Prøvekjøring: Hyundai Kona Electric

Nye Hyundai Kona vokser ikke bare en hel klasse, den gir over 500 km rekkevidde til under 400 000 kroner. Vi har kjørt for første gang.

Tekst og foto: David K Andersen

Kona har vært en stor suksess i Norge, introdusert i 2018 og faceliftet i 2020, kunne den tidlig by på god rekkevidde – til attraktiv pris.

Men det var også et problem. Spesielt for alle som bestilte bilen uten å sjekke den ut i detalj. For på bilder så den ut til å være en helt vanlig SUV, som den for så vidt var. Men ikke alle fikk med seg at den bare var 4,2 meter lang. Altså en småbil i SUV-form.

332 liter bagasjerom og grei bakseteplass var ok – for segmentet. Problemet var altså bare at det var små-SUV-klassen.

Når arvtageren nå er klar, er det tydelig at også Hyundai tenker at denne bilen med fordel kan være større. På totallengde vokser den med 15 cm og ender på 4,35 meter, samtidig som akselavstanden øker med 6 cm.

Høres kanskje ikke all verden ut, men det er det. For vipps har Kona hoppet fra småbil til kompaktbil. Bagasjerommet øker massivt, opp til 466 liter, og du finner en liten frunk på 27 for ladekablene. Dessuten går baksetet fra trangt til romslig.

Også den økte bredden merkes godt – det er luftigere foran, mens du bak lettere får plass til tre personer.

Konkurrentene heter blant annet Kia Niro (som den deler en del teknologi med), og Honda e:Ny1.

Elbiltingene

Som før kan du regne Kona blant elbilene med god rekkevidde. Spesielt sett opp mot pris.

Den kommer i en innstegsversjon med 48,4 kWt batteri og 377 km rekkevidde med pris fra 352 900 kroner.

Men versjonen du bil ha, har 65,4 kWt batteri og rekkevidde opp til 514 km. Med startpris på 387 900 for denne utgaven, blir nye Kona mer eller mindre alene på markedet med over 500 km til under 400 000.

Hurtigladeegenskapene er ikke like imponerende, du kan lade med makseffekt på opp 102 kW, men 80 er hva den oppgis til. 10 til 80 prosent SOC skal imidlertid gå på 41 minutter – det er om ikke bra, så ok. Her tjener du på en effektiv bil som fortsatt ikke er veldig stor. Luftmotstanden er dessuten lav, med Cd-verdi på 0,28 – og til tross for større enn før, er den knapt tyngre.

Nytt er at Kona i likhet med Ioniq 5 får V2L, altså kan du ta strøm ut av den, og forsyne ulike former for elektrisk drevne ting.

Ladeluken er fortsatt i grillen, men er nå utstyrt med varmekabler sånn at den ikke fryser om vinteren. Den har også bedre belysning.

Fremdriften kommer fra en 217-hesters motor på forhjulene med 255 Nm – det gir akselerasjon fra 0 til 100 km/t på 7,8 sekunder.

Av andre nyheter, finner du digital nøkkel, som gjør det lett å dele bilen, mens kjøringen gjøres enklere og mer effektiv med automatisk regenerering, der Konaen tilpasser seg forholdene i trafikken og veien foran av seg selv.

På innsiden finner du 12-tommers ordentlig head-up display med hastighet, navigasjons-piler og mer, mens doble 12,3-tommers skjermer tar plass i dashbordet. Connected Car Navigation Cockpit, som sistnevnte heter, byr blant annet på 360-graders kamera med imponerende oppløsning, og den er på nett.

Alle aktive sikkerhetssystemer og førerassistenter er på plass, forutsatt at du velger Premium, over innstegsversjonen Advance og «midt-i-mellom»-utgaven Exclusive. Inkludert, er blant annet Safe Exit Warning, selvkjøring på nivå 2 og fjernstyrt parkering.

Hvis kompakt-SUVen Hyundai Tucson fikk en sønn – med munnbind – er vi ganske nære Kona-designen. De tydelige, 6-kantbaserte profilene går igjen flere steder, og dessuten minner proporsjonene om Tucson.

Den tette fronten gjør imidlertid at Kona har et helt eget uttrykk rett forfra. Samtidig som jeg faktisk tenker litt Kia EV6 når jeg kikker på krom-listen på sidene – oppe, bak.

Uansett: Dette er mer voksent, moderne, og ikke minst fremstår bilen som større enn før – selv om du bare ser den på avstand eller bilder.

Kikker vi på de praktiske sidene før det tas plass bak rattet, er ikke bare bagasjerommet stort, det har også noen smarte detaljer. Som det flyttbare gulvet, og et skikkelig stort rom under det – selv når det står i nedre posisjon. Å kunne ha ladekablene foran, gjør dessuten at du faktisk kan bruke dette nederste rommet til noe annet.

Tilhengervekten er bare 750 kg og kunne vært høyere, men 100 kg taklast er bra.

Som også baksetet er. Bilens høyde gjør det så enkelt det kan bli å gå ut og inn, og så sitter du godt i det komfortable setet. Knevinkelen er ikke helt ille til elbil å være, og det er godt med plass i alle retninger. Helt flatt gulv, varme i setene og 220 V stikkontakt under luftdysene, gir ekstra pluss.

Brukervennlig

Det er faktisk også litt mer praktisk å befinne seg foran enn du skulle tro. Dørlommene er ekstra store, det er en praktisk hylle over hanskerommet, og i midtkonsollen finnes mange muligheter og god plass. Ekstra smart med koppholdere som kan felles helt vekk, dersom man heller vil bruke plassen til noe annet. Usedvanlig godt med strømuttak foran, er det også.

Ikke fullt så imponerende er kvalitetsfølelsen i interiøret. Alt kjennes riktignok solid bygget og klart for mange års bruk, men hardplast helt opp til vinduene i fordørene føles billig. Også dashbordet har en del harde materialer, men her er det stort sett brukt alternative overflater med mønster, som gjør at du slipper bedre unna.

Testbilens lyse interiørfarge drar dessuten opp – jeg ville absolutt vurdert den muligheten – alt kjenners luftigere og mer moderne.

Som vanlig hos Hyundai, fremstår brukervennligheten glimrende ved denne første prøveturen. Det er beholdt en rekke knapper, eksempelvis for klimaanlegget, og de er ikke minst sortert i grupper etter funksjonsområde. Dette liker vi.

Skjermene er også enkle å bruke, med grei respons, bra oppløsning og fornuftige menyer. I kombinasjon med gode rattknapper, blir dette bra.

Hele dashbordet sitter imidlertid ganske lavt i selve bilen, som mest er en fordel, i og med at sikten ut blir svært god. Men du må samtidig flytte blikket forholdsvis langt for å nå en del av knappene.

Kjørestillingen og sittekomforten er vanskelig å kritisere, du har fine justeringsmuligheter, og selv om du på en måte sitter litt høyt, er du fortsatt også nede i bilen så du slipper å føle at du sitter «på», fremfor «i» den.

Lettkjørt

Ute på veien, er selvsagt Kona svært lettkjørt. Det er liksom litt av meningen med en bil som dette – i denne klassen. Oversikten er fin, og manøvrerbarheten skikkelig bra med liten svingradius. Super oppløsning på kameraer letter også.

I svingene heller Kona definitivt mer mot komfort en sport, selv om skarpe ujevnheter kunne vært fjernet fra kupéen på bedre vis. Større humper tas mykere opp, og flyten er lett og fin langs gode veier.

Mer aktiv kjøring med høyere tempo gjennom svingene, innbys den liksom ikke til. Samtidig er styringen fint vektet og presis, og veigrepet godt, så det er ingen fare å tråkke på om du måtte ønske det.

Kreftene holder i massevis, Konaen er skikkelig kvikk opp til 100 km/t og grei nok også etter det. Mer enn dette, trenger de færreste.

Nye Kona har virkelig ting gående for seg. Kombinasjonen av alle endringene, rekkevidden og prisen, gjør dette til en attraktiv bil for deg som har stramt budsjett, men trenger plass og frihet til å reise på tur.

Nå som de større, elektriske familie-SUVene med firehjulsdrift – de du kanskje egentlig vil ha – har blitt dyre, kommer Kona inn som et glimrende alternativ, der trekk på alle fire i realiteten er største oppofring.

Galleri:

1 av 32

Data: