Test: BMW M340d xDrive Touring facelift

3-seriens facelift, overskygges av versjonen vi tester: Elsker du å kjøre bil og ser etter en perfekt allrounder, er BMW M340d xDrive Touring, drømmen.

Tekst og foto: David K Andersen

La oss bare få unna den faceliften først, dette kommer til å handle om viktigere ting enn den.

Men det er altså tid for oppdatering av dagens 3-serie, G20 i sedan og G21 som Touring, på internspråk – for deg som liker å følge med på sånt. Den var på veien her i Norge våren 2019, mens oppdateringene vi tester her ble annonsert for et snaut år siden.

Ikke veldig mye skjer, det er hovedsakelig endringer i fronten du kan se det på. Nyrene er oppdatert, luftinntak-designen under ny, med blanke, sorte elementer.

Enklest å spotte, er den på helt nye lykter. LED-signaturen er på en måte snudd opp ned mot før, og så er den lille fliken av frontfangeren som tidligere stakk opp mellom de doble lys-signaturene, borte.

Litt mer moderne ser det muligens ut, men egentlig var vel ikke behovet for oppdatering utvendig særlig stort. Denne bilen har vellykket design i utgangspunktet, den er slankere og skarpere i uttrykket enn forgjengeren – et inntrykk som ikke har rukket å aldres riktig enda.

Med det sagt, ser selvsagt testbilen mer bøs ut enn din gjennomsnittlige 330e, det er tross alt en M Performance-bil. Små detaljer her og der, bakenden med store eksosutslipp, sportbremser med røde kalipere eller Shadowline frontlykter, gjør til sammen at du skjønner. Dette er noe ekstra.

Mest nytt innvendig

Faceliftens største attraksjon, befinner seg på innsiden. Der har Curved Display, kjent fra iX og i4, tatt plass. Det betyr altså en buet skjerm med 12,3-tommers digital instrumentering rett foran deg, og infotainment på 14,9 tommer i midten. De to flyter i hverandre, og oppleves som en felles flate.

Skjermen kan fortsatt styres med iDrive i midtkonsollen, eller du kan trykke på den. Hva som er best, er jeg faktisk litt usikker på – jeg tar meg selv i å gjøre begge deler i løpet av testuken. I starten er det egentlig enklere å bare trykke på skjermen, men når du blir bedre kjent med menysystemene, blir iDrive brukt stadig mer. Det gjør at du slipper å lene deg forover, samtidig som oppmerksomheten på veien øker.

Den nye infotainmentskjermen er selvsagt bedre enn den gamle. Oppløsningen er høy og reaksjonen kjapp. Du kan dessuten plassere favoritt-appene ved siden av hverandre i hovedoppsettet og enkelt sveipe deg dit du skal. Eller benytte totaloversikten hvor alle bilens apper befinner seg, og du kan plassere dem etter eget ønske – akkurat som på telefonen din.

Bedre før, var imidlertid styringen av klima-anlegget på eget knappepanel. Det funker greit også nå, du har alltid tilgang til å justere temperaturen. Men knapper er bare bedre. Og jeg likte designen med det lille displayet mellom luftdysene.

Volumhjulet er heldigvis bevart, det samme gjelder de svært funksjonelle rattknappene. Å slippe diffuse berøringsfølsomme overflater i rattet, er helt topp.

Siste merkbare nyhet, er at den lille girstangen er erstattet med en vippebryter. Det fungerer utmerket, men, og nå høres jeg bare gammeldags ut, jeg likte også den gamle girkulen svært godt. Ikke minst fordi den var kjekk å skifte gir med som alternativ til hendlene bak rattet – de gangene man kjørte sidelengs og det var behov for å gire opp i en fei, med rattet i en eller annen opp-ned-stilling.

Uansett: Dette interiøret er en drøm, kvalitetsfølelsen er skyhøy, det er svært funksjonelt, og kjørestillingen fullt ut fleksibel sånn at alle kan sitte perfekt. Det utgjør også en interessant kontrast til mange nye biler. De er lett vågale, veldig digitale, og temmelig pompøse i interiørdesignen. 3-serien er til tross for den store skjermen, stram, konservativ og en anelse mer funksjonell i alle ledd.

Så over til det viktigste: Hva motoren i testbilen gjør for en 3-serie

-En BMW skal ha sekser vet du, pleide man å si i gamle dager. Det var liksom noe annet, noe mye bedre. Noe du drømte om. Så glemte vi litt at selv en 3-serie med firer, ofte var en bedre bil enn andre biler med firer.

Så kom andre ting: Først diesel, så turbo på alt, og til slutt hybriden. Alle tre, rota det til. Ikke bare tallenes betydning, men først og fremst ble vi litt lurt. BMW har nå i flere år hatt så mye motoreffekt i firerne sine, at vi har liksom glemt det der med at sekser var noe annet.

Men vet du hva det rare er? I realiteten er alt nøyaktig som før. Det er en sekser du vil ha, i din BMW. Det er noe annet, noe mye bedre. Noe å drømme om.

For joda: En 330e xDrive har 292 hestekrefter og klarer 0-100 km/t på lynraske 5,9 sekunder. Det er helt rått.

Forutsatt en eneste ting: At du ikke kommer i skade for å sette deg bak rattet i en M340i, 330d, eller som testbilen, en M340d.

3-serie med bensinsekser er en helt egen greie. Nå skal jeg snakke om den kraftigste dieselen. Som også er en egen greie.

Tilgjengelig under høyre fot, befinner 340 hestekrefter og 700 Nm seg. Det gir akselerasjon fra 0-100 km/t på 4,7 sekunder. Jada, det stemmer. 4,7. Og det er bare forbokstaven, for det er etter at du har passert 100 km/t, at dette virkelig går unna. Suget slutter aldri, du bare fortsetter å se tallene i dashbordet telle oppover i løpsk hastighet, mens du klemmes tilbake i stolryggen.

Dessuten har BMW tryllet med gassresponsen. Samtidig som jeg testet denne bilen, testet jeg også en Bentley Continental GT S med bensin-V8 på 550 hestekrefter. Sammenligningen er totalt uinteressant på alle plan, men poenget er at når du går på gassen midt i svingen, så reagerer diesel-BMWen kjappere enn bensin-Bentleyen. Helt utrolig.

Lyden fra dieselen kan ikke matche sangen fra en bensinsekser, mer er likevel svært tilfredsstillende, og neppe gjenkjennbar som dieselstøy om du ikke hadde visst hva slags motor du kjørte. I tillegg er girkassen alltid forbløffende godt med, uansett hva slags situasjon du er i. Det er jammen meg ikke mye negativt å komme med i oljebrennerens retning.

Nå snakker vi dessuten før emnet drivstoff-forbruk tas opp. Det er oppgitt til 0,6 liter per mil for 340d, som stemmer bra på snittkjøring i hverdagen med kombinasjon av en del kaldstarter, småkjøring, enkelte harde akselerasjoner og sånt. Men på langkjøring i solid tempo, drakk den sensasjonelle 0,45 liter per mil.

Vi tar det en gang til: En bil som veier nesten to tonn og gjør 0-100 på 4,7 sekunder, bruker 0,45 liter diesel per mil. Utrolig. Og det gir teoretisk rekkevidde over 1200 km, selv om tanken «bare» tar 59 liter.

Totalen

Til slutt slenger du så alt dette sammen med glimrende kjøreegenskaper, unik kjørefølelse bare en BMW 3-serie kan skilte med, utmerket komfort, stort bagasjerom, firehjulsdrift, og akseptabelt baksete for voksne.

Resultatet tør jeg påstå er den perfekte allroundbilen for deg som elsker å kjøre. Kort eller langt, fort eller sakte – det spiller ingen rolle. Du nyter hvert sekund diesel og luft eksploderer i de seks forbrenningskamrene. Og hver meter hjulene ruller.

Det er faktisk sekser du skal ha i en BMW.

PS: BMW 3-serie er nå den eneste bilen i klassen som kan leveres med sekssylindret diesel. Nye Mercedes C-klasse kommer kun med firesylindrede motorer, dessuten importeres den ikke lenger til Norge i det hele tatt. Audi A4 er også borte fra det norske markedet. Jaguar XE og Alfa Romeo Giulia derimot, finnes med diesel (fire sylindre).

Galleri:

1 av 31

Data: