Test: Mercedes-AMG A35

Mercedes-AMG har hatt stor suksess med light-versjonene sine. Nå har også A-klasse fått behandlingen.

Tekst og foto: David K Andersen

Ikke sukkerfri, ei heller lettere. Det kan altså hende min «light»-terminologi er misvisende. Men gi meg et minutt til å sette deg inn i hva vi har med å gjøre her.

I takt med at de hotteste versjonene fra AMG, eller BMW M og Audi RS for den delen, har blitt stadig mer ekstreme, har gapet ned til de vanlige utgavene blitt tilsvarende større. Både hva gjelder ytelser, egenskaper og pris.

Tyskerne har i sin visdom, og dette gjelder alle tre, etablert et nytt segment midt i mellom. Snillere og billigere enn en tradisjonell AMG, men raskere og dyrere enn en vanlig versjon.

Derav AMG light.

Suksessen har ikke latt vente på seg, også i Norge har salget gått i taket. Hvis det er lov å si noe sånt i et så lite marked som vårt.

Hos Mercedes-AMG, har biler som C43 funnet veien inn under C63, det samme gjelder for E, hvor 53 fyller et tomrom under 63.

LES TEST AV MERCEDES-AMG C43 MED FACELIFT HER!

For A-klassens del, var introduksjonen av denne 35en etterlengtet. Både fordi rivalen Audi har fått herje noenlunde fritt med S3en sin (under RS3) lenge, og fordi BMWs M Performance-utgaver av 1-serien har vært der. Den kom for øvrig i helt ny versjon i år, her kan du lese test av BMW M135i som har 306 hester akkurat som A35en.

Dessuten funket ikke forløperen fra Mercedes spesielt godt. Den het A250 Sport, og hadde 7 hester mer enn en vanlig A250. Ikke så dumt i teorien, skarpere chassis, styling og så videre, men det ble for lite hestekrefter til for mye penger.

A35

Mercedes A-klasse kom i ny utgave i fjor, og har siden det også gitt ny CLA og nå senest CLA Shooting Brake. Neste ut er A45, som får verdens sterkeste firesylindrede motor på 421 hestekrefter.

Denne A35en kom tidlig i år, så vi er litt sent ute med denne testen. Heldigvis ingen grunn til panikk, for den er fantastisk.

Mercedes-AMG har alltid vært den brutale blant de tre sports-tyskerne. Bølla i gjengen, med monster-V8ere og klippekort hos dekk-forhandleren.

Til tross for seksere i light-versjonene, har brutaliteten smittet nedover i rekkene, og gjort biler som nettopp C43 til favoritter hos både oss og dere der ute. Mer lyd, drama og AMG enn Audi har lagt RS i S eller BMW M i M Performance.

Akkurat det samme gjelder denne gule kula. At den er 0,1 sekund raskere til 100 km/t enn sin nye rival M135i, er uviktig. Langt mer interessant er at den oppfører seg mer bøllete og brutalt.

Det har selvfølgelig sine ulemper også, men i denne bilen merker du fra første meter at du sitter i noe helt spesielt. Dee er poenget. Du trenger ikke presse den på en svingete vei eller tråkke gassen til bunns for å føle at du sitter i en AMG. Det kjenner du bare på måten den ruller bortover veien på.

Eller på følelsen i bremsepedalen, som er helt AMG. Også styringa kjenner annerledes, og det forsterkes av AMG-rattet i semsket skinn, som antagelig er det kuleste på markedet uansett kategori for tiden.

Det går litt ut over komforten og bakkeklaringen, men A35 er akkurat innafor med tanke på hverdagen og de gangene du bare ønsker en vanlig bil og ikke hothatch.

Hothatch møter AMG

Velger du å utnytte de betydelige kreftene du har tilgjengelig, forsterkes følelsen du hadde allerede da du rullet frem i normalt tempo.

Vipp kjøreprogramvelgeren over i sport, og den allerede stramme bilen blir enda litt mer seriøs. Dobbeltclutch-kassen med 7 gir smeller hvert enkelt av dem inn med større brutalitet, sånn at det betydelige akselerasjons-suget blir ytterligere hakket mer brutalt.

I svingene er den ikke lett i følelsen som tradisjonelle GTIer, og heller ikke fullt så presis og full av finesse i styring og chassis som M135i. I stedet føles den som en blanding av hothatch og tradisjonell AMG.

Tyngden i kontrollorganene, gir deg tillit til både bil og egne evner, og gjør sammen med god følelse av G-krefter og veigrep, at du tør å presse på. Lekenhet, krefter og brutalitet møtes på glimrende måte, og gjør kjøreturen særdeles underholdende.

Akkurat som kjørefølelsen, er interiøret og førermiljøet også en usedvanlig vellykket krysning av to kjente elementer. Denne gangen, er det møtet mellom A-klassens imponerende digitale og veldesignede cockpit, som når nye høyder med påfyll fra AMG.

Digital sport

Det er ved siden av det allerede nevnte rattet, som også har AMGs hurtigknapper og vrihjul med egne display for kjøreprogram og andre innstillinger, setene som dominerer.

Disse sports-stolene fra AMG kjenner vi fra før – at de får plass i A-klasse er svært gledelig. Til tross for massiv sidestøtte i både pute og rygg, som riktignok gjør bilen mindre enkel å gå ut og inn av, er de ikke for smale. Dermed er både sport og komfort ivaretatt.

Justeringsmulighetene er selvfølgelig omfattende for både ratt og seter, sånn at du sitter perfekt uansett lengde eller preferanser.

Resten av den sportslige følelsen tilskrives dels de røde sømmene og blandingen av skinn og Alcantara, og dels mulighetene for eget utseende og funksjonalitet i skjermene.

Løsningen uten «tak» over instrument- og infotainment-flatene, sammen med den horisontale design-stilen i dashbordets paneler, gir luftig følelse og god sikt ut. Og så fremstår det hele veldig moderne, rent og annerledes enn det meste annet.

Mulighetene med MBUX, som er navnet på denne nye generasjonen digitale informasjons-system fra Mercedes, er betydelige. Det hele er dessuten enkelt å bruke – enten du foretrekker touchpadden, rattkontrollene (som også ha berøringsfølsomme flater) eller stemmestyringen «Hey Mercedes».

Sistnevnte skjønner selv ønsker du ikke uttaler direkte, for eksempel skrur den opp temperaturen om du sier det er kaldt. Men den kunne godt vært på norsk – både fordi det føles ganske rart å snakke engelsk, særlig om du har med deg andre passasjerer, og fordi det ikke alltid er så enkelt å huske hva alt heter på engelsk.

Valgmuligheter

De praktiske sidene av A-klasse er på snittet, denne nye modellen er bedre enn den forrige, men har samtidig noe igjen før den matcher en god, ikke-premiums kompaktklassebil.

Samtidig har du såklart muligheten for lignende AMG-utgaver av søstermodellene CLA og CLA Shooting brake. Sistnevnte, som du kan lese mer om her, byr jo til tross for coupé-aktig taklinje på en temmelig bra bagasjerom.

Det hele kommer antagelig mest an hva du liker designmessig, men trenger du plassen, er muligheten der.

Selv finner jeg A-klassens design best i en slik trio. Ikke så stilfull, men mer bøllete. Som passer denne AMG-utgaven utmerket. Den sinte fronten, proporsjonene, profilene i flatene, og stancen, taler sammen med de fleste styling-oppgraderingene for. Gulfargen, og kanskje takspoileren, kan bli i meste laget, men er selvfølgelig ikke påbudte valg i ustyrslista.

Konklusjon

Brutal nok. Det er A35s største fortrinn. For nå som en gjennomsnittlig elektrisk bil i Norge fort kan være minst like rask som denne rett frem, og fossil-konkurrentene med tilsvarende fartsressurser er mange, må du skille deg ut for å rettferdiggjøre prislapp og plass i markedet. Å gjøre det sånn, hvor de tradisjonelle AMG-verdiene tas med til light-versjonen i betydelig grad, sørger for at A35 enkelt brøyter de andre til siden og lager rom for seg selv som et svært attraktivt alternativ.

Galleri:

1 av 26

Data: