitter du imidlertid ikke.

I baksetet er benplassen voldsom og setekomforten utmerket. Men takhøyden er begrenset for deg som er lang, og gulvet for høyt til at knevinkel og lårstøtte blir som de skal. All plassen i lengderetning lar deg imidlertid endre benstilling ofte – det kompenserer mye.

Tilkoblingsmulighetene er selvsagt gode både foran og bak, du har til og med vanlig 230 Volt stikkontakt. Forresten har Ioniq 6 også V2L, sånn at den kan lade andre elbiler eller sykler, og generelt brukes som kraftforsyning for ulik redskap eller belysning.

Bakluka er hengslet på finurlig vis og åpnes med tilsvarende interesse. Pluss for en bitteliten detalj: Åpningsknappen er synlig på bakluka så du slipper å fomle under en møkkete list.

På innsiden er det plass til 401 liter. Det er godkjent for biltypen, og spesielt med tanke på bakpartiets ytre form. Innlastingen er imidlertid ikke veldig stor, og åpningen videre forover om setene legges ned, det samme.

Pluss for frunk til ladekabler, spesielt på den bakhjulsdrevne utgaven som tar 33 liter mer enn den firehjulsdrevne.

Og selvsagt kjempebra med 1 500 kg tilhengervekt.

Bestemt fjæring

Ute på veien er Ioniq 6 lettkjørt og veldig sånn «rett frem – sånn er en bil å kjøre», om du skjønner. Oversikten er god og responsen fra ratt og pedaler gir ingen overraskelser eller finurligheter.

Kreftene i bakhjulstrekkeren med 228 hestekrefter er mer enn tilstrekkelige for de fleste tenkelige forhold. Den klarer jo 0-100 km/t på 7,4 sekunder – mer enn det trenger du egentlig aldri.

På den annen side, livner det noe voldsomt til med en motor til på forakselen. Plutselig avklares sprinten på bare 5,1 sekunder. Da sitter du godt plantet i seteryggen.

Liker du svingete veier, er det absolutt en fordel å velge 325-hesteren. Ikke fordi kjøreegenskapene er bedre, men fordi de dynamiske egenskapene er ganske flate. Da hjelper det å ha mye krefter å leke med mellom svingene.

Hva komfort gjelder er det mindre forskjell på de to, annet enn at firehjulstrekkeren selvsagt gir noe mer selvtillit når det er glatt.

Men jeg synes fjærene er for stive. Så lenge veien er fin og ujevnhetene milde og lange, flyter 6eren perfekt bortover, med kontrollerte men myke bevegelser.

Ved større og skarpere ujevnheter derimot, enten det er asfalt som har gått i oppløsning etter en hard vinter i byen, eller teleskader på små fylkesveier, forplanter det seg mer enn ønskelig inn til de reisende.

Ioniq 6 er konstruert for lavt forbruk og maksimal rekkevidde, men akkurat det spørsmålet får vi ikke solide svar på i forbindelse med denne første prøvekjøringen. Jeg kommer tilbake i en senere test, men indikasjonene lover svært godt.

For eksempel klarte den seg med 1,6 kWt på mila ut av Oslo og på motorvei i godt driv. Når det skjer i vintervær, er kanskje svaret allerede gitt – her vil du komme uvanlig langt på strømmen.

Er du ekstra glad i effektive elbiler, eller digger designen, har du antagelig kommet rett. Spesielt om du setter pris på sammenhengen mellom de to.

Utenom det, og et par minus-punkter, er det imidlertid først og fremst veldig enkelt å like dette om du ser elbilegenskapene og utstyrsnivået opp mot prisen. For pengene er nemlig Ioniq 6 uvanlig komplett.

Galleri:

1 av 24

Data: