Ingen tviler på de praktiske egenskapene i Hondas smarte HR-V. Spørsmålet er om tilnavnet Sport og en kraftig turbomotor også kan gjøre den til en favoritt for føreren.

Tekst og foto: David K Andersen

Ordet «sport» i bilsammenheng, er ikke bare svært flittig brukt, men kan mildt sagt bety mye forskjellig. Alt fra 2 mm kortere fjærer og røde sømmer i skinnet på girkula, til monstermotor eller helt eget hjuloppheng, kan stå på programmet når ordet dukker opp.

De senere årene har kundene, spesielt i Norge, på grunn av avgiftene, ikke vært særlig interesserte i de heftigste modellene fra folkemerker som Honda. Da har sportspakker med ekstra styling, tøffere interiør, større felger og den slags slått an mye bedre.

De kommer for tiden som regel i form av to bokstaver etterfulgt av «Line» i navnet. GT-Line, GS-Line, ST-Line, N-Line – you get the picture.

Honda gjør det litt annerledes, de sørger for at ordet Sport gir substans også under overflaten. Ikke med voldsomme greier, sånn at prisen tar av, men nok til å gjøre seg ordet verdig.

Nyhetene

Dermed har vi her nye HR-V Sport. Turbo-fireren vi første ble kjent med i Civic, er på plass og sørger via 182 hestekrefter for at 0-100 km/t går unna på henholdsvis 7,8 og 8,6 sekunder for manuell og automat.

I tillegg er den utrustet med noe Honda kaller Performance Dampers. Det er ikke vanlige støtdempere, men tverrgående, halvannen meter lange dempere plassert foran og bak i karosseriet. Jobben er å stive det opp og få det til å fungere bedre som utgangspunktet for god dynamikk.

De vanlige demperne er også oppgradert mot tidligere, men den nyheten er ikke forbeholdt bare Sport – også vanlige HR-V-utgaver får disse, som er en del av fjorårets facelift. De har to kammer, hvorav bare det ene brukes for å dempe mindre og enklere ujevnheter vi veien, mens begge benyttes når forholdene blir tøffere og det er nødvendig med strammere demping.

Sport har dessuten en egen tannstang med høyere utveksling.

Det kosmetiske er ikke glemt i prosessen, frontsplitteren og sideskjørtene er dypere, og sammen med speilhusene er de lakkert i sort pianolakk. To eksosutblås får du også, sammen med flere sorte elementer i fronten og 18-tommers hjul.

På innsiden kommer HR-V Sport med flere detaljer i sort, og den karakteristiske rød-fargen i flere av panelene. Egne sportsseter, annet ratt eller lignende, er ikke en del av pakken.

Mer substans enn overflate-dill der altså, og det er det vanskelig å protestere mot, i alle fall for oss synes det å kjøre en bil er mer interessant enn å se på den.

Det beste med det, er at Sport med automatkasse som her, bare koster drøye 10 000 kroner mer enn en 1,5 130-hester i Executive utstyrsnivå. Med manuelt gir, er påslaget nærmere 20 000, men likevel nokså beskjedent spør du meg.

Punch

I motsetning til sugemotoren med 130 hester, er denne turbomotoren en totalt annen verden.

Vi har kjørt den flere ganger tidligere, og det positive inntrykket forsterkes for hver gang. 240 Nm (220 i automat) og 182 hestekrefter tar i utgangspunktet ikke pusten fra noen for tiden, men de leveres på en måte som imponerer. Trykket fra dreiemomentet gjør at bilen føles skikkelig sterk, og effektkurven når sitt høyeste punkt på 5 500 omdreininger.

Dermed drar det godt allerede fra bunnen av, men så øker enda mer, i takt med at turtallsnåla nærmer seg rødmarkeringen. Sånn skal det være i en lett sportslig bil: Kraftfull og avslappende ved vanlig kjøring, men samtidig turtallsvillig og lønnsom å presse når du vil ha det moro.

VI HAR KJØRT ELBILEN HONDA E FOR FØRSTE GANG – LES MER HER!

Testbilen har trinnløs CVT-automat, som må være av de beste i sitt slag. Ved rolig og pen kjøring i vanlig trafikk gir den fin respons og gjør HR-V svært lettkjørt og behagelig. Ønsker du å presse på mer, lar den ikke turtallet fyke i vei helt uten videre, og har dessuten programmerte trinn som gjør at den maksimal akselerasjon fortoner seg noenlunde på samme måte som i en bil med converter-automat.

Du har også girhendler bak rattet, men de fungerer mindre bra, da turtallet sjeldent havner der du venter, når du venter det.

Egentlig er det ikke noe i veien med automatkassen i denne bilen i det hele tatt, men den gir ikke samme naturlige og direkte følelse ved aktiv kjøring som en girkasse med mekanisk låsing mellom motor og hjul.

Liker du å kjøre bil, må du kjøpe HR-V Sport med manuelt gir, mener jeg. En ting er at du sparer 25 000 kroner og får bilen til nesten oppsiktsvekkende rimelige 357 700. Med på kjøpet følger en av markedets absolutt beste manuelle girkasser med svært presise og korte slag i den ultrakorte girspaken.

Først da kan du utnytte chassis og motor fullt ut. I alle fall om vi måler på kjøreglede.

Dynamisk komfortabel

Det har nesten blitt en liten krig i dette segmentet – om hvem som lager bilen som er kulest å kjøre. Som er ganske rart, siden crossovere som dette typisk handler om andre ting. Men sånn er det: Volkswagen T-Roc, Mazda CX-30 og Toyota C-HR, er alle tre biler som kjører fletta av både det ene og det andre, og hvor du kan ha det skikkelig kult i prosessen.

Sammenlignet med de tre, føles HR-Ven mer voksen mye av tiden. Demperne gjør at små ujevnheter tas som i en større bil. Eller sagt på en annen måte: Du merker dem ikke. Når du treffer på større hindringer, trår begge kammerne til inne i demperne, og gjør den betydelig stivere, sånn at ujevnhetene også i sterkere grad trenger gjennom.

Mye av det samme skjer hvis du finner en svingete vei og presser på. I slake svinger og når du er langt unna grensa, oppleves bilen som rimelig myk og snill, den beveger litt i karosseriet og gir egentlig ikke signaler om at den er klar for å presses ytterligere.

Hvis du likevel gjør det, våkner imidlertid bilen opp, og jo mer du presser den, jo mer villig, bedre og presist oppfører den seg.

Styringen er direkte og har passe motstand, men gir ikke særlig følelse med veien og hva hjulene holder på med. Det skjer ikke i ikke konkurrentene heller, men sammen med at de føles stivere på veien generelt, vil antagelig noen mene de også er sportsligere. Selv er jeg ikke helt sikker – det er ikke alltid noen hindring for moro om det lener seg litt i svingene. HR-Ven slutter seg definitivt til trenden med underholdende kjøreegenskaper.

Økonomisk

Etter å ha testet hybriden Toyota C-HR med tilsvarende effekt uken før, ventet jeg til sammenligning høyt forbruk i den turbomatede HR-Ven.

Toyotaen har definitivt et fortrinn på forbruk, spesielt i byen – det er en bil du problemfritt kjører på halvliteren, og kan få ned til 0,4 eller kanskje enda mindre om du virkelig prøver. HR-V viser seg imidlertid å være overraskende nære.

På langkjøring gikk den på mellom 0,52 og 0,56, mens den totalt i testprioden tok til takke med 0,6 liter pr mil. Det er utrolig lavt for en crossover med turbo bensinmotor og så gode fartsressurser.

Sammen med gunstig innkjøpspris og typisk Honda-kvalitet, ligger det meste til rette for et økonomisk bilhold her.

Magiske seter

Tallene angir ikke at plassen innvendig er særlig mye bedre eller dårligere i HR-V enn i konkurrentene, men i realiteten er det ganske stor forskjell.

Det ene er utformingen av selve bagasjerommet, som tar 431 liter. Det ser ut som det er større enn i konkurrentene, så her er det både noe med formen, og antagelig også at konkurrentene har flere rom under gulvet som teller med i deres tall.

I tillegg har du «Magic Seats». Bensintanken sitter ikke som i de fleste andre biler under baksetet, men under forsetene. Dermed blir gulvet lavere og flatere når baksetet legges ned. Og så kan du vippe seteputen opp, og på den måten få mulighet til å ta med stående gjenstander ala potteplanter eller hva det måtte være, uten å legge dem ned. Eller laste inn en sykkel fra sidedørene.

Skal folk sitte i baksetet istedet, fortsetter det positive. Det er enkelt å komme ut og inn via dører som åpner bredt, sittekomforten er topp med justerbart ryggstød og det hele, og så er det masse plass i alle retninger.

Som sagt, det ser kanskje ikke ut til å være så store forskjeller på papiret, men ta en titt på interiøret i HR-V i virkeligheten og du skjønner tegninga med en gang.

Rett frem

Mens løsningen med plassering av bensintanken under forsetene er droppet i nyeste Civic, fordi den innebærer en ulempe når bilen er lav og en del av poenget er at føreren skal kunne sitte lavt i bilen, er ikke det et tema i en crossover som dette.

Du kommer riktignok ikke like lavt som i eksempelvis Mazda CX-30, som har helt perfekt sittestilling, men dette er godkjent for biltypen. Poenget må være at man ikke føler man sitter på bilen, men i den.

Setene er ikke spesielt sportslige, og virker heller ikke ved første øyekast særlig påkostede, men langturkomforten er det lite å si på, så vi klager ikke.

Instrumenteringen er analog og svært tydelig, og alt fra styring av klimaanlegg og bruk av rattknappene, til håndtering av infotainmentsystemet som har Apple Carplay, er lekende lett.

Det kjennes ikke spesielt moderne inne i HR-V, men samtidig er den ren og tidløs, dette er et trivelig førermiljø med god ergonomi. Den litt spesielle burgunder-røde fargen på en del av panelene er etter vår mening fin, og byggekvaliteten er svært solid.

Riktig like påkostet som Mazdaen, eller spesiell som Toyota C-HR, føles HR-V ikke, men samtidig er det mer utstrakt bruk av myke materialer her enn i Volkswagen T-Roc. Liksom-sømmene i frontpanelet på dashbordet kunne vi imidlertid klart oss uten. De minner meg om amerikanske biler fra slutten av 70-tallet og ser billige ut.

Et av interiørets beste triks, er forresten alle de smarte oppbevarings-rommene. Du har et eget rom under girstanga som også har alle tilkoblingsmuligheter. Videre er resten av midtkonsollen virkelig smart, og byr blant annet på tidenes mest fleksible koppholderløsning.

Konklusjon

I overkant forsiktig på utvendig design er den, selv med oppgraderingene som følger Sport-utgaven vi tester her. Heldigvis følger selve bilen opp navnet langt bedre. Motoren er en perle, og velger du manuell girkasse er det en match fra himmelen. Kjøreegenskapene følger også opp, samtidig som HR-V oppfører seg minst like voksent og komfortabelt på veien som konkurrentene. Med utrolig fleksibilitet og plass for klassen, og gunstig pris, blir dette både moro og fornuft i samme pakke.

Galleri:

Data:

Honda HR-V Sport
Pris fra 334 800 (130 hk Elegance)
Pris testbil 383 600
Motortype R4 bensin turbo
Transmisjon CVT FWD
Motorvolum ccm 1 498
HK o/min 182 5 500
Nm o/min 220 1 900 – 5 000
Sek. 0-100 km/t 8,6
Topphastighet km/t 200
Forbruk blandet l/mil 0,67 (WLTP)
Utslipp CO2 g/km 151 (WLTP)
Egenvekt kg 1 381
Tilhengervekt kg 1 000
Bagasjerom liter 448 – 1 456
Lengde mm 4 346
Bredde mm 1 790
Høyde mm 1 605
Akselavstand mm 2 610