Test: Kia Ceed SW

Best og mest familiebil for pengene? Da må du gå fossil, kompaktklasse og stasjonsvogn. Vi finner ut om nye Kia Ceed SW passer som siste brikke i den sammenhengen.

Tekst og foto: David K Andersen

De kan være lette å glemme. Eller bare droppe fra handlelista for den delen – fordi de ikke har ladeplugg.

Men la oss si at du hverken har råd til å kjøpe en elbil til 7-800 000 kroner, eller er villig til å ofre praktiske egenskaper for å kjøre elektrisk. Og trenger en ny, moderne, velutstyrt og sikker bil om fyller hele familiens behov for plass. Da må du se på en sånn.

En bil i Golf-klassen, med bensin eller dieselmotor, og i stasjonsvognutgave. I alle fall pr nå (denne bilen kommer snart i ladbar utgave også).

I Kia Ceed SW får du fullgodt baksete for voksne, og hold deg fast: 625 liters bagasjerom. Pris? 271 400 kroner. Det er kort og godt ekstremt mye bil og pengene. Og selv om det gjelder innstegsmodellen med manuell girkasse og den minste motoren, har du altså en helt moderne bil med alt hva det innebærer av sikkerhet og komfort.

Også testbilen, som er fylt til randen av utstyr og byr på ting som elektriske justerbare ventilerte skinnseter, 320 Watt JBL-lydanlegg, elektrisk bakluke med sparkesensor, varme i baksetet, adaptiv cruise med styrehjelp og mye mer, gir bra verdi for pengene. Med 140-hesters bensinmotor og 7-trinns dobbeltclutch automat, koster den under 400 000.

Europeisk

Med denne nye generasjonen Ceed, introdusert i fjor, understreker Kia mer enn noen gang hva bokstavene i navnet opprinnelig står for: Community of Europe, with European Design.

Denne bilen er tegnet og utviklet i Europa, for europeiske kunder. Og den produseres her. Som er veldig tydelig både hva gjelder utseende og teknisk konstruksjon.

Den er riktignok rundere i formene enn en Octavia, men at dette er en typisk stasjonsvogn i utseende, slik vi liker våre stasjonsvogner, er det liten tvil om.

Kanskje i grenseland anonym, men fronten er skarp, profilene i siden fine, og linjene i sidevinduene sportslige. Dessuten: Setter du design høyt, kan du alltids velge søstermodellen Proceed – en shooting brake-utgave med litt mindre bagasjerom, men mye mer stil.

Med 1,4-liters turbomatet bensinfirer, og til og med DCT automat, altså dobbeltclutch som eksempelvis Volkswagens DSG, er dette ultratypisk europisk, og egentlig ganske uvanlig for en asiatisk bil.

Uavhengig multilink bakhjuloppheng, gir Ceeden dessuten mer påkostet chassis enn de fleste europeiske konkurrentene.

Her burde alt ligge til rette for suksess.

625

La oss starte bakerst – med attraksjonen. Litermålet på 625 liter er nemlig betydelig. La meg bare ramse opp noen biler – helt uavhengig av segment eller pris: Audi A6/565, BMW X3/550, Nissan Qashqai/430, Ford Focus stasjonsvogn/575, Toyota RV4/580. Da skjønner du omtrent hvor landet ligger.

Skal du slå dette med SUV må du virkelig opp i solid størrelse og høy pris. På stasjonsvogn, er imidlertid flere i samme land. Blant annet Skoda Octavia med 610 liter.

Nå er det imidlertid ikke så enkelt som tallet antyder. For i disse litermålene regnes alt under bagasjeroms-dekselet. Eller vinduslinjen om du vil. Altså er ikke bare selve bagasjerommet med, det du ser idet bakluka åpnes, men også eventuelle rom under gulvet.

Og her, som i flere andre fossile, forhjulsdrevne stasjonsvogner i denne klassen, er det hverken drivverk til bakakslingen, elmotorer eller batteripakker å finne under gulvet. Det betyr masse plass, som kan inkluderes i det offisielle liter-målet.

Sagt på en annen måte: Bare fordi Ceed har 625 liters bagasjerom, betyr ikke det nødvendigvis at en barnevogn har bedre plass her enn i en BMW 5-serie med 560 liter. Du blir derfor nødt til å sjekke om hundeburet eller vogna faktisk går inn på en tilfredsstillende måte eller ikke.

Samtidig er det ingen tvil om at det er mer plass her enn i SUVer og crossovere i samme prisleie, så i plass vs pris-sammenhengen, står dette seg fint. Mot direkte konkurrenter, kommer også SWen veldig godt ut.

Dessuten er jo de små rommene du finner både på siden og i flere seksjoner under bagasjeromsgulvet, riktig så praktiske for lagring av diverse gjenstander.

Utformingen er som du ser på bildene, både langt og nokså firkantet. Ekstra pluss får det for at gulvet omtrent går i ett med terskelen.

Videre kan du felle baksetene med splitt 40:20:40, og du kan gjøre det via hendelen i bagasjerommet. Strøm og knagg er også på plass, i likhet med trekk over bagasjerommet og nett mot baksetet.

Like godt belyst som rommet i nye Toyota Corolla Touring Sports, er det imidlertid ikke. Den har også en fordel ved at rommet under gulvet ikke er inndelt så mye, sånn at du kan få inn en kabinkoffert tilsvarende den liggende på bildet her – under gulvet.

1 av 6

I baksetet er ikke Ceed like overlegen som i bagasjen. Her er det istedet snakk om normal kompakt-klasse – tilsvarende Golf eller Focus. Det betyr at to voksne sitter fint med grei plass til ben og hode. Sistnevnte har det enda bedre uten glasstak, som testbilen hadde.

Sittekomforten er en av baksetets beste sider, det får dessuten pluss for at dørene åpnes med bred vinkel sånn at det er enklere å løfte barn ut og inn.

Om man ønsker å sitte tre i bredden, støtes denne biltypens største plassmessige svakhet på. Det er nemlig ikke spesielt bredt inne i biler som dette.

Foran derimot, har selvfølgelig ikke det noe å si. Du mister riktignok noe av romfølelsen mellomklassen eller en del SUVer har, men utilstrekkelig plass, er det aldri.

Siden du i Ceed kan justere både rattstamme og sete i rikelig monn, finner du ikke bare nok plass bak rattet, men også en kjørestilling som passer deg perfekt, uansett hvordan du foretrekker å sitte.

Testbilens skinnseter med ventilasjon (følger Exclusive utstyrsnivå), er romslige og komfortable.

1 av 9

Som på alle biler fra Kia, er førermiljøet et skoleeksempel på hvordan det skal se ut for at alle forstår og kan utnytte mulighetene bilen gir.

Instrumentene er store, analoge og tydelige. Snart får du samme digitale instrumentering her som i nye XCeed (les første prøvekjøring her), men annet enn at det ser mer moderne ut, klarer du det egentlig veldig fint med dette – foreløpig er ikke forskjellen i funksjonalitet spesielt stor.

Skjermen i midten er enkel å betjene med rattknappene, så du finner raskt ut hva forbruket er eller har vært, og masse annet.

I senter av dashbordet befinner et infotainmentsystem med 8-tommers skjerm seg. Det styres via touch, og har alt du venter å finne – fra Apple Carplay til navi. Enkelt å bruke, men skjermen er ikke veldig moderne i følelsen med sin forholdsvis lave oppløsning. Også her er det imidlertid nyheter på gang – ref XCeed nevnt over.

Knapper, hjul og brytere ellers, er eksemplarisk plassert og enkle å bruke. Best liker vi rattknappene, som har volum, sporskifte og senterdisplay-kontroll på venstre side, og cruisekontroll på høyre. Jeg vil gjerne ha det akkurat sånn, og ikke motsatt.

Ikke like bra med interiøret, er designen. Den er nokså konservativ, og helt fritatt for uvanlig eller fiffig utseende. Dette er nok en del av den enkle ergonomien nevnt over, men det gjør også at det ikke føles særlig spennende der inne.

Materialvalgene er gode, med store deler kledd i myk plast med påkostet følelse. Her er Kia på nivå med de andre i klassen, eller kanskje litt over også. Det litt blanke utseendet på dashbordet, reduserer imidlertid opplevelsen noe. Til en avveksling ser dette faktisk mindre påkostet ut enn det faktisk er.

På veien

Om vi sier tre ting har noe å si ute på veien – drivlinje, kjøreegenskaper og komfort – er det både fordeler og ulemper å finne.

1,4-liters bensinmotoren med turbo er uendelig raffinert i gangen og bidrar sammen med automatkassen sterkt på komfortsiden.

Forbruket er også oppløftende, vi brukte 0,64 liter pr mil under testuken. Med litt over snittet frisk kjørestil, er det veldig bra og ikke så langt unna hva Kia oppgir på blandet kjøring – selv om den ikke matcher Toyota Corolla hybrid på 0,56 i tilsvarende periode og forhold.

Det er nok krefter i motoren til å gi bra akselerasjon, og 9,4 sekunder til 100 km/t er et respektabelt tall. Den kunne imidlertid vært mye raskere.

Av en eller annen grunn, kuttes nemlig motoreffekten i forbindelse med girskift, og den kommer ikke tilbake for fullt, før noe som føles som en evighet etter at giringen er utført. Jeg forstår ikke hvorfor – er ikke hele poenget med dobbeltclutch-automat at det ikke er nødvendig med en slik pause hver gang det gires?

Det er imidlertid bare merkbart på full gass, så til vanlig fungerer alt som du venter. Et tips, er imidlertid å sjekke ut diesel-utgaven. Den har ikke bare enda lavere forbruk, men fungerer også bedre i samspillet mellom motor og automatkasse. Jeg synes Ceed er aningen mer harmonisk med slik drivlinje – og føles mer kraftfull.

Som vi har snakket om tidligere, er kjøreegenskapene på Ceed glimrende. Det gjelder ikke i mindre grad på stasjonsvogna. Chassis, styring og hjuloppheng har ingen problemer med svært frisk satsing i svingene, og belønner med fin kjørefølelse og muligheter for moro langs favorittveien.

Det går imidlertid delvis ut over fjæringskomforten, for dette føles som en stivere bil enn både Opel Astra og Toyota Corolla – tilsvarende biler jeg testet omtrent samtidig.

Kiaen kontrer imidlertid med betydelig lavere og mer komfortablet støynivå enn sistnevnte, som sliter med hjulstøyen.

De aktive sikkerhetssystemene er komplette etter moderne standard, med blant annet autobrems-system som kan lese fotgjengere (via radar og kamera). Det er veldig bra, men medfører også en ulempe.

Styrehjelpen kommer i to nivåer, det ene sånn at det styrer deg inn dersom du er på vei ut av filen, det andre enda mer aktivt og beregnet på å holde deg mitt i filen sånn at bilen nærmest er selvkjørende med cruisekontrollen på.

De er symbolisert med henholdsvis en vei med stiplete linje på siden og et ratt – begge lyser grønt i instrumenteringen når de er aktive. Dessverre fungerer de ikke særlig bra, de både blander seg inn for mye, og ønsker dessuten ofte å plassere bilen til venstre i fila istedet for midt i.

Filskiftvarsleren kan enkelt skrus av med egen knapp, mens du må inn i menyene for å slå av filholderen. At de ikke fungerer bedre er litt synd, det er alltid kjekt å i alle fall kunne ha varsleren på.

Samtidig er det såklart sånn at med en rimelig bil som dette, kan ikke alt være like bra som på en premiumbil til dobbelt pris. Det gjør etter min mening denne missen akseptabel å leve med.

Konklusjon

Når vi synes filholderens funksjon er bilens største minus, skjønner du hvor landet ligger. Kia Ceed er så optimalisert for alle forventningene vi har til en ny bil i dag, at det er vanskelig å finne andre svakheter av betydning. Det føles litt som om hele bilen er konstruert for at vi ikke skal klare å finne ting å klage på. Kanskje safer sør-koreanerne med det i overkant på design og et par andre ting, men når du får igjen så mye plass og funksjonalitet, kjøreegenskaper og komfort, samt svært rikelig utstyrsnivå til fin pris, blir Ceed SW akkurat den familievinneren vi håpet den skulle være.

1 av 6