Som vi både har erfart tidligere og nå nylig i forbindelse med testen av Volkswagen e-up!, er ofte de minste og billigste bilene langt mer praktiske og morsomme enn man skulle tro. Ser du etter brukt, får du mye for pengene.
Av David K Andersen
Velkjente modeller som Ford Fiesta, VW Polo og Toyota Yaris, tilhører småbilklassen, eller B-segmentet som det heter.
Men det finnes en enda mindre klasse: A-segmentet. Eller bybilene om du vil.
Lette, enkle, billige og ekstra god plassutnyttelse, er kjennetegnene. Her er det hverken økonomisk kapasitet, eller plass til, unødige designkrumspring eller annet fjas. Alt er på budsjett.
I utgangspunktet høres det innmari kjedelig ut, men det er det absolutt ikke. For å klare å lage bilene billige nok samtidig som de er praktiske, sikre og alt det der, er bilprodusentene nødt til å være kreative.
Resultatet er ofte helt geniale biler det er lett å bli glad i. Lettkjørt og moro i svingene eller rundt gatehjørnene. Men ofte også imponerende på både komfort og andre ting du ikke skulle tro.
Den store fordelen, er selvfølgelig at du får nokså ny bil for forholdsvis lite penger. Det betyr at du både har igjen garanti, og at sjansene for at noe går feil er mindre.
Kvaliteten er gjerne ikke like god på disse små bilene som den er på større og mer kostbare. Kjører du mye, må du regne med å reparere litt innimellom. Kanskje slites foringer i hjulopphenget eller andre typiske slitedeler litt fortere ut.
Fordelen er at siden alt er enkelt og lite, er det også billig å reparere. Som oftest gode delepriser, og dessuten lavere verkstedkostnader. Det er kjappere å skifte en foring i et enkelt hjuloppheng, enn i et avansert multilink-system. Bare for å ta et eksempel.
De har dessuten mindre avansert elektronisk utstyr som kan gå i stykker. Og så går de jo billig, så du sparer bensinpenger.
Det bør skille mer i pris mellom biler som har gått lite og biler som har gått langt hos bybiler enn på større biler. De bærer tross alt ikke hundretusenvis av km på samme måte som en Mercedes.
Vær litt obs på at mange av disse bybilene er brukt til nettopp det. En bil som har levd sine år gateparkert på Grünerløkka eller Frogner, kan ha fått litt hardere medfart enn en med garasje på Strømmen eller i Asker. Det er også sjanse for at bilene har gått i pizzatjeneste eller som hjemmesykepleier-transport. Greit å sjekke historien og dobbeltsjekke tilstanden.
I denne oversikten lar vi elbilene være. Det er ikke før akkurat nå med den oppdaterte trioen Volkswagen e-up!, Skoda Citigo og Seat Mii, at rekkevidden har blitt såpass at vi finner bilene fullstendig velfungerende. Men vi burde kanskje hatt med BMW i3 her.
Vi har sett på 2015 til 2017-modeller i dette utvalget. Det kan imidlertid være smart å gå litt utenfor den begrensningene for enkelte av bilene.
Kandidatene under er sortert alfabetisk etter bilmerke og ikke etter hva som eventuelt er våre favoritter – de kan du istedet lese litt om nederst i artikkelen.
Det er link til mer om hver bil i navnene.
Citroën C1/Peugeot 108/Toyota Aygo
Til tross for sprek design, er den fransk-japanske trioen den mest fornufts- og øko-pregede i dette utvalget. Den føles enda litt enklere og rimeligere enn de andre. Heldigvis uten at det går ut over hverken kjøreegenskaper eller komfort, som er helt fine.
Dette skrev vi da vi testet den:
Selv om den ikke er langtur-ekspert, duger den finfint til hytta eller ut på landet en gang i ny og ned. Til og fra jobb og i hverdagen, funker den lettkjørte og morsomme lille bilen optimalt
Det desidert rimeligste alternativet. Blås i de dyreste for salg, du får en fin bil som har gått lite for 60-70 000. Kan du leve med litt kilometer på telleren, kan du komme over biler helt ned mot 30 000 kroner. Husk å søk på alle tre merkene, vi ser ikke noe poeng i å velge det ene over det andre, så mest for pengene er det som gjelder.
Produsert: Generasjon 1 2005-2014, generasjon 2 2014- (facelift 2018).
Priser på Finn.no 2015-2017-modeller: 35 000 – 140 000
Pluss: Stort utvalg, mange forhandlere, kurrant bil, billig, god plassutnyttelse.
Minus: Ikke kulest i dette utvalget, veldig enkel, ikke optimal kjørestilling.
Fiat 500
All bybilers mor, gjenoppstått i 2007 som en mer premium-aktig Mini-konkurrent der design, stil og image er minst like viktig som de praktiske egenskapene. Ikke en perfekt bil, men likevel en morsom gledespreder med masse personlighet. Kom med 1,2 bensin 69 hk, 1,4 99 hk og senere en moderne tosylindret turboutgave med 85 som utgjør valgmuligheten her. Finnes også i heftige Abarth-utgaver med masse power.
Dette skrev vi da vi testet den:
På design og sjarm, er den imidlertid uslåelig – jeg gledet meg litt til hver eneste tur og det er ikke så ofte man gjør.
Dropp den elektriske versjonen, den har ikke bare lite batteri, men er en spesialmodell laget av Chrysler for det amerikanske markedet og bare privatimportert til Norge. Faceliftutgaven er mer moderne og turbomtoren fin, men er du på strengt budsjett så kikk på modeller fra før 2015 – 1,2 69 hk holder helt greit.
Produsert: 2007- (facelift 2016).
Priser på Finn.no 2015-2017-modeller: 90 000 – 175 000
Pluss: Design, image, lettkjørt, fin i byen, morsom, bredt utvalg (om du går litt utenfor på årsmodell).
Minus: Ganske trang, merkelig sittestilling, ikke beste kompromiss mellom sport og komfort.
Kia Picanto
Vi har ikke testet annet enn tredje generasjon fra 2017, men den er absolutt verdt å kikke på. I dette selskapet den mest voksne og komfortable bilen. Fin sittestilling og flott interiør. Samtidig er den ikke mindre morsom å kjøre enn de andre. 1-liters-motoren i de fleste brukte er helt ok, men gjør ikke bilen til et fartsmonster.
Dette skrev vi da vi testet den:
Lett og glad liksom – Picanto er som han kompisen som er med på alt som skjer, og er like glad og gira uansett. Her tiltales med andre ord både fornuft og følelser, og det gjøres helt fritt for typiske minibil-problemer som merkelig kjørestilling, begrensede kjøreegenskaper eller plastikk-overdose i dashbordet. Kort sagt en glimrende bil.
Velg helst den nye modellen som kom i 2017. Som i praksis betyr at du må opp på 2018-modell. Priser fra 120 000 kroner.
Produsert: Generasjon 1 2004-2011, generasjon 2 2011-2017, generasjon 3 2017-
Priser på Finn.no 2015-2017-modeller: 70 000 – 140 000
Pluss: Morsom å kjøre, god plassutnyttelse, komfortabel, voksent interiør, mye utstyr, god garanti.
Minus: Ikke kulest å se på, treyslindret motor uten turbo litt treg, lite utvalg av nyeste generasjon.
Opel Adam
Opels forsøk på å konkurrere om Fiat 500 og Mini-kundene ble ingen stor suksess, og modellen er nå nedlagt. Det gjør den imidlertid ikke til noe dårligere alternativ på bruktmarkedet. Sprekere design enn vanligvis fra Opel på både utsiden og innsiden. Og mer premium enn noen av de andre alternativene her. Kom også i tøff offroad-aktig Rocks-versjon.
Dette skrev vi da vi testet den:
Kombinerer den bybilens snertenhet med premiumfølelse og generell opplevelse av å kjøre en større og dyrere bil.
Utvalget er ikke kjempestort for aktuelle årsmodeller, gå gjerne utenfor når du ser etter en, så finner du kanskje bedre kjøp. Velg 1.0 turbo om du kan – det er en langt mer moderne motor som gir bedre knuff.
Produsert: 2012-2019
Priser på Finn.no 2015-2017-modeller: 115 000 – 180 000
Pluss: Tysk solid og stabil selv om den er liten, bra turbomotor, topp interiør, kul design, annerledes, moderne tech.
Minus: Ikke spesielt rimelig, kunne vært mer praktisk, ikke den mest dynamiske.
Smart ForTwo
Denne tredje generasjonen Smart kom både med to og fire dører, og er et samarbeid med Renault (Twingo). Men den har fortsatt motoren bak. Det betyr blant annet vanvittig liten svingradius. Morsom og annerledes, og enestående enkel i byen. Det lille ytre går hverken på bekostning av plass foran eller stabilitet oppe i fart.
Dette skrev vi da vi testet den:
Kombinasjonen liten størrelse og kul design, gjør den både lettkjørt og veldig riktig imagemessig. Dette er et kanonbra alternativ til Fiat 500, Opel Adam eller Mini.
Det ble ikke solgt mange av denne tredje generasjonen med bensinmotor, men finner du en, er prisen bra. Veldig mye bedre bil en tidligere generasjoner. Og har du nesten bare lokal kjøring, kan du absolutt gå for elbil-utgaven. 1-liters sugemotor er treg, 0,9-liters turbo bedre. Bare automat, men dobbeltclutch i siste generasjon.
Produsert: Generasjon 1 1998-2007, generasjon 2 2007-2014, generasjon 3 2014-
Priser på Finn.no 2015-2017-modeller: 85 000 (bare 1 til salgs i skrivende stund)
Pluss: Fantastisk i byen, design, fin plass foran, annerledes.
Minus: Treg motor, ikke baksete, vanskelig å få tak i.
Volkswagen Up!
Up kombinerer det superenkle og billige, med langt mer voksne egenskaper. Du har den typisk vante og trygge Volkswagen-følelsen, men i mye morsommere innpakning og med masse kjøreglede. Romslig og lettkjørt, og med fin komfort. Kom også i Cross-utgave med tøffere styling. 60 eller 75 hestekrefter å velge mellom, men vi skulle gjerne hatt en GTI-versjon. Dessverre ble aldri den solgt i Norge.
Dette skrev vi da vi testet den:
Ikke bare blir du glad av å kjøre den, komforten er finfin og alt du egentlig trenger tilstede.
Se etter en velutstyrt og pen bil i 70-80 000-kroners leiet. Vi ser ikke noe poeng i å betale over 100 000 så lenge du får biler med under 30 000 på telleren for langt mindre.
Produsert: 2011-
Priser på Finn.no 2015-2017-modeller: 60 000 – 140 000
Pluss: Design, komfort, VW, utstyrsmuligheter, kjøreegenskaper.
Minus: Ikke verdens mest spennende motorer, ikke teleskopjustering av rattet.
Hvilken burde du velge?
Om budsjettet er ekstremt stramt, er Citroën, Peugeot eller Toyota bilen å gå for. Er du mer opptatt av stil og design, holder vi en knapp på Opel Adam over Fiat 500, mens Smart er valget for deg med ekstra fokus på bykjøring. Som allrounder velger vi Kia Picanto, av nyeste type, et håsrstrå foran VW Up!
