Tekst og foto: David K Andersen

A-klasse ble nylig oppdatert. Vi har testet 250 Sport med 218 hestekrefter og trekk på alle fire.

Jeg liker A-klassen, sedan-broren CLA og sports-stasjonsvogna CLA Shooting Brake. Riktignok er jeg ikke helt overbevist av de to sistnevntes design, men fra førersetet faller alle i smak.

Med omtrent passe sport/komfort-kombo kjører de fint, har knallbra interiør og dessuten en utrolig fin motor i 180-versjonen med 122 hestekrefter. Det er godmotor som føles sterkere enn den er, og dessuten er den ofte koblet sammen med den fine 7-trinns dobbeltclutch-automaten. Bra saker.

Den oppfatningen er det flere enn meg som har. For mens A-klasse i sine to første generasjoner var en MPV-aktig sak, er det først nå når den har stilt siktet inn mot BMW 1-serie og Audi A3 at den virkelig har blitt en hit. For Mercedes, som tidligere gjerne har tiltrukket seg godt voksne kunder med passe tykk lommebok, har denne generasjonen A snudd imaget og fått yngre kjøpere inn hos forhandlerne og merket. Det gjelder å beholde kunden gjennom alle faser – Mercedes har tydeligvis funnet vinneroppskriften med dagens modellutvalg.

Men over til det sølvfargede lynet med Fast & Furious-spoiler du ser her.

Akkurat den spoileren er jeg ikke helt sikker på. Men jeg har jo blitt 40 nå, så det er kanskje det. Uansett – A-klasse ser minst like fin ut som den gjorde før oppdateringen. Nye lys foran og bak, samt diamant-grill hjelper til med å holde modellen som først dukket opp i 2012 ung.

Kanskje var det ikke en gang nødvendig – med unntak av et noe stort overheng foran, ser bilen moderne ut fortsatt. Langt panser og kompakt bakende i kombinasjon med friske profiler i sidene og kule detaljer, gjør at den ser ut som om den ble vist for første gang på en eller annen bilmesse i går.

Den lette fornyingen utvendig tar den forresten et lite hakk nærmere de nyere og større søsknene (C og E), og det å være lik dem skader garantert ikke.

Det første du legger merke til når du åpner førerdøra er setene. 555 AMG Performance, heter de i utstyrslisten, og de ser ut til å komme rett fra Bernd Mayländers Mercedes-AMG GT (du vet, pacecaren i Formel 1). De gjør nok ikke det altså, men de er like fullt ekstreme.

Baksiden er hardshell som på en ekte racingstol, og sidestøtten er massiv. Både for lår og rygg. Jeg kjørte for øvrig BMW M2 uken før denne, og setene i den er ikke halvparten så sportslige som disse. Heldigvis er sidestøtten både i pute og rygg elektrisk justerbare. Det sørger for nok plass til meg, men bare såvidt. Fordelen er naturligvis at når du kjører fort i svingene, noe denne bilen veldig gjerne gjør, sitter du fast. Ulempen er langturkomforten. A-klasse har særdeles gode seter i enklere versjoner også, selv hadde jeg gått den retningen.

Men de gir deg utvilsomt en meget spesiell følelse, og kompletterer på mange måter et interiør som er veldig fint.

Greia med dashbord, design og materialvalg i A-klasse, og som enkelt skiller den fra konkurrentene, er at den klarer å kombinere det sportslige med premiumfølelse og et hint av galskap. Med store profiler, utstående infotainmentskjerm, røde sømmer og mer til, er dette så langt unna et kjedelig interiør du kommer. Rett og slett et glimrende sted å befinne seg.

Jeg tar meg selv i å forsøke å justere setet forover og bakover med knappene til sidestøtten. Sistnevnte sitter nemlig på setet, mens selve hovedjusteringen sitter i døra. Og så hender det jeg spyler frontruta istedet for å justere cruisekontrollen. Jeg har også veivet i løse luften etter girspaken mellom forsetene.

For Mercedes er jo litt annerledes. Cruisekontrollen sitter på en egen liten hendel under blinklysspaken. Den i sin tur styrer ikke bare blinklys, men også pussere. Og girvelgeren sitter der pusserspaken vanligvis er. Poenger er imidlertid at etter du blir vant til dette, er det egentlig bedre enn et vanlig oppsett. Spesielt er jeg veldig glad i girvelgeren – med denne bilen skifter du retning like enkelt som med en gaffeltruck (ta det med ro; andre fellestrekk finnes ikke).

Jeg liker også infotainmentsystemet i A. Det er veldig enkelt. Ikke touch – du styrer alt fra et lite hjul foran armelenet. Menyene er oversiktlige, skjermen, som er ekstra stor i testbilen, er klar og tydelig. Blåtann fungerer aldeles utmerket og lyden fra Harman Kardon-anlegget spiller tydelig og rent selv om det mangler basskasse.

Materialvalgene er flotte, og som alltid i en Mercedes med sportslige takter, toppes feelingen av et av de beste rattene i bransjen: Tøft å se på – fantastisk å holde i.

På minussiden kunne jeg kanskje tenkt meg bittelitt lavere sittestilling. Lurer kanskje på om det har noe med AMG-stolene å gjøre, kan ikke huske jeg tenkte samme tanken forrige gang jeg kjørte A. Men det er en ubetydelig detalj, du kommer fortsatt lavt nok i denne.

Interiøret er i det hele tatt en vinner i oppdaterte A-klasse. Det er til og med brukbar plass for et par voksne i baksetet, og stemningsbelysning både i dører og gulv sørger for at selv de som skal inn på andre rad føler seg litt finere enn til vanlig.

Motoren i A250 Sport har fått 7 hestekrefter ekstra (gjelder kun Sport). En allerede rask bil blir dermed enda raskere. 0-100 tar bare 6,3 sekunder.

Den drar fint i alle turtalls-områder og er både responsiv på gasspedalbevegelser, og raffinert og vibrasjonsfri. Et bittelite kick på topp fremfor antydningsvis avtrapping mot rødlinjen er eneste ønskemål.

Med kjøremodus-velgeren Dynamic Select, kan du ved siden av å velge mellom Comfort, Sport og Eco, bygge ditt eget favorittoppsett for chassis, motor og gir. Med motor i sport og gir i manuell (du har ingen andre muligheter til å la bilen forbli i manuell enn ved å velge det her), blir det hele et ekstra hakk mer responsivt, og det smeller og buldrer i eksospotta når du girer opp og ned.

Girkassen gjør jobben utmerket, og den oppfører seg tydelig ulikt i Comfort og Sport – bra. Selv om mange, deriblant Mercedes selv, nå for tiden viser at convertautomater kan være nærmest perfekte, synes jeg det i denne kompakte og sportslige bilen er mer riktig med dobbeltclutch. Det blir litt mer direkte og brutalt.

Kjøreegenskapene fortsetter i samme gate som resten av bilen: De imponerer. Enten du kjører veldig fort på bare og tørre veier, eller du utnytter firehjulsdrift-egenskapene til maksimal underholdning på glatt føre, smiler du fra øre til øre.

A250 styrer fint inn og suger seg fast gjennom svingene. Styringen er litt tung og virker muligens litt treg ved vanlig kjøring, men når det presses på i svinger er den alltid med for fullt, og den gir deg trygghet og selvtillit til å kunne ta ut det siste.

4Matic er raskt og gjennomført i måten det jobber på. Ved siden av å gi trygghet og fremkommelighet, sørger måten systemet jobber på for at du ved å slå av antisladdsystemet kan kaste bilen inn i svingene på glatt føre og dra deg sidelengs gjennom.

I sånn type kjøring viser A250 seg fra sin aller beste side for min del. Det er noe med kjørefølelsen som gjør at du kan kaste den inn i svingene med stor presisjon. Ekstremt tilfredsstillende.

Fordi Dynamic Select lar deg få snillere dempere i Comfort-modus, får fjæringskomforten godkjent. Men nå er vi over på de mindre bra sidene. Den er nemlig i overkant stiv når veien er humpete og dårlig.

Bilens andre minuspunkt er støynivået. Dekk og vind er i overkant, og i denne versjonen er dyp eksoslys alltid til stede i bakgrunnen. De som sitter foran må heve stemmen for at de bak skal kunne delta i samtalen. Det er nok ikke sånn at du skal styre unna på grunn av dette – så ille er det langt i fra. Men den er ikke best akkurat her.

Konklusjon
Bortsett fra noe stiv fjæring og støynivå i overkant, faller A250 Sport usedvanlig godt i smak. Med lettere oppdateringer utvendig, og minus spoileren, er utseendet en fulltreffer – det ble bekreftet via en rekke lange blikk i løpet av testperioden. Interiøret er enda bedre – både lekkert, påkostet og annerledes. Her får du følelsen av å sette deg inn i noe spesielt. Hver gang.

Med solid trykk fra motoren og glimrende kjøreegenskaper, er A250 en nokså komplett bil for den kjøreglade som kan tenke seg å la en del ekstra kroner gå til fart og premium. Firehjulsdriften gjør den dessuten morsom året rundt.

Data:
Pris A250 4Matic Sport, fra 536 000 kroner. Testbil: 705 680 kroner.
Motor R4 turbo bensin, 1 991 ccm, 218 hk v/5 500 o/min, 350 Nm v/1 200 – 4 000 o/min. Firehjulsdrift, 7-trinns dobbeltclutch automat. Lengde 4 299 mm, bredde 1 780 mm, høyde 1 433 mm, akselavstand 2 699 mm. Egenvekt 1 505 kg, tilhengervekt 1 500 kg. Bagasjerom 341 liter. 0-100 km/t 6,3 sekunder, topphastighet 240 km/t. Forbruk blandet kjøring, 0,67 l/mil, utslipp CO2 156 g/km.