Prøvekjøring: Renault Scenic

Det er faktisk forfriskende å oppleve en bil bygget med passasjerene i fokus – selv for sjåføren. Renault Scenic er en slik bil.

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

Nye Renault Scenic er teknisk sett femte generasjon, men har beveget seg såpass langt fra sine røtter at den kanskje bør telle som noe helt eget.

For hva skjer når du har en kjent modellmerkevare, men anledning til å starte «på scratch» fordi elektrifiseringen gir nye muligheter til å konstruere bilen?

Vel, i Renaults tilfelle har det som var en av markedets pionerer i flerbruksklassen nå fått en slags crossover-fasong – helt i tråd med trenden, men også langt mer ideelt for hvordan bilen faktisk brukes, mener Renault.

Stikkordene er bedre komfort for de om bord, lavere sittestilling og en fasong som gir dramatiske forbedringer aerodynamisk.

Det siste er viktig ettersom Scenic nå utelukkende tilbys som helelektrisk, med 622 kilometer rekkevidde på det meste.

Under skallet

Rent teknisk har nye Scenic en del til felles med Nissan Ariya. De kjører på samme CMF-EV-plattform, men det er ikke mye ved de to bilene som tilsier at de har et felles opphav.

Det eneste jeg kunne finne i løpet av vårt korte bekjentskap var blinklys- og vindusviskerhendlene, og knappen for å lukke den elektrisk styrte bakluka.

Utover dette er Renaulten ganske distinkt Renault – og takk for det. Egenart er positivt, i hvert fall når Renault gjør det såpass bra som i dette tilfellet. Det er lite som er rart bare for å være rart, det er bare annerledes og smart.

Nye Scenic tilbys med to batteristørrelser: 60 kWt og 87 kWt. Med det minste batteriet følger en 170-hesters elmotor på forhjulene, det store batteriet pares med en 220-hester foran. Firehjulsdrift? Ikke på menyen.

Med henholdsvis 429 og 622 kilometer rekkevidde vil selv det minste batteriet være plenty for mange, men i god, norsk ånd er det 87-versjonen som blir mest populær.

Bak rattet – stillestående

Som trenden tilsier er dørhåndtakene på nye Scenic av sprett-ut-typen. I vår første testbil, med en lekker rødfarge kalt «Rød flamme», setter vi oss inn i et mørkt interiør med lyse stoffseter.

Stoffkvaliteten i setene tilsier slitasjestyrke, og stolene er like gode å sitte i som de er å se på.

Interiøret er preget av ganske mange forskjellige materialer og overflater, og noen av dem – som taktrekket – er laget av resirkulert plast. Det gir et litt «grovt» preg, men Renault har vært ekstremt fornuftig i bruken av overflater og teksturer for å gi inntrykk av at bilen er dyrere enn den er.

Knapperekken for klimaanlegget (knapper; hurra!) har dyre, solide knepp og selv om selve plasten på blinklys- og vindusviskerhendlene er litt kjip, er selve mekanismen godt dempet.

Det største problemet med hendlene er at høyresiden har et helt lass av dem. Øverst; girvelgeren. I midten; vindusviskerne. Nederst; multimediekontroller. Man venner seg til det, men girvelgeren er litt langt unna fingertuppene.

Det er i det minste noe «anti-Tesla» over det: Flest mulig hendler!

Dashbordet domineres ellers av en stående multimedieskjerm. Jeg er sjeleglad for at Renault kastet det gamle og strengt tatt grusomme R-Link-systemet på båten.

Nå er det erstattet av et ultramoderne Android Automotive-basert system. Og det fungerer utmerket. Kjapp i responsen, og lekkert grafisk.

Bak rattet – på veien

Når fingertuppene får nappet litt i girvelgeren, ratter vi ut på spanske småveier dominert av 60-soner. Bilen er særdeles lettmanøvrert takket vært mye servoassistanse og overraskende lite rattutslag. Rattet har bare 2,3 runder fra hver ende av fullt utslag.

Setene, som i toppmodellen er elektrisk justerbart på førersiden, er lett å finne seg til rette i, og bakspeilet er av den digitale typen. Det liker jeg godt, mens de som ikke er så begeistret, enkelt kan deaktivere det og bruke det som ordinært speil i stedet.

Den røde bilen på bildene er en Iconic, som er toppmodellen. Den er lettest å identifisere på de vanvittig tøffe 20-tommers-felgene. Disse hjulene stjeler litt rekkevidde – ned fra 622 til 609 km – men det er lett verdt det, syns jeg.

På den lengste kjøresløyfa vår hadde vi et forbruk på 18 kWt/100 km – uten spesielt økonomisk kjøring. Det er godkjent og litt til – men merk at forholdene var tørr asfalt og 20 grader.

Med litt Elton John på det velspillende Harman Kardon-anlegget merker vi fort at dette er en bil som ikke er laget for å utfordre rundetider. Det er komfortabelt satt opp, og selv om Renault fremhever bilens nær 50/50-vektfordeling er det ikke mye sport å finne. Selv ikke i sports-programmet, som gjør lite annet enn å skifte til rød grafikk i skjermene.

De 220 hestekreftene er ikke spinnville, mer adekvate.

Derimot er støynivået behagelig, fjæringskomforten upåklagelig og stemningen god.

Og stemningen blir ikke dårligere med passasjerer – for de har det godt her.

Franske rariteter og familie-gleder

Ta plass i baksetet, og sett deg godt til rette med et bredt og behagelig midtarmlene. Beinplassen er rikelig, takhøyden likeså. Og det elektrokromatiske glasstaket kan dimmes på en måte som gjør at baksetepassasjerene får mest mulig lys, mens forsetene skjermes for sol.

Og på Techno-utstyrsnivået (som er laveste på det store batteriet) og oppover, har midtarmlenet de snedigste koppholderne jeg har sett på en stund (og jeg er Saab-mann, og vet alt om snedige koppholdere!).

Åpne midtarmlenet og roter koppholderne 180 grader horisontalt. Ut kommer to spor designet for å holde mobiltelefoner og nettbrett. I midtarmlenet er også to USB-C-porter med kabelføring frem til nettbrettholderen. Genialt! To USB-C-porter finner vi også bakpå midtkonsollen, slik at baksetepassasjerene kan lade fire dingser samtidig.

Om ikke dette er perfekt for å holde ungene i sjakk, vet ikke jeg hva som skulle være bedre.

Baksetene er også 40/20/40-delt, og bak setene er et digert bagasjerom. Som standard er bagasjerommet dypt, og har høy innvendig lasteterskel, men ekstrautstyrslisten inneholder en smart oppbevaringsløsning som løfter gulvet til samme nivå som de nedfelte bakseteryggene og lastekarmen.

Det eneste vi kunne savne er et bagasjerom under panseret. Enkelte bilprodusenter mener at dette er en funksjon som ikke brukes like ofte som mange skal ha det til. Jeg savner det like fullt – om det er viktig for deg vet du nok best selv.

Poengtrekk må også gis for bare én skikkelig koppholder foran.

«Pris-bomben»

Det er i det store og hele mye å like ved Renault Scenic – ja, til og med mye å bli glad i.

Men vi har ikke snakket om pris enda. Og dette er egentlig det beste.

Scenic har en fra-pris på 369.900 kroner, men det er ikke den bilen folk vil ha. For mange vil det lille batteriet – med rekkevidde på 429 kilometer – være praktisk, pragmatisk og riktig.

Derimot er nok «sweet spot-en» billigste versjon med 87 kWt-batteriet. Utstyrsnivået Techno har det aller meste man trenger, og koster fra 439.900 kroner.

Og er man utstyrshungrig (og det er jeg), koster toppmodellen Iconic 479.900 kroner.

Blant naturlige konkurrenter er helt nye Peugeot e-3008. Toppmodellen koster 469.900 kroner – men har nesten 100 kilometer kortere WLTP-rekkevidde.

Volkswagen ID.4 spiller også i dette prissjiktet, en modell som har fått en del etterlengtede oppgraderinger nylig, men oppleves ikke som en like «fresh» bil som Scenic, og er fortsatt hemmet av rare grensesnitt i interiøret. Også denne sliter med rekkevidden sammenlignet med Scenic.

Skoda Enyaq, en personlig favoritt i klassen, er ikke i nærheten av å matche Scenic verken på pris eller rekkevidde – men den er i det minste litt sprekere med sine 286 hestekrefter.

Den sterkeste konkurrenten er Tesla Model Y, som leverer imponerende spesifikasjoner til under 500.000. Men selv om det kanskje kan virke sånn på registreringsstatistikken de siste årene, er ikke en Model Y perfekt for alle.

Konklusjon

Du har kanskje skjønt det, men det er mye ved Scenic som gir grunnlag for et «anbefalt-stempel».

Spesifikasjoner og pris matcher bedre enn kanskje noen annen bil på markedet, og opplevelsen både bak rattet og som passasjer er 2024 verdig.

Nei, man får ikke horn i panna av å ratte Scenic, men det har ingen noensinne forventet av en Scenic heller, uansett hvor annerledes den en gang var.

Som en prisgunstig familiebil med mye plass og lang rekkevidde bør Scenic være på radaren. Og den bør «plinge» ganske hardt der.

1 av 35

Tekniske data