Test: Ford Ranger

Nye Ford Ranger får deg til å drømme om pickup. Selv om du ikke trenger det.

Tekst og foto: David K Andersen

Første møte med nye Ranger skjedde på presselanseringen for et år siden – i form av en skikkelig utflukt med Raptor-utgaven.

Når er det imidlertid brød og melk-utgaven som gjelder, eller i alle fall til en viss grad – vi har en 2-liter diesel i Wildtrak utstyrsgrad her.

Ikke at nye Ranger føles særlig sparsommelig – som jeg kommer til, er det noe av poenget med hele bilen.

Nok futt

Så kanskje vi bare skal ta drivlinjen med en gang.

Mens Raptor kan leveres med 3-liters turbo bensin V6, og du får Ranger med 3-liters diesel på 240 hesterkrefter, har vi altså her en firer.

I de rimeligste utgavene kommer den med singelturbo og 6-trinns automat, mens Wildtrak-utgaven vi har her, er en dobbelturbo i kombinasjon med 10-trinns automat.

Dermed er det 205 hestekrefter og hele 500 Nm å rutte med.

0-100 km/t avklares på fine 10,5 sekunder, og pickupen føles i realiteten akkurat passe sterk og rask. Egentlig er forbikjøringsegenskapene ganske imponerende – antagelig takket være det høye dreiemomentet. Til tross for egenvekt på 2,4 tonn og «bare» en 2-liters diesel, føles ikke dette særlig mye tregere enn en vanlig bil.

Motorlyden er verken tilfredsstillende eller plagsom, men mer som en støy du kan leve med. Kraftutviklingen på sin side, er mer av en diffus opplevelse.

Det skyldes automatkassen med rekordmange gir, som medfører at du aldri helt får med deg hva turtallet ligger på, eller hvilket gir du er i. Med mindre du studerer turtelleren flittig. Noe som ikke skjer i praksis.

Da er det viktigere at dette funker greit sammen, og tar deg til ønsket hastighet uten noe å klage på.

Transmisjonen, som om ønskelig kan gires manuelt via knapper på siden av girvelgeren, gir imidlertid plusspoeng på forbruk.

Det er oppgitt til 0,88 liter pr mil ved blandet kjøring, men denne bilen går faktisk på under 0,7 langs landeveien på vinterføre. Totalt i testuken, inkludert bykjøring, kaldstarter, offroad-testing, motorvei og det hele, landet jeg litt over 0,8. Det er meget bra.

Bestemt men behagelig

Resten av kjøreopplevelsen, domineres av bestemt men komfortabel håndtering av bil og underlag.

På den ene siden merker du at doningen er rigget for last og høy tilhengervekt, og at det er en rammebil med stiv bakaksling.

Men de røffe bevegelsene som tas opp av chassiset dempes svært effektivt før de når førerplass og passasjersete.

Ranger er ikke myk i fjæringen, men heller aldri humpete og uraffinert – som ofte er tilfelle med pickuper.  Fjæringskomforten er svært god med tanke på biltypen, og selv om den ikke kan sammenlignes med personbil, er den så nær at du fint lever med dette til daglig.

Den behagelige kjøreopplevelsen støttes spesielt opp av lavt støynivå og svært vellykket styring. Her bruker Ford av sin overlegne kompetanse fra personbiler med suverene kjøreegenskaper – du skal lete etter en pickup som matcher dette.

På vinterføre er også Ranger ekstremt overbevisende, den har fantastisk retningsstabilitet, og understellet gir deg tydelige tilbakemeldinger om hva som foregår sånn at du med den gode styringen, hele tiden har kontroll på kjøringen.

Så bra er kjøreegenskapene på Ranger, at selv berømte rammebiler som Jeep Gladiator og Toyota Land Cruiser, føles traktor-aktige i forhold.

En ny verden

Den største forandringen for nye Ranger, skjer på mange måter inne i førerhytta.

Det dreier seg delvis om at store skjermer for første gang fullt og helt også inntar pickupenes verden.

Om akkurat det er noen veldig fordel, er jeg usikker på, men det funker sånn noenlunde i Ranger.

Førerdisplayet rett foran deg på 12,4 tommer er enkelt å kontrollere via rattknappene. Skjermen er funksjonell og kan inneholde alt du trenger av informasjon, men samtidig uten å levere noen form for wow-faktor hva oppløsning, grafikk og sånne ting gjelder.

Infotainmentskjermen på sin side, er montert i portrettformat i midten, og er på samme måte rimelig praktisk og enkel å bruke – uten å kjennes hyper-avansert eller superfancy.

Menyer, valg og innstillinger er raske å lære seg, og enkle å nå. Det største drawbacket, er kombinasjonen av vertikal plassering og ingen steder å hvile resterende fingre på når det skal trykkes på skjermen. Ofte er det nødvendig å se to ganger for å finne ut hvor man skal trykke eller sveipe, og noen ganger bommer man på valget.

Heldigvis er oftest brukte funksjoner, nemlig temperaturjustering og volum, å finne på egne hjul under skjermen. Eller du kan gjøre mye med de gode rattknappene.

Den viktigste grunnen til at Rangerens innside er en ny verden, er imidlertid kjørestillingen.

Endelig i en pickup for det europeiske markedet, kan førersetet justeres lavt nok, og rattet trekkes langt nok ut.

Du har også behagelige seter. At passasjersetet ikke har samme mulighet til å senkes til riktige posisjon er rart, men mindre viktig.

Tung henger, litt mindre nyttelast

Som du venter, kan Ranger trekke 3 500 kg tilhenger. Det er nødvendig for mange som bruker en slik bil profesjonelt, idet det lar deg hekte på standardpakken med 2,7-tonns graver på maskintralle, eller eksempelvis utnytte en tipphenger fullt ut.

Og her må du faktisk velge en vanlig Ranger og ikke Raptorutgaven om du vil i mål, den kan «bare» trekke 2,5 tonn.

Også nyttelasten er et par hundre kg bedre på Wiltraken vi kjører her, den kan laste 884 kg. Her blir den imidlertid slått av de japanske som gjerne kan ta enda omlag to hundre kg.

Heldigvis veier praktiske løsninger opp for mye, spesielt det smarte stigtrinnet på siden bak er fint for å ta seg opp i planet. Bakluken er forsøkt gjort til en slags arbeidsbenk med flere fiffige detaljer.

Ranger er også uvanlig godt belyst, ved siden av normalt gode LED-lys for nær og fjern. Det er nesten dagslys rundt hele bilen i stor omkrets, et enormt pluss for en arbeidsbil. Tenk om én eneste elbilprodusent på planeten hadde klart å skjønne det samme, så man hadde sluppet å skli rundt i snøen i bekmørket for å prøve å dytte inn ladekabelen.

Konklusjon

Nye Ranger er stor og tøff, den er nærmere de amerikanske storebrødrene enn noen gang. Kjøreegenskaper og komfort har imidlertid et europeisk snitt som gjør denne bilen svært vellykket på norske vinterveier. Med god kjørestilling, effektiv og sterk drivlinje, og personbilaktig interiør, innfinner en ny standard for dette segmentet seg.

Galleri:

1 av 21

Data: