Test: BMW iX2 xDrive30

Designen kan diskuteres, det samme gjelder rekkevidden. Hva faller vi ned på – og hva med resten? Her er første test av BMW iX2.

Tekst og foto: David K Andersen

Jeg fascineres av hvordan denne bilens utseende trekker meg i ulike retninger. Fronten tviler jeg ikke på, den er tøff. Men bakenden?

Fra visse vinkler er den ultrastilig på en måte som får meg til å lure på hvorfor ikke flere gjør det akkurat sånn. En annen dag, kan jeg gå mot bilen og tenke av proporsjonene er helt på jordet. Den er for stor, klumpete og litt som en Aiways U6 (slå den opp…). Det blir mye masse å bære rent visuelt, for de bakre hjulene – som virker for små på en måte.

Det som er helt sikkert, er at forrige generasjon X2s finesse og stil, i stor grad basert på den kompakte størrelsen, er borte.

Men så trenger du heller ikke lenger å gi avkall på plass. Før var det like utenkelig for en familie å gå for X2 over X1, som det var å velge en 2-dørs 4-serie Coupé over en 3-serie Touring.

Med andre generasjon X2, i elektrisk form kalt iX2, er det mer som å gå for en Audi Q4 Sportback over en vanlig Q4: Plassen er omtrent den samme – det du velger mellom er det ene eller andre utseendet.

Ikke bare er den 19 cm lengre enn forgjengeren, iX2 har også 5 cm på iX1. Dermed er bagasjerommet på 525 liter, 35 større enn i broren. Som alltid under bagasjeromstrekket – det vil være mer å gå på i høyden på en iX1.

Like imponerende for størrelsen som bagasjerommet, er imidlertid ikke baksetet. Her kommer det an på hva du sammenligner med, men kneplassen er betydelig mindre enn i omtrent like store elektriske SUVer på dedikert elbilplattform.

Med det sagt, sitter fire voksne fint, forutsatt at ingen av dem er spesielt lange. For de fleste familier vil dette være bra nok.

Tilhengervekt på 1 200 kg er ok men ikke mer, mens du kan ha 75 kg på taket dersom du ikke vipper ned midtdelen av baksetet og legger skiene inne i bilen.

Samme som iX1, men supert

Fra førerplass er det ikke nødvendigvis enkelt å skille iX2 fra iX1, men det gjør ikke noe. Dette er et flott interiør i denne klassen. Ikke fordi kvalitetsfølelsen nødvendigvis er opp sammenlignet med tidligere, men designen er mye kulere.

Midtarmelenet med girvelger, kjøreprogram og volumhjul er flytende som på en iX, og ved siden av å se moderne ut, er det funksjonelt.

Det samme gjelder de doble, buede skjermene – som gjør seg utmerket i dashbordet. Og så har du mange små design-detaljer som er med på å sette preg på interiøret og skille iX2 ut fra mengden. Spesielt vellykkede i sammenhengen er dørsidene, hvor du både har kul utforming av håndtakene og døråpnerne, samt stilig metall-deksel over Harman/Kardon-anleggets høyttalere.

Hvor smarte og brukervennlige skjermene er, kan som alltid diskuteres, jeg føler noen ganger dette BMW-systemet vi nå begynner å finne i de fleste modellene, er mer komplisert enn nødvendig. På den annen side, kan du skreddersy oppsettet på midtskjermen etter egen smak, og det forenkler veldig. Selvsagt sammen med at du stadig blir bedre kjent med bilen din.

Drar vi en parallell til mot foregående generasjon X1 og X2, er forsetene den kanskje beste nyheten.

Som vanlig i BMW er justeringsmulighetene svært gode sånn at alle finner god kjørestilling, men nå er også de gamle setene med smal sittepute og ekstremt harde sidestøtter i den, borte. De nye er heller ikke de bredeste i puten, men sidestøttene er merkbart snillere. Dessuten er de utstyrt med noen av de bedre ryggstødene du kan ønske deg.

Det er altså både stilig, moderne og komfortabelt bak rattet i iX2.

Direkte

Ute på veien er det igjen vanskelig å merke forskjeller mot iX1, men som med førerplassen, er det mest fint.

Dette er en veldig lettkjørt doning, den følger BMWs nye taktikk hvor måten du opplever bilen på, er tilpasset drivlinjen.

Akkurat som at gassresponsen er ultradirekte, er styringen lynrask. Og akkurat som at iX2 på grunn av masse krefter tilgjengelig hele tiden føles lettere enn den egentlig er, er den også lettere på rattet enn BMW har pleid å være.

Direkte er ordet, og det gjelder både kjøreegenskapene dynamisk sett, samt fjæringskomforten.

iX2 gjør akkurat det du ber den om med en gang – helt uten slinger i valsen. Karosseriet beholder kontrollen selv om bilen settes på prøve langs en svingete vei, men den føles kanskje mest sportslig fordi den er så direkte. Ikke fordi det er særlig dybde i hva den kan gjøre og levere av kjøreglede rent dynamisk – som BMW-modeller fra før.

Dermed er muligens gleden noe mer kortvarig her, men ok – dette er BMWs innstegsmodeller på den elektriske siden. Og forrige iX2 var kanskje heller ikke helt en 3-serie langs en svingete vei.

Fjæringskomforten er god på den måten at ujevnheter dempes så de ikke blir ukomfortable, og flyten langs god vei er som du ønsker. Er ujevnhetene større og flere derimot, beveger karosseriet seg mer enn ønskelig i takt med dem. Du må liksom være med på dem om du vil eller ikke. Om enn altså på dempet vis. Et resultat av den generelt direkte kjørefølelsen og at det er en del vekt som skal kontrolleres her – det har konsekvenser for stabstag, fjærer og dempere.

Snaut batteri

iX2 kommer med forhjulsdrift og 204 hestekrefter i eDrive20-utgave, mens testbilen er en xDrive30 med motor i begge ender, firehjulsdrift og 313 hestekrefter. Prisforskjellen er på rundt 40 000 kroner, og sannsynligvis noe de aller fleste velger å punge ut med.

0-100 km/t går unna på 5,6 sekunder, så dette er mer enn raskt nok. Her popper du forbi bilen foran uten problemer, og det er dessuten nok til at du kan imponere passasjerer som ikke er vant med elbil. I alle fall litt.

Batterikapasiteten er ikke like imponerende, 64,8 kWt netto er minst 10 mindre enn mange begynner å bli vant til i en SUV på denne størrelsen.

Så er BMW flinke til å lage effektive elbiler, selv om de ikke sitter på dedikert plattform og som iX2 også kommer med fossile krefter for den som vil ha det. Oppgitt forbruk er på rundt 1,7 kWt pr mil, mens jeg brukte drøye 1,9 i 2 varmegrader og landeveiskjøring uten motorvei. Det er ikke så dumt.

Men på samme tur, med kaldstart uten forvarming, brukte jeg 43 prosent av batteriet på 131 km. Så uten at dette på noe som helst vis er testet på vitenskapelig måte, kan man jo tenke seg at de 10-15 ekstra kilowatt-timene med batterikapasitet, er noe man kan komme til å savne.

Det er uvanlig at vesentlige egenskaper som rekkevidde er dårligere på en premium-bil, enn på en rival fra et folkemerke.

Med det sagt, vil selvsagt iX2ens rekkevidde være mer enn bra nok for mange, eller kanskje de fleste. Men det er samtidig en større nødvendighet å sjekke om den faktisk holder med tanke på tiltenkt bruk, enn hos potensielle konkurrenter.

Konklusjon

Det er forfriskende med en bil der du faktisk må tenke deg om – for å finne ut om du liker designen eller ikke. Skulle det bli tommel ned, kan du bare gå for broren iX1. Som også det meste deles med, inkludert vellykket interiør – om enn uten enkelte konkurrenters sløsende plassforhold. Med kvikk og direkte kjørefølelse er iX2 en typisk, moderne BMW. Men sjekk om rekkevidden holder.

Galleri:

1 av 25

Data: