Prøvekjøring: Lamborghini Urus Performante

Samtidig som merket får offisiell importør i Norge, oppdaterer Lamborghini SUV-suksessen Urus med to nye versjoner. Vi kjører den nye toppmodellen Performante.

Tekst: David K Andersen/Foto: Lamborghini

Det er komplett. Selv erkerival Ferrari kommer nå med SUV. Diskusjonen om hvorvidt sports- og superbilprodusenter burde ha den typen kjøretøy i porteføljen, er vel strengt tatt over.

Og det bevises av modellenes enorme suksess. Som Cayenne har gjort underverker for Porsche i 20 år nå, har også Urus vært en megasuksess for Lamborghini. Fra å produsere 3-4000 biler i året før Urus, har de gått til over 8000 i 2021, som igjen ble tangert allerede høsten 2022, i forkant av det endelige tallet for i fjor: 9233.

Som for ordens skyld kunne blitt enda høyere, Lamborghini sier de har venteliste på rundt 18 måneder. De produserer så mange biler de bare klarer.

Verdt å merke seg når vi snakker SUV i alle øverste klasse, er at Lamborghini nettopp har fått sin første offisielle importør og forhandler i Norge. Det er Brooklands Motor, som fra før har Bentley og Aston Martin, som også skal selge det italienske merket. Porteføljen av super-SUVer, skal med andre ord vanskelig slås.

Og vil du ha en ny Urus, gjelder det å være rask. Christian Gottschalk hos importøren sier de snart er utsolgt for 2023-modeller – bare 1 til 2 biler gjenstår for levering med årets avgifter – etter det er det 2024 som gjelder.

Tilbake til Urus, gir suksessens overskudd Lamborghini mulighet til å sende enda mer penger inn i utviklingen av superbilene sine – de er selvsagt fortsatt grunnfjellet for et merke som dette.

Og så havner naturlig nok en del tilbake til Urus selv, som nå får sin første oppdatering siden introduksjonen i 2018.

I stedet for som tidligere én utgave, kan du fra modellår 2023 velge mellom Urus S eller Performante. Begge får oppgradert drivlinje med 666 hestekrefter (opp fra 650), og flere andre nyheter.

S-versjonen er mer design/lifestyle/luksus-fokusert, mens Performante som jeg tester her, fokuserer sterkere på det sportslige.

Lettere, raskere

Nyheten er lavere, bredere og takket være annen front og bakende, en anelse lengre enn tidligere.

Mer sportslig og ikke minst aggressiv design, spesielt i fronten, preger sammen med flere luftinntak og utslipp, Performante – den er ganske enkelt sintere å se på.

Det skjer samtidig som bruken av karbonfiber, spesielt i panser og andre karosserideler, øker. Til sammen er den 47 kg lettere.

Som kanskje ikke høres så mye ut, men husk at den med sine 2 150 kg er omlag 100 kg lettere enn Aston Martin DB707 (les test her), og flere hundre kg lettere enn biler som Rolls-Royce Cullinan eller Mercedes-AMG G 63.

0-100 km/t avklares med dette på 3,3 sekunder mens topphastigheten er 306 km/t. Forbedringen mot tidligere er 0,3 sekunder og 1 km/t.

Under et 20 mm lavere karosseri, med 16 mm større sporvidde, sitter 22- eller 23-tommers felger. La oss bare si det sånn: Urus vekker ikke akkurat mindre oppmerksomhet enn den allerede gjorde.

Performante betyr også at luftfjæringen er borte, erstattet med ekstra lette stålfjærer – et tydelig tegn på hvor seriøse Lamborghini er når det kommer til ytelser og kjøreegenskaper på denne bilen.

Oppdatert programvare for kraftfordelingen internt på hver aksling, er komplettert med helt ny Torsen-diff med tilhørende elektronisk kontroll. Den gjør det mulig å sende mer krefter bakover enn før.

En ny bakvinge med opp til 38 prosent mer marktrykk, setter kreftene i asfalten via Pirelli Trofeo R-dekk – spesielt utviklet for modellen.

Attraksjon

Bare det å sette seg inn i en Urus, er noe for seg selv. Eller det vil si, å sette seg inn, er strengt tatt like enkelt som i en hvilken som helst annen SUV. Det er hva som åpenbarer seg så snart du er på plass, som skiller seg ut.

For akkurat som denne bilens utseende levner null spillerom for gjetting av feil bilmerke, trenger du heller ikke lure på hva du sitter i når du skuer ut over dashbordet og kontrollorganene fra førersetet.

Alt er litt «snillere» og hakket mindre ekstremt enn i en Hurracan, men at det er en Lamborghini, er enkelt å se.

Faktisk er det sånn at du ikke en gang kommer deg av flekken, om du ikke skjønner hva slags bilmerke du sitter i. Jeg tenker selvsagt på hvordan den startes og gir velges.

Det kan kanskje virke litt teit, men å måtte vippe opp den røde klaffen over startknappen i midten nede på konsollen, er i praksis en øvelse som gjør at hver kjøretur føles litt mer spesiell.

Og når du skal kjøre, skjer det ikke noe, hvis du begynner å rote med de store hendlene nede ved startknappen – der de fleste andre biler huser denne funksjonen. Her må du rett og slett vippe høyre girhendel bakover for å få den i gir.

Men det er ikke bare det: Designen på alt du ser rundt deg skriker Lamborghini, og det forsterkes selvsagt av det betydelig økte innslaget av Alcantara i Performante-utgaven.

Så er det selvsagt også sånn at du skjønner hvem som eier Lamborghini når du begynner å fikle med skjermer og den slags, men det overskygger på ingen måte det spesielle med å sitte her. Snarere er det bare en fordel: Du vet at dette er greier som faktisk fungerer – nettopp takket være den tyske involveringen, som åpenbart er tilstede med akkurat passe styrke.

For øvrig kan vi anta at det er en sammenheng der, også når det kommer den utmerkede byggekvaliteten og enestående materialvalgene.

Hverdag og fest

Å skulle kjøre ut av København sentrum i rushtiden en vintermorgen, utrolig nok på vinterføre (det skjer vel ikke så ofte her), er kanskje ikke Urusens største utfordring. Den er kapabel til langt mer enn dette.

På den annen side, forteller denne første delen av testturen om en side av bilen som antagelig tiltaler mange av kundene: I vanlig kjøring er dette både lettkjørt og komfortabelt.

Jeg skal ikke si at jeg føler plattformens herkomst direkte (den benyttes i flere andre store SUV-modeller fra gruppen), men den er i alle fall ikke til hinder for bilens brukervennlighet sånn til daglig.

For i vanlige hastigheter og når gasspedalen forblir langt unna gulvet, er ikke dette et dugg mer slitsomt eller vanskelig å frakte seg selv rundt i enn en Porsche Cayenne eller BMW X5.

Inntrykket holder seg etter at jeg har kommet meg ut av byen og inntatt landeveiene på Sjælland. Og det til tross for fraværet av luftfjæring.

Joda, du skjønner jo at bilen er kapabel til både det ene og det andre utfra hvordan de store hulene beveger seg over ujevnhetene i veien, motoren responderer på bare små korrigeringer av gasspedalen og motstanden i styringen ligger i hendene.

Men støynivået, sittekomforten, sikten ut, bremsepedalfølelsen og girskiftene, gjør sammen med en fjæring som spiser opp nødvendige ujevnheter, at null tvil levnes om Urus Performantes evner til å levere nødvendig komfort i hverdagen.

Men så kan du også velge Sport eller Corsa med den store hendelen nede til venstre, og trykke gasspedalen i gulvet.

Da skjer det ting, det skal jeg love deg

Motorens krefter er like voldsomme som tallene på papiret indikerer. Dette er så brutalt på full skur at du må huske å puste mens det pågår.

Bilen kastes forover på måten bare kjøretøy med store, turboladede V8ere kan. Og det er ikke bare fra 40 til 100, eller 70 til 120 jeg snakker om. Eller, det er det også altså, men som med alle sånne vanvittige biler, er det den iboende evnen til å bare fortsette hårreisende akselerasjonen inn i det uendelige, som virkelig får deg til å måpe.

Det tar liksom aldri slutt. Og det er så rart å oppleve – i en diger SUV.

Heldigvis følger kjøreegenskapene opp, i den grad danske og svenske veier tillater testing av den slags uten å ende som baksetepassasjer i politibil med påfølgende opphold snekkerboden.

Styringen er optimal om du ser til forholdet mellom direkte følelse og retningsstabilitet, blant annet takket være god vekting. Sammen med karosserikontroll langt over hva du kan vente i det som strengt tatt er et offroad-kjøretøy, kan kreftene tuktes med trygghet.

Som igjen gir den selvtilliten du trenger for å tøye grensene enda litt mer i neste sving.

En sportsbil er dette ikke, selv om det står Lamborghini på logoen i fronten. Men du kommer heller ikke nærmere enn dette i en SUV.

Konklusjon

Milde Moses for en doning dette er. Bilen favner ikke bare det enkelte konkurrenter også makter, altså luksus, krefter, plass og anvendelighet i hverdagen. Den har et utseende som bare kan komme fra dette merket, og følger opp med kjøreegenskaper – om ikke Lamborghinis superbiler verdig – så mer fokusert enn noen gang. Elsker du superbiler men må ha SUV, har du kommet riktig.

MER SUV I TOPPKLASSEN?

TEST AV ASTON MARTIN DBX707

TEST AV BENTLEY BENTAYGA

TEST AV MERCEDES-AMG G63

Galleri:

1 av 10

Data: