Test: Skoda Superb iV

Skoda er kjent for å levere mye familiebil for pengene. Topper det seg når de endelig kommer med ladbar hybrid – i form av Superb iV?

Tekst og foto: David K Andersen

Via aggressiv prising, godt likte drivlinjer med automat og firehjulsdrift fra eier Volkswagen Group, og tøying av klassegrensene for størrelse, har Skoda gjennom flere år vært etablert som en favoritt når det kommer til mest familiebil per krone.

Selv etter at elektrifiserings-bølgen kom, har de klart å holde salget høyt i Norge, og vært et av få merker inne på topplisten selv om modellene kun har vært rene fossilbiler.

I år slår imidlertid elektrifiseringen inn for fullt også hos Skoda, og den skjer på flere plan samtidig.

Citigo kommer som elbil, det er omtrent samme bil som Volkswagen e-Up! (les test her), du har denne Superb-hybriden, og så kommer nye Octavia snart som ladbar hybrid. For ikke å snakke om Enyaq, som blir en av de første folke-elbilene på markedet med alt familier ønsker seg: SUV-form, firehjulsdrift, god plass og valg på både batteristørrelse og motoreffekt.

HER KAN DU LESE FØRSTE PRØVEKJØRING AV SKODA ENYAQ!

Der har du ståa – nå konsentrerer vi oss om Superb iV. Som på papiret nesten er for god til å være sann: En 4,86 meter lang, ladbar stasjonsvogn (omtrent 10 cm lengre enn Passat og 10 cm kortere enn Mercedes E-klasse) med 218 hestekrefter og startpris på 411 000 kroner.

Denne tredje generasjonen Superb sitter på VWs svært fleksbile MQB-plattform, i likhet med biler som Golf og Tiguan, og kom i 2015. Så ble den oppdatert med en facelift i 2019, som blant annet ga ny design i fronten, mulighet for digital instrumentering, nytt utseende på infotainmentsystemet og utvidede aktive sikkerhets- og hjelpesystemer.

Dette er første gangen vi tester oppdaterte Superb, så her er både bilen i seg selv og denne hybrid-utgaven interessante.

Velkjent hybridsystem

Drivlinjen kommer selvfølgelig fra moderselskapet, så vi kjenner den fra før – sist testet i Passat GTE facelift tidligere i år (les testen her).

Dette er ikke som i enkelte andre ladbare hybrider en konfigurasjon som gir uvanlig mye hestekrefter og firehjulsdrift, men det betyr ikke at bilen er en sinke.

1,4-liters turbo bensinmotoren er koblet sammen med elektrisk motor, 6-trinns DSG automat, og sørger for akselerasjon fra 0-100 km/t på kvikke 7,8 sekunder. I realiteten føles den faktisk raskere enn tallet antyder – kanskje takket være ikke ubetydelige 400 Nm som dytter på bra.

Og helt sikkert fordi dette er en svært godt satt opp hybrid, som forer på med elektriske krefter akkurat når den skal, og er konsekvent og forutsigbar i oppførselen. Det er aldri noen hull i akselerasjons-prosessen, hvor du trodde bensinmotoren skulle få elektrisk hjelp uten at den får det, og slike ting.

Alt føles naturlig og normalt, kanskje bortsett fra at forstillingen i helt lave hastigheter ikke fullt ut takler alle kreftene om du brått tråkker gassen i gulvet. Ellers er forskjellen mot en ren fossilbil betydelig bedre gassrespons – den kommer med en gang istedet for etter at tilstrekkelig turbotrykk er ladet og så videre.

Fordelene stopper ikke der, for Skodaen ruller uvanlig lett, og oppnår imponerende rekkevidde og forbrukstall i forhold til bil- og batteristørrelse. Å unngå SUV-form på karosseriet, er udiskutabelt en stor fordel i sammenhengen.

Batterikapasiteten på 13 kWt brutto er omtrent på snittet for en slik ladbar hybrid i dag, og skal gi på 55 km rekkevidde på strøm. I 12 grader og med snitthastighet på 62 km/t, kom jeg med forbruk på 1,7 kWt per mil, 54,7 km.

Ved vanlig bruk gjennom en hel dag uten å lade. Altså fordelt over flere småturer hit og dit, og uten å kjøre spesielt forsiktig, klarte Superben 37 km før bensinmotoren til slutt startet.

Dette er bra tall, som gjør at du ved normalt norsk kjøremønster vil gjøre unna nesten all daglig kjøring på strøm.

Skal du lenger, drar du nytte av at det sitter en sparsommelig 1,4-liter under panseret istedet for en kraftig 2-liter. På kjøring med tomt batteri lå forbruket på pene 0,66 liter per mil.

Og så er Superb i likhet med Passat GTE svært forsiktig med å bruke opp batterikapasiteten for fort om du skal på langtur, starter med fulladet batteri og velger hybrid-modus fra starten av sånn at bilen selv bestemmer hvor kreftene fra batteriet skal porsjoneres ut. Jeg kjørte 15 mil to ganger, den første turen ga forbruk på 0,46 liter per mil, mens det andre gang bare 0,34.

Her avhenger som vanlig både rekkevidde på strøm og bensinforbruk av kjørestil, andelen motorvei og en rekke slike faktorer. Alle tallene våre over er ment som en pekepinn og ikke fasit, men dette er veldig bra for en så stor bil.

Komfortmester

Superb kommer med adaptive dempere, slik at den stives opp eller blir mykere alt ettersom hvilket kjøreprogram du velger.

Den lange akselavstanden (+5 cm mot Passat) gjør ikke Superb noen tjenester når du tråkker på langs svingete veier. Eller kanskje er det faktisk i overkant av hva som er optimalt fungerende på MQB dynamisk sett, den har litt igjen på kjørefølelsen sammenlignet med noen av konkurrentene.

Med det sagt, stives den opp betydelig om du velger sport, og ligger flatt og stabilt gjennom svingene. Du kan kjøre fort – den bare uttrykker ingen spesiell interesse for slik kjøring, og betaler heller ikke særlig mye kjøreglede tilbake til føreren.

Det som derimot er helt spesielt med denne bilen, er at den om du velger Normal eller Comfort kjøreprogram, mykes opp betydelig og leverer en av de beste fjæringskomfort-opplevelsene vi har hatt på lenge.

Ikke bare er det veldig bra at forskjellen mellom de ulike valgene på oppsett er så tydelig, den er rett og slett fantastisk fin å flyte rundt i med den behagelige fjæringen som både spiser små og store ujevnheter.

Den høye komforten forsterkes naturligvis også av den gode plassen og de store setene. Det er sjelden vi ser så voldsom benplass i baksetet, og det er sjelden vi ser så store og brede forseter.

Støynivået oppleves som mer «vanlig» enn spesielt lavt, og jeg skulle gjerne hatt mulighet til å senke førersetet mer, men komfort er uansett en paradegren for denne bilen.

Sløsende?

Det enorme baksetet er så stort at det nesten oppleves som unødvendig sløsende med plassen. Samtidig vet vi at mange som bruker bakovervendt barnestol nesten trenger så mye plass for å unngå at den som sitter foran må trekke sitt sete unaturlig langt frem. Her er det mer enn topp langtur-komfort for godt voksne som teller på plussiden.

Bagasjevolumet er redusert fra fossilutgavens voldsomme 660 liter, ned til 510 i den ladbare hybriden. Nedgangen høres nok mer dramatisk ut enn den egentlig er, for gulvet er flatt og har samme areal – det er under at plassen er mindre.

Dermed er Superb iV i en særklasse blant ladbare hybrider, uavhengig av pris.

Som vanlig finnes flere små smarte detaljer hos Skoda, enten det er den praktiske funksjonen på bagasjeromstrekket, eller den klassiske avtagbare lommelykta som ellers fungerer som belysning når du åpner luka. Søppelbøtta i høyre dørlomme er selvfølgelig også på plass, sammen med flere andres småting som kan gjøre hverdagen aningen enklere.

Uspennende men moderne

At interiøret byr på tilnærmet null hokus pokus og ekstremt tradisjonell design, teller både på pluss- og minussiden – litt ettersom hva du er ute etter.

Materialvalg og opplevd kvalitetsfølelse i denne Laurin & Klement-utgaven er helt fint, men interiøret oppleves til tross for svært mye utstyr, mer funksjonelt enn kult eller premium-aktig. Enten det er formen på selve dashbordet eller følelsen i knapper og hendler, er dette bare helt rett frem.

Bonusen er høy brukervennlighet – ikke bare finner du alt der du venter – det er logisk lagt opp og enkelt å bruke.

Den digitale instrumenteringen og klare infotainmentskjermen drar imidlertid opp betydelig, og sikrer moderne inntrykk. Ekstra pluss for gode alternativer for visning på instrument-skjermen, og et lite minus for plassering av klima-kontrollene delvis under infotainmentskjermen. Displayene for temperatur er små, og den sorte pianolakk-aktige plastoverflaten gjør knappene litt vanskelige å lese.

Konklusjon

Kanskje ikke bilen for entusiasten, Superb savner den komplette dynamiske følelsen noen av konkurrentene byr på, og er svært konservativ på design både ut- og innvendig. Den har også noen andre småpunkter hvor det ikke scores på toppnivå, men som en romslig, komfortabel, rimelig, sparsommelig og velfungerende ladbar familiebil, er den tilnærmet uslåelig akkurat nå. SUVer har hverken sjans på plass eller komfort mot dette, så kan du klare deg uten trekk på alle fire, er det lite å lure på.

Galleri:

1 av 23

Data: