Test: Kia XCeed Plug-in Hybrid

Noen ganger kan modeller som ikke nødvendigvis skiller seg ut på papiret, seile opp som favoritter. Dette Kia XCeed i ladbar hybridutgave.

Av David K Andersen

Jeg sier ikke at Kia XCeed ikke er bra på papiret, det er jo en ladbar kompaktbil med crossoverstil og glimrende design. Akkurat sånn det skal være for tiden. Men det finnes plug-in hybrider som både går lenger elektrisk, og er raskere. Og hos Kia finnes det elbiler med megalang rekkevidde og mye motoreffekt i lineupen også. Det er dessuten modeller i Ceed-familien som er mer praktiske.

Men bli med på dette resonnementet, etter at jeg har fortalt litt mer om selve bilen.

Du kan lese mer om alle detaljene på Kia XCeed, som vi fortsatt må få lov til å kalle «ny», i denne første prøvekjøringen vi gjorde av fossilutgaven for omlag et år siden.

Stort utvalg av Ceed

Dette handler om Kias forsøk på å utvide appellen og videreutvikle konseptet rundt kompaktbilen sin Ceed.

Golf, Focus, Corolla og Astra-konkurrenten, er helt europeisk – den er designet og utviklet i og for Europa, og den bygges selvsagt også her. Du får den i vanlig kombi-utgave (les test her), som stasjonsvogn (les test her), og så har Kia ønsket å tiltale de med interesse for både design, og kanskje det å skille seg litt ut, ved å lage en Shooting Brake-utgave (les prøvekjøring her).

Neste utvikling, er denne: XCeed. Også her er design en viktig del av konseptet, med helt eget karosseri. Bare fordørene er felles med andre Ceed-utgaver. I tillegg forsøker den å fange opp crossover-trenden med å være litt høyere, ha lenger fjæringsvei og bedre bakkeklaring, og lett offroad-styling som sorte skjermbuer og takrails.

Som en stadfestelse av at bilen er veldig europeisk i alt, er Ceed og XCeed-bilene utrustet med helt typiske drivlinjer for denne klassen. 1,0-, 1,4- og 1,6-liters bensin turbo, effektive dieselmotorer og dobbeltclutch automatgir.

Pluss denne ladbare utgaven, som for XCeed er den eneste tilgjengelige å velge på i Norge. Det meste av teknologien er kjent fra hybrid-utgaven av Niro.

Ladbar hybrid

1,6-liters bensinmotor uten turbo med 105 hestekrefter står for den fossile delen, mens en elmotor mellom den og 6-trinns-automaten av dobbeltclutch-type, sørger for mulighet til nullutslipps-kjøring. Den yter 60,5 hestekrefter og 170 Nm, og systemeffekten er på 141 hester med dreiemoment på 265 Nm.

Batteripakken på 8,9 kWt gir elektrisk rekkevidde på mellom 42 og 48 km, avhengig av bilens utstyrsnivå.

Mot siste generasjon ladbare hybrider på noenlunde samme størrelse, er altså både batterikapasitet og krefter beskjedne her. Kia redder det som vanlig delvis inn på lavt elektrisk forbruk, så rekkevidden som i sommervær nok er realistisk, er jo ikke veldig langt unna andre lignende biler. Og ikke minst nok for de fleste i hverdagen.

Det var imidlertid kaldt under denne testen, og uten forvarming før oppstart, starter XCeeden bensinmotoren automatisk for å få varme i systemene – selv om du egentlig ikke ønsker det.

Muligens en ulempe for de som kjører flere korte turer om vinteren, men for deg som uansett overgår den elektriske rekkevidden, har det nok ikke så mye å si for totalforbruket gjennom året. Jeg kjørte drøye 65 km før batteriet var tomt, på den strekningen brukte bilen 0,22 liter bensin per mil. Det var fra kaldstart i 7-8 minusgrader.

Med tomt batteri, klarte XCeeden seg med rundt 0,6 liter per mil – men det forutsatte at den ikke ble presset.

Du må imidlertid regne med å måtte gjøre det fra tid til annen – 0-100 km/t på 11 sekunder er ikke spesielt kvikt, så når du for eksempel skal kjøre forbi, er det nødvendig å la gasspedalen få føling med gulvet. Den responderer merkbart rappere om du velger Sport-modus, men det dreier seg mer om hvor mye elle lite du må trykke på gassen for at ting skal skje, enn hvor raskt den faktisk akselererer.

Du merker for øvrig at den kunne hatt godt av noe mer effekt i elmotoren, det går greit å holde følge med trafikken i elektrisk modus, men ikke mer.

Samspillet mellom bensinmotor, elmotor og girkasse er for øvrig upåklagelig, du merker ikke verken overgangen mellom de to energi-kildene, eller girskifter.

Men hvorfor seiler XCeed opp som en favoritt i Kias modellprogram?

Design

Litt dreier seg om utseende og størrelse. Mens den vanlige kombi-utgaven, og stasjonsvogna, om ikke er kjedelige i utseendet, så i alle fall temmelig konvensjonelle, tilfører XCeeden (sammen med Shooting Brake-utgaven) noe annerledes og nytt.

Og den gjør det på svært vellykket vis – XCeed ser rett og slett innmari bra ut, enten du måler i proporsjoner, linjer eller detaljer. Dette er hva vi kan kalle en svært vellykket design-jobb.

Og størrelsen er helt perfekt for den som noen ganger trenger et greit baksete, og sjeldent et stort bagasjerom. Eller sagt på en annen måte – den er stor nok til å ikke føles som en småbil, men kompakt nok til å være ekstremt snerten og lettkjørt uansett hvor du bruker den.

Interiør

Interiøret drar også opp, det er jo fornyet med digital instrumentering og 10,25-tommers infotainmentskjerm. De to detaljene kompletterer på mange måter et allerede nært perfekt førermiljø.

Kombinasjonen av brukervennlighet og avansert teknologi, med en rekke funksjoner og valgmuligheter, er bedre her enn i veldig mye annet. Design og utforming er ikke spesielt fancy, så det drar muligens noe ned for enkelte, men jeg er helt sikker på at de aller fleste vil nyte bruken.

Som vi har påpekt tidligere, er den faktiske kvalitetsfølelsen noe bedre enn hva som fremgår av bilder eller bare det å se på interiøret – det tar seg faktisk opp idet du trykker på knapper, vrir på hjul eller kjenner på materialene i dashbordet.

Setene er gode uten å utmerke seg spesielt, og justeringsmulighetene tilstrekkelige for at de aller fleste finner riktig sittestilling. Du sitter kanskje aningen høyere enn i tyske kompaktbil-konkurrenter.

Party-trikset

Det store party-trikset er imidlertid chassiset på denne bilen. Akkurat som når en Audi A4 blir til A4 Allroad, eller Volvo V90 får tilnavnet Cross Country, blir fjæringsveien lengre, og i tillegg gjøres det innstillinger med fjærer og dempere.

I XCeedens tilfelle er det naturlig nok ikke snakk om luftfjæring som på mange større biler av samme type, men i stedet dempere med hydrauliske endestoppere, som gir større spillerom for selve arbeidsområdet «midt på» – det som har noe å si for 99 prosent av kjøringen.

Eller sagt på en betydelig enklere måte: Dette chassiset er som skapt for Norge, og for deg som verdsetter høy komfort.

Ceed er i utgangspunktet en av de mest sportslige bilene i klassen, med svært kapable kjøreegenskaper. I XCeed klarer imidlertid Kia å beholde det meste av den dynamiske fordelen, samtidig som bilen leverer glimrende fjæringskomfort.

Riktignok har den ikke firehjulsdrift, men det gjør ikke så mye – her kan du sette cruisekontrollen på 80 selv på elendige grusveier å merke at hull, spor og dumper bare spises opp – uten at du merker det. Og det skjer samtidig som en viss kjøreglede beholdes.

For oss som setter pris på hvordan en bil faktisk er å kjøre, og ikke bare hvor rask den er eller hvem som har størst skjerm, skaper så vellykkede chassis som dette stor glede. Og jeg tror du som ikke er bilinteressert i det hele tatt, også får større glede av bilen når det er sånn – ganske enkelt fordi den er så god å kjøre.

MER AV SAMME BILTYPE? LES TEST AV FORD FOCUS ACTIVE HER!

Konklusjon

XCeed har ikke alt på sin side. Den kunne vært kjappere, hatt større bagasjerom, lenger rekkevidde, og så synes jeg denne topputstyrte utgaven er i dyreste laget. Men designen er topp, den har meget bra førermiljø, og ikke minst er den fantastisk fin å kjøre. Akkurat nå, er dette vår favoritt-Kia, og et spennende alternativ.

1 av 23

Data: