Hjem Tester Test: Toyotas 4 x 4WD

Test: Toyotas 4 x 4WD

Noen er til nytte, andre bare for moro: Ingen har flere ulike firehjulsdrift-løsninger enn Toyota. Vi har testet dem.

Av David K Andersen

Norge er omtrent like bratt som det er glatt, så da er jo saken enkel: Vi elsker firehjulsdrift her i landet.

Men behovene er selvsagt forskjellige.

Noen har en innkjøring hjemme så bratt at du kan kjenne nakkehårene berøre asfalten når du står rett opp og ned. Eller kanskje gateparkerer du i Oslo og er lei av å måke fram bilen hver gang det har snødd?

Andre kjører kanskje mye over fjellet eller andre lange strekninger på vinterstid og setter pris på stabiliteten et godt firehjulsdriftssystem gir deg på glatt føre. Og selvsagt er det både bratt og mye snø når du skal på hytta.

For ikke å snakke om dere som er av det profesjonelle slaget. Som kjører pickup eller ekte SUV, og skal frem til byggeplassen i gjørma med materialene, trekke en tung tilhenger, eller kanskje ut i skogen med diesel på planet for å fylle hogstmaskinen.

Ja, og så er det noen som synes bilkjøring er aller best når det er snø under hjulene, hastigheten høy, og den beste utsikten forover – er gjennom sidevinduene. Lite er morsommere, enn å kjøre sidelengs med en sportslig, firehjulsdreven bil.

Ikke mange merker byr på biler til alle formålene, men hos Toyota er programmet komplett. Det fordrer fire totalt ulike firehjulsdrifts-systemer.

Her er de, og sånn fungerer det.

AWD-i

Den mest kjente løsningen fra Toyota de siste årene. Dette systemet er utviklet for å passe sammen med hybridbiler, både ladbare og ikke-ladbare.

Bilene som har AWD-i er i utgangspunktet forhjulsdrevne (bensinmotoren sitter foran og trekker sammen med en elmotor forhjulene). Driften av bakhjulene kommer ikke via en tradisjonell mellomaksling som fører kraft fra motoren foran bakover, men ved at en elmotor til, monteres bak. Den får strøm fra hybridsystemet foran.

Fordelene er tre: Det er billigere enn mer kompliserte mekaniske løsninger, tar opp lite plass, og gir umerkelig økt bensin/strømforbruk.

Ulempen er at mens du har både bensin- og elmotor foran, har bakhjulene en liten elmotor. Den har nok effekt til å hjelpe deg med å komme opp bratte bakker, gjennom snøfonner eller over sleipe og gjørmete områder.

Men oppe i hastighet, merker du lite til firehjulsdriften. Da er bilene omtrent å kjøre som vanlige forhjulstrekkere.

Det er imidlertid ganske store variasjoner mellom de ulike AWD-i-modellene. Generelt er det jo større og dyrere, jo bedre, som gjelder.

Yaris Cross, RAV4 og Corolla Cross

Yaris Cross for eksempel, Toyotas minste SUV som du kan lese test av her, har bare 7 hestekrefter i motoren bak. Men den er giret kraftig ned og får derfor nok dreiemoment til å gi fremkommelighets-hjelp. Bilen er alltid firehjulsdreven når du kjører i gang, men etter at du har passert 10 km/t, kobler bakhjulsdriften seg ut. Med mindre du trenger den – i opp til 70 km/t kan den virke – men svakere jo fortere det går.

Corolla Cross på sin side, har 40 hester og 84 Nm bak. Fortsatt er systemet en ren fremkommelighets-assistent, men mer krefter, betyr mer hjelp. Spesielt litt oppe i hastighet.

RAV4 derimot, som fortsatt har samme system, har såpass mye effekt på motoren bak, at firehjulsdriften faktisk kan bidra med noe bedre stabilitet og kjøreegenskaper på glatt føre – også oppe i fart. Her kan opp mot 80 prosent av momentet flyttes bakover, og bilen bruker ABS-bremsene til å fordele krefter mellom hver side. Det bedrer også offroad-egenskapene noe.

Denne testen av de ulike systemene, som ble gjort på Vinstra Motorsportarena, viser imidlertid at selv om du aldri får problemer med å komme deg frem, har AWD-i sine begrensninger – også i en ladbar RAV4: Dette er jo en svært raskt bil med 306 hestekrefter, men på glatt føre klarer den ikke å akselerere raskere enn hva bakhjulene forer på med. Som er vesentlig mindre enn effekten på forhjulene.

AWD X-Mode

Helt andre boller, blir det om vi hopper over til den nye elbilen bZ4X. Her er det som i elbiler flest med drift på alle fire, en elmotor foran, og en bak.

Full test av bilen kan du lese her, men elbilen med 218 hestekrefter har like mye effekt og moment i begge ender. I vanlig kjøring fordeles de konstant etter behov, og mellom hver side med bremsene, om det skulle være nødvendig.

På papiret trenger bZ4X 6,9 sekunder fra 0-100 km/t, mens en ladbar RAV4 med AWD-i klarer sprinten på 6 blank. På snø og is derimot, parkerer elbilen den mer kraftfulle hybriden fullstendig, den blir bare en prikk i speilet etter noen hundre meter. bZ4X klarer nemlig å plassere alle kreftene den har ned i snøen, ikke bare en andel av dem.

Så langt, ganske likt andre elbiler. Med det er bare frem til jeg aktiverer X-Mode og tar fatt på en snø- og islagt motocrossbane, inkludert stupbratte bakker opp til det som om sommeren er store hopp.

X-Mode er et kjøreprogram for offroad eller spesielt krevende forhold, og du kan velge mellom snø/grus, eller dyp snø/gjørme. I sistnevnte tillates mer hjulspinn – ofte nødvendig for å holde fart på skuta under slike forhold.

Videre har den Grip Control med nedstigningsassistent – en slags fartsholder for krevende offroadkjøring. Via en vippebryter, setter du hastigheten. Deretter er det bare å slippe pedalene og styre, så gjør bilen resten selv.

Den klatrer opp bratte stigninger, kommer seg forbi hindre hvor ett hjul på hver aksling havner i lufta, og holder samme lave hastighet ned bratte bakker.

Bakkeklaringen er veldig bra for biltypen med 21 cm, men det er likevel den som til slutt setter en stopper for offroad-eskapadene. Uansett: Ingen elektrisk familie-SUV kommer like langt når det virkelig blir tøffe forhold.

I tillegg er kjøreegenskapene på glatt føre langs landeveien suverene. Stabilitet, kontroll og balanse er perfekt. Det gjør kjøringen avslappende og trygg – du har alltid kontroll.

4WD med lavserie og sperre

Over på verktøy for den profesjonelle, er det pickupen Hilux og legenden Land Cruiser som gjelder.

Dette er arbeidshester bygget på gamlemåten, med dieselmotor, ramme, mekanisk firehjulsdrift, lavserie og sperrer. Fullblods terrengkjøretøy, bygget etter en standard som tåler ekstra store belastninger og ekstremt krevende forhold.

På Hilux kan bakdiffen låses, mens Land Cruiser også lar deg låse midt-diffen. I tillegg har begge elektroniske hjelpemidler som nedstigningsassistent og kraftfordeling mellom sidene via bremsene.

Land Cruiser har imidlertid betydelig mer avanserte assistentsystemer, inkludert samme type fartsholder som bZ4X for offroadkjøring – og en rekke andre funksjoner.

Begge bilene er så kapable at de testene den allerede kompetente bZ4Xen klarte, men slet litt med, ble passert uten å heve så mye som en øyenbryn.

Skulle du lure på hvorfor ikke alle biler bare har firehjulsdrift-systemer som dette, er det fordi det er kostbart, både å lage og bruke (drivstoff-forbruk), og selvsagt fordi kjøreegenskaper og komfort på vanlig vei, ikke når opp til normalt personbil-nivå på ramme-baserte biler med stive akslinger.

Les gjerne mer om hva Land Cruiser er kapabel til her, hvor jeg legger ut på ekspedisjon i Afrika – uten å se en vei på flere dager!

GR FOUR 4WD

Og så er det motorklumpen, rally-bilen og bensinhode-drømmen, GR Yaris. En bil som ikke er nyttig til noe som helst annet enn å ha det moro bak rattet.

Teknisk sett, er den bygget som en kopi av WRC-Yarisene du kan se Rovanperä og Ogier herje vilt med i Rally-VM.

En illsint tverrstilt turbomotor på 1,6 liter og 261 hestekrefter sender kreftene ut via Torsen-diff og en lynrask, elektronisk styrt clutchpakke mot bakakslingen.

Alt er helt mekanisk, men det mekaniske kontrolleres til en viss grad av elektronikk. Det gjør at du kan velge mellom 50/50 foran/bak, 40/60 eller 30/70, alt etter hva du holder på med.

Lik fordeling i Track-mode, krever dreven fører for å utnyttes maksimalt. Her understyrer egentlig bilen, så du må kaste den inn i svingene med «scandinavian flick» og 100 prosent satsing. Det krever at du har full kontroll på hastighet, grep, avstand til svingen og svingens vinkel og lengde. Da går ikke noe fortere enn dette på glatt underlag, og ikke noe på planeten er mer tilfredsstillende å kjøre.

Heldigvis er bilen også utstyrt med modusene hvor mer krefter sendes bakover enn forover. Det passer bedre for den som ikke har skjulte rally-talenter, og heller ikke ønsker å risikere avkjøring fordi man bommer litt med en bremselengde inn i svingen.

I Sport-modus med 70 prosent av kreftene på bakhjulene, er det rett og slett bare å trykke gassen hardt ned på tur ut av svingene (selvsagt med hjelpesystemene avslått, så helt ufarlig er det ikke), og du drifter rundt som bare det.

Spesielt raskt går det da ikke. Rundt banen på Vinstra Motorsportarena, holdt bZ4X rimelig bra følge med GR Yarisen i dette moduset faktisk. Men Milde Moses så moro.

Sammen med herlig manuell girkasse, rask styring, og sus og brom fra turbomotoren, gir GR Yaris på vinterføre så mye kjøreglede at det er deprimerende å tenke på at det er den siste av sitt slag.

Konklusjon

Det gir mening å tilpasse firehjulsdrifts-løsningene til biltypene, en rimelig liten crossover trenger ikke samme terreng-egenskaper som en Land Cruiser. Og SUV-er fordrer ikke samme kjøreegenskaper som lave, sportslige biler. AWD-i-løsningen på hybridene gjør at du kommer opp bakken, gjennom snøfonna og helt frem til hytta. Men bZ4X med permanent firehjulsdrift og like mye krefter i begge ender, er totalt overlegen i alle tenkelige situasjoner. Offroaderne Hilux og Land Cruiser faller bak på kjøreegenskaper, men tar deg hvor som helst, du trenger ikke en gang vei. Selv, beriker jeg livet med en GR Yaris.

Flere bilder fra testen: