Test: Mercedes GLC 300 de 4Matic

Det er ikke bare rekordlang elektrisk rekkevidde og lavt dieselforbruk, som gjør det surt at nye, ladbare Mercedes GLC er kostbar.

Tekst og foto: David K Andersen

Det var Mercedes som startet hele SUV-rabalderet i premium-segmenet, da de lanserte ML i 1997. I klassen under derimot, der flere hadde råd til å handle, var det BMW som tok ledelsen med X3.

Mercedes svarte opp med GLK først i 2008, en modell som ikke helt, i konkurranse med X3, Q5 og XC60, fant fotfeste i Norge.

Det endret seg radikalt med introduksjonen av etterfølgeren, nemlig GLC for modellåret 2016. Ikke bare var form og størrelse sånn folk ville ha det, i ladbar utgave ble prisen svært attraktiv i Norge. En GLC 350 e startet på bare 560 000 kroner tilbake i 2017 – ikke rart de gikk unna som varmt hvetebrød.

Spol frem til i dag, og vi har allerede passert en C-basert GL-suksess til, jeg snakker selvfølgelig om EQC – den første elektriske volumselgeren fra Mercedes i Norge.

Så hvor plasserer det oss i dag?

Vel, du kan fortsatt kjøpe GLC som du vil, den ankom i helt ny generasjon fjor.

Og som ladbar hybrid med dieselmotor er spesifikasjonene imponerende.

Større batteri enn elbil

Batteriet er med sine 31,2 kWt, nesten 30 prosent større enn i en elektrisk Volkswagen Golf. Det betyr riktignok ikke at denne 2,34 tonn tunge SUVen går like langt på strøm, men den går langt.

Rekordlangt, faktisk. Vi snakker 128 km WLTP. Eller 98 km, som jeg kom i null grader.

Det gjorde at jeg, til tross for at jeg holder til 13 mil nord for Oslo, og i testperioden var flere ganger tur-retur, omtrent ikke brukte diesel i det hele tatt. Nærmere bestemt 13 liter på snaue 100 mil.

Dette er ganske enkelt ladbar hybrid på sitt beste. Du kjører helt elektrisk i hverdagen, sannsynligvis kommer du aldri i nærheten av å tømme batteriet. Om du så skulle kjøre dobbelt så langt som den gjennomsnittlige norske bilen går – hver eneste dag hele året – vil du ikke være i nærheten av å fylle en eneste liter diesel såfremt du lader hver natt.

Og de dagene du skal langt, trenger du ikke tenke på å stoppe langs veien for å lade. Og siden du har dieselmotor, klarer GLCen seg med drøye halvliteren på mila med tomt batteri.

Det hele høres nesten for godt ut til å være sant, både for lommebok, miljø og frihetsfølelse/stressnivå.

Dessverre er det også for godt til å være sant, denne bilen er nemlig en miljøversting ifølge norske politikere.

Eller, rettere sagt: For noen år siden, da ladbare hybrider som dette gikk en mil eller tre på strøm, før de deretter gikk over til å bruke en liter per mil med bensin, var de veldig miljøvennlige. Nå, som du kan kjøre elektrisk mer eller mindre hele tiden, er de ikke det lenger.

Dermed har Mercedes GLC 300 de blitt dyr. Nå har riktignok testbilen omtrent alt du får av utstyr, så med sin sluttpris på 1 467 939 kroner, er den over 300 000 kroner dyrere enn innstegsversjonen. Men det er mye penger for en bil som for noen få år siden, i forrige utgave, nesten kostet halvparten.

Handler faktisk ikke om elektrisk rekkevidde

Hele poenget med nye GLC, er imidlertid tro det eller ei, ikke at den som ladbar hybrid, sannsynligvis er verdens beste.

Den har andre egenskaper som faktisk overskygger alt det der.

Vi kan for eksempel ta interiøret.

Det holder en standard som nesten er S-klasse verdig. Dette er ikke bare merkbart mer påkostet enn de elektriske modellene fra Mercedes, det gir en komplett luksus-opplevelse rivaler som BMW X3 ikke er i nærheten av å matche.

Materialvalgene, designen, detaljene og byggekvaliteten: Om du basert på Mercedes-følelsen fra gammelt av, hvor dette var biler som overgikk det meste, og så oversetter den til 2024, er det følelsen du får når du sitter bak rattet i nye GLC.

At alt er påtenkt, gjelder også brukervennligheten på førerplass. Den store skjermen i midten er plassert sånn at du slipper å strekke deg forover for å nå den, og så snart du forstår prinsippene bak hvordan alt innholdet er oppbygd, nyter du av smarte og fleksible løsninger for å kontrollere bilen.

Også førerdisplayet rett foran deg og head-up display leverer lesbarhet og innhold, akkurat sånn det skal være.

Eneste minus er mangel på volumhjul i midtkonsollen, og merkelig vinkel på spilene i det tøffe rattet. Som gjør bruk av de berøringsfølsomme overflatene mer vrien enn nødvendig.

Kjørestilling og sittekomfort er selvsagt optimale foran, og bak er det god plass. Og ikke minst svært høy komfort, siden det ikke er noe batteri i gulvet.

Bagasjerommet krymper imidlertid fra 620 til 470 liter sammenlignet med GLC 220 d (les test her). Men mesteparten av det tapte volumet befinner seg i rom under gulvet, se de to bildene av 220 d og 300 de her:

1 av 2

Du må også ned fra 2,5 til 2 tonn tilhengervekt når du velger GLC i ladbar utgave, men trenger du det høyere tallet, er kanskje uansett den rene dieselbilen det riktige valget.

Komforten er konge

Luksus og interiør i all ære, GLCens aller største lokkemiddel, er komforten.

Testbilen er blant annet utstyrt med firehjulsstyring, en nyhet i dette segmentet. Nå er til tross for en økning på lengden mot forrige generasjon på 6 cm, ikke GLC en voldsomt stor bil. Men manøvrerbarheten styring på alle fire gir, gjør den ekstremt snerten og lettkjørt.

Å rygge inn i parkeringsluker får bare ikke blitt enklere, og dessuten demper du faren for å treffe stolpene i trange p-hus, eller ta felgene på kantstein rundt hjørner, når bakenden svinger ut.

I høyere hastigheter, bidrar det samme systemet til økt retnings-stabilitet, siden bakhjulene styrer svakt med forhjulene.

Ikke like uvanlig, men fortsatt en mulighet de fleste konkurrentene ikke har, er at GLC kan fås med luftfjæring. Den ladbare varianten jeg tester her kommer med det bak som standard, men testbilen er ekstra-utstyrt med det rund baut.

Den er i dette tilfellet mesterlig kalibrert og gir ekstremt god fjæringskomfort – det er liksom bare å lene seg tilbake og nyte hver eneste kilometer du legger under deg.

Og nettopp dette er noe i alle fall jeg setter ekstra pris på nå i 2024, hvor vi i stor grad må leve med en lang rekke elektriske biler som er så tunge at de burde hatt luft, men som ikke kan ha det på grunn av kostnader, og dermed leverer tilsvarende mangelfull komfort.

Legg til alt fra sittekomfort og luksus, til detaljer som at karosseriet er akustisk optimalisert for svært lavt støynivå. Og at du har 333 hestekrefter med 750 diesel-deilige Newtonmeter i bakhånd. Og du har en totalkomfort som ikke bare er enestående, men som dominerer hele bilen og opplevelsen av den. På hver eneste korte eller lange tur.

Konklusjon

Til tross for at dette sannsynligvis er verdens beste ladbare hybrid, og kanskje litt på grunn av politikernes uforståelige avgiftspolitikk, er det altså ikke det at GLC 300 de kan kjøre elektrisk mer eller mindre hele tiden, som er greia. Her overskygger nemlig selve kjernen av alt Mercedes tradisjonelt står for: Komfort og luksus.

Galleri:

1 av 18

Data: