Test: Citroën Berlingo 4×4

Ikke lenge etter introduksjonen av nye Berlingo, er nå den firehjulsdrevne varianten også på plass. Med lett styling og dekor, ser den nesten ut som en fullblods offroader.

Tekst og foto: David K Andersen

Alle kjenner såklart Berlingo. Sammen med søstermodellen Peugeot Partner, var den i sin tid den første varebilen i denne lille klassen til å komme med fullintegrert design. Før var det jo mest vanlig med en Polo, Corsa eller kanskje Fiesta – med firkanta boks bak.

I tillegg til å dele mye med Partner, har også Berlingo det meste til felles med Opel Combo og kommende Toyota Proace City. Ved siden av merket i grillen, som jo kan være nok til å velge det ene over det andre for mange, skiller det litt på utstyrsnivåer og priser.

STORT BILDEGALLERI NEDERST I ARTIKKELEN!

Bilen vi har å gjøre med her, er tredje generasjon av denne junior-frakteren, introdusert i fjor, og i løpet av 2019 i ferd med å fylle veiene. Den kommer for øvrig også som personbil med 5 eller 7 seter, men her tester vi varebilen.

Moderne

En av tingene som skiller Berlingo fra en del av konkurrentene, er utstyrsnivået. Ofte blir det jo spart på ting som infotainment i biler som dette. Her er ikke det tilfelle, du har stor 8-tommers bererøringsfølsom skjerm med farger – på plass i senter av dashbordet.

Den er utstyrt med både Apple Carplay og Android Auto, i tillegg til de normale bruksområdene som innstillinger for bilen, betjening av radio og streaming, navigasjon hvis utstyrt med det, og ryggekamera.

Dette er ikke tidenes mest moderne eller fancy system, men det er enkelt å bruke og raskt i responsen. Ekstra pluss gir vi for visning av bilen i fugleperspektiv ovenfra – ganske kjekt i en varebil som enkelte antagelig vil finne noe uoversiktlig. Oppløsningen i kameraene er imidlertid ikke spesielt imponerende.

Testbilen har ikke alt tilgjengelig utstyr, men flere ting vi kjenner fra moderne personbiler står på tilbehørslisten: Head-up display, adaptiv cruisekontroll og nøkkelløs tilgang og start. Prisene er til å leve med.

Det føles generelt nokså moderne og personbilaktig i Berlingo, og det er også meningen. Det sies at for å oppnå høyest mulig komfort, utviklet ingeniørene bilene først og fremst som personbiler. Deretter varebil.

Den fleksible sittestillingen, som ikke bare byr på fine plassforhold til varebil å være, men også gir deg valget mellom å sitte høyt og rakt eller lenger ned og mer skrått – med rattet tatt med ut i fanget – er helt klart personbilaktig.

Samtidig slipper du å lure på hva du egentlig sitter i, for alt er i hardplast, og en del ting du tar for gitt i nye personbiler i dag, lyser med sitt fravær. Det dreier seg om ting som at cruisekontrollen styres via PSAs gamle og usynlige pod til venstre under rattet. Eller at displayet mellom turteller og speedometer ikke er i farger og har helt enkel grafikk. Både skinn og varme, mangler dessuten i rattet.

Det praktiske

Viktigere i et nyttekjøretøy som dette, er kanskje de praktiske egenskapene. I førerhuset, er det både opp og ned med dem. Det er veldig enkelt å komme ut og inn av bilen, som nok er viktig for mange. Du har også en rekke oppbevaringsrom, blant annet et stort et på toppen av dashbordet, doble hanskerom, et lite bak skjermen i midten og et praktisk rom for telefonen bak girspaken.

Dørlommene kunne imidlertid vært større, og det er ikke spesielt godt stilt med koppholderne. De er plassert ute i hjørnene på dashbordet og er grunne, sånn at vann- og brusflasker danser og velter i takt med G-kreftene.

At det midtre setet kan felles ned, og at det har en plate du kan dra på og svinge sånn at den bærbare PCen kan brukes fra førersetet, er bra. Noen smarte festeanordninger for PCen, penner, eller kanskje en ekstra koppholder med nedfelt midtre ryggstød, er imidlertid ikke å finne.

Vi synes også den utstikkende formasjonen som huser girspaken kunne vært mindre, eventuelt huset flere smarte rom – eller kanskje en god koppholder.

Plassen for passasjeren ute på høyresiden er grei, og til å være treseter er nok ikke sittekomforten så gal heller. I midten er det mindre godt stilt, i tillegg til begrenset benplass, har du en liten forhøyning på gulvet også.

Sammenlignet med konkurrentene, er imidlertid ikke dette så verst, og det er helt uproblematisk å få plass til barna på vei til eller fra barnehage og skole. Det er jo sånt disse passasjersetene kanskje oftest brukes til.

Varerommet er firkantet, praktisk og fint. Du har flere surrepunkter, men må selv sette opp knagger til jakker og den slags. Om du ikke bestiller med innredning fra forhandler da. Ekstra pluss for glimrende LED-belysning, som gjør at hele varerommet er lyst som dagen uansett tid på døgnet.

Vi liker også dørsystemene for varerommet. Kort og godt fordi det er solide konstruksjoner med kraftige dørhåndtak og presise hengsel- og skyvemekanismer. Dette virker til å være laget for å tåle lang tids bruk.

Bakdørene er for ordens skyld asymmetrisk inndelt, og kan selvfølgelig vippes helt ut sånn at du kan laste med truck eller rygge helt inn til ramper.

Merk deg forresten at du kan velge mellom 566 kg nyttelast og 1 500 kg tilhengervekt, og 800 kg nyttelast og 1 200 kg tilhengervekt. Kjekt å være oppmerksom på ved bestilling.

KOMFORTABELT FOR FAMILIEN? LES TEST AV CITROËN C5 AIRCROSS HER!

Tilstrekkelige krefter

Berlingo kommer enten med 1,2-liters turbo bensinmotor, eller med en 1,5-liters diesel med ulike effektuttak.

Testbilen er en 130-hester koblet til 6-trinns manuell girkasse, som er eneste alternativ om du vil ha 4×4. Med firehjulsdriftens ekstra vekt, og sannsynligvis aerodynamikk under det optimale, er motoren mer tilstrekkelig enn imponerende.

Den drar fint på lave og middels turtall, men høyere opp er det ikke noe å hente. Du holder fint følge med trafikken, men forbikjøringer og andre effektkrevende operasjoner, krever planlegging. Det er faktisk litt uvant å kjøre en ny bil som er såpass bedagelig som dette.

Forskjellen opp mot 130-hesters-utgaven med forhjulsdrift og 8-trinns automat, er betydelig. Den er nemlig riktig så kvikk. Det skal i sammenhengen nevnes at testebilen bare hadde gått ca 1 000 km ved henting – den kan nok løsne litt når den er kjørt mer.

Forbruket er tilfredsstillende alt tatt i betraktning. Du kan kjøre den under 0,6 liter pr mil om du er forsiktig. Selv lå jeg gjerne rundt 0,65-0,7 i testperioden. Igjen lider du nok både noe av luftmotstand og firehjulsdrift, og også kanskje litt av at det ofte er nødvendig å belaste motoren en del for å holde ønsket hastighet.

Girkassen er helt ok å bruke. Spaken er fint plassert, og den er grei å jobbe med, selv om jeg ikke forstår hvorfor girkulen må ha en slik merkelig firkantet form – lite gripevennlig.

Firehjulsdrift

Firehjulsdriften leveres som alltid til PSAs nyttekjøretøy av Dangel. Det er årsaken til at Berlingo er såpass mye høyere enn eksempelvis en Caddy med trekk på alle fire. Denne har i tillegg ekstra høy bakkeklaring – 2 cm mer for 6 400 kroner.

Du kjører for det meste med forhjulsdrift, men hvis det er glatt, eller du skal frem ulendte steder eller i dyp snø, slår du på firehjusldriften via et hjul på høyre side av girspaken.

Selv om det både kan virke litt gammeldags, og antyde litt stiv og stolpete kjørefølelse med firehjulsdriften innkoblet, oppfører Berlingoen seg fint på veien selv med trekk på alle fire.

Virkelig til sin rett, kommer selvfølgelig systemet ved kjøring utenfor veien. Bakkeklaringen er svært god, og siden bilen er såpass kort, med tilsvarende korte overheng, kan du kjøre steder konkurrentene med helintegrert firehjulsdrift bare kan drømme om.

Svingradiusen er dessuten veldig liten, som kommer godt med både i terrenget og i byen.

Det er forresten superviktig å huske å ta med elektrisk diffsperre når bilen bestilles. Det koster 8 200 kroner ekstra og er helt nødvendig for fremkommeligheten offroad.

På veien

I vanlig kjøring, er denne firehjulsdriftutgaven noe mindre lett på tå og villig til hardkjør langs svingete veier enn den forhjulsdrevne utgaven som er uvanlig glad i den slags til varebil å være.

Du har imidlertid mer enn gode nok kjøreegenskaper for norske fartsgrenser og mere til. Dessuten er fjæringskomforten svært god, enten du er på asfalt eller grusvei. Presses bilen på ekstremt humpete underlag, kan du oppleve av fjæringen foran bunner, men om det er prisen å betale for komforten, tar jeg den.

Styringen har variabel motstand, den er svært lett på rattet i lave hastigheter – som gjør den enkel å manøvrere.

Opp i fart er det mer motstand å finne i svingene, men den er ikke særlig naturlig, så å føle noen form for kontakt med veibanen, eller dynamikk i kjøreopplevelsen, er ikke så lett.

Dette dreier seg med andre ord mest om komfort, og det understrekes ytterligere av behagelig lavt støynivå og null skrammel fra interiør og varerom.

Testbilen er for øvrig utstyrt med rør langs sidene, som har integrerte stigtrinn, en bøyle foran, og en LED-bar i midten som gir helt utrolig fjernlys.

Sammen med dekoreringen, de sorte alufelgene og den høye måten karosseriet sitter på hjulene på, fremstår denne kompakte Berlingoen som rene offroad-spesialisten. Rett og slett ganske tøft, og den vekker litt oppsikt – i alle fall utenfor de mest urbane miljøene.

Konklusjon

Berlingo er en komfortabel, velutstyrt og trivelig bil å bruke tid i. Vi setter pris på interiøret til tross for visse svakheter – her kan du som kjører mye, det aller meste av tiden reise i høy komfort og med god funksjonalitet. At firehjulsdriftsystemet ikke er like smidig integrert som i eksempelvis Caddy, har mest å si for utseendet, og siden vi synes Berlingo blir ganske så tøff med ekstra høyde og litt styling, legger vi det hele på plussiden. Du kunne imidlertid hatt glede av en sterkere motor. Noen vil sikker også savne mulighet for automatgir sammen med firehjulsdriften. Prispåslaget mot en tilsvarende forhjulsdreven Berlingo er dessverre betydelig, så du må virkelig ha behov for firehjulsdrift – hvis ikke hadde vi gått for en 130-hester automat fullspekket av utstyr.

Galleri:

1 av 28

Data: