Test: Bentley Continental GT S

Like subtilt som denne bilen håndterer alt du kaster etter den, sniker bokstaven S seg inn, og skaper favorittversjonen av Bentley Continental GT.

Tekst og foto: David K Andersen

Bentley Continental GT (og kabrioleten GTC) er nesten som en moderne Gran Turismo-institusjon. Egentlig er det bare Aston Martin som kan hoste opp noe lignende, men der er fokuset mer sportslig, og brukervennligheten ikke fullt så perfekt avrundet som i Bentleyene.

Vi har testet bilen to ganger før, med tak og V8-motor, og uten tak med W12. Det er rett og slett lite der ute som dekker komfort, sport, luksus, tradisjon og lidenskap – på akkurat denne måten.

Nyheten nå, eller snarere i fjor om vi skal være presise, er at bokstaven S har kommet til for V8-utgaven. Bentley sier de med denne utgaven justerer Gran Turismo-resepten til å sentreres rundt kjøreglede.

Forandringene er ikke store, men spesielt en av dem, kompletterer denne bilen på merkbart vis.

Utvendig er det snakk om stylingdetaljer som i stor grad tidligere har vært mulig å spesifisere, men som er standard på S. Innrammingen av lykter, sidevinduer, eksos og mer, er sort. Og så har denne bilen små sideskjørt, frontleppe, diffusor og spoiler – også i sort – og i karbon. Et tillegg som betinger 129 000 kroner.

Nye felger på 21 eller 22 tommer kommer med S, testbilen du ser på bildene har vinterdekk på 21, men kommer med 22 på sommer.

På innsiden er likeledes mengden ukjente elementer begrenset, hovedsaken er Dinamica-trekket i setene – det fremstår som semsket skinn i følelsen.

Sammen med karbonkeramiske bremseskiver med røde kalipere (de største jeg tror jeg har sett noen gang) for 185 000 kroner, blir faktisk utseendet på GT S betydelig mer aggressivt og sportslig. Utrolig hvor mye små detaljer kan gjøre – bilen er fetere, mer plantet, og med tydelig sportslig fokus.

Lyden er forskjellen

Det er imidlertid siste oppgradering som gjør susen med S. Den har nemlig sports-eksos som standard.

Man kan selvsagt være skuffet over at 4-literen med to turboer under panseret er uendret. Den yter fortsatt 550 hestekrefter og 770 Nm. Spørsmålet er om 10 eller 30 nye hester hadde gjort den store forskjellen.

Jeg er faktisk temmelig sikker på at jeg heller tar nettopp sportseksosen.

For mens lydbildet er fint nok på en vanlig GT, blir det nå noe helt spesielt.

Ikke bare virker det som om Bentley har klart å komme mer rundt de strengere støy-reglene som kom for noen år siden, her både synger, brummer og popper eksosen merkbart i Sport-modus.

Det er noe med å oppleve denne klassiske, ekstremt kraftfulle V8-lyden sammen med det vanvittige skyvet motoren leverer, som perfeksjonerer opplevelsen av drivlinjen mye mer enn jeg hadde trodd.

Du blir liksom bare vridd forover av momentet i motoren, samtidig som du kjenner det i ryggsøylen. Plutselig er du mye mer i ett med bilen – de voldsomme kreftene blir en del av deg.

Og her snakker vi altså ressurser som ikke bare tar deg til 100 km/t på 4 sekunder blank, men som er kapable til å sende den 2,1 tonn tunge bilen helt opp til 318 km/t. Skyvet i høyere hastigheter er ikke bare imponerende å oppleve, det er sammen med lyden og alt det mekaniske du vet og føler at foregår i prosessen, ekstremt tilfredsstillende.

Perfekt kompromiss?

Så er det også litt av et sammensurium av teknikk som sørger for å sette hestekrefter og Newtonmeter i asfalten, og beholde grepet gjennom svingene.

LSD-bakdiffen fra W12 Speed får du ikke, men firehjulsdrift er selvsagt standard. Det er også 8-trinns dobbelt-clutch automat (nei, den har faktisk ikke ZF med momentomvandler som «alt annet»).

Videre er demperne adaptive og fjæringen på luft. Og så har Continental GT S aktive stabstag som kan vris til med opp til 1 300 Nm på 0,3 sekunder for å motstå lening i vingene. Denne funksjonen gjør også at bilen kan gjøres mer komfortabel de gangene det er det viktigste for deg.

På svingete, bare asfaltveier, belemret med voldsomme teleskader etter vinteren, mister GT S aldri bakkekontakt eller fokus. Hjulopphenget lar seg ikke anstrenge eller sende karosseriet ut av kontroll, selv når du treffer store og skarpe ujevnheter midt i svingene. Den bare holder linjen.

Styringen er kvikk, så sammen med balansen som heller mot bakhjulsdrift, siden det er dit det meste av kreftene sendes til vanlig, og den lettere og rappere V8eren (sammenlignet med W12), blir dette en voldsom kjøremaskin.

Sportsbilfølelse som i en Porsche 911 eller Aston Martin Vantage, har du ikke i det hele tatt, og Continental er snillere og mer ettergivende enn, si en moderne BMW M3 (for å gi litt referanse). Men altså like fullt svært tilfredsstillende å kjøre hardt – nærmest som en optimal krysning mellom sportsbil og muskelbil.

Komfort

Dårligere blir det selvsagt ikke på komfortsiden. Forskjellen mellom Sport og Comfort kjøremodus er så stor og merkbar at dette er en av ytterst få biler jeg i realiteten gidder å aktivt skifte mellom dem under kjøring. Det skjer intuitivt og enkelt med vrihjulet rundt startknappen – uten å ta øynene av veien.

Mens den i Sport på en måtte sitter i ryggmargen på deg (det er jo der du oppfatter hva bilen holder på med), er det totalt avslappet i Comfort. Ikke spesielt myk eller «huskete», men likevel med evne til å fjerne alle slag og vibrasjoner fra interiøret.

Motoren blir også helt stille, om du skulle være bekymret for det med sportseksosen. Bare når du selv vil, er den fremtredende. Ellers bare ligger den i bakgrunnen og skaper hygge.

Du kan også velge å kjøre i Bentley-modus forresten. Da tilpasser bilen seg selv etter forhold og kjørestil.

Suverene forseter, gjør komforten nær perfekt. Bare støynivået fra hjulene er en anelse høyere enn ønskelig.

Perfekt – på godt og vondt

Selv om jeg har skrevet om interiøret i Continental tidligere og forandringene her nesten ikke er merkbare, er det verdt å gjenta høydepunktene.

Materialvalgene er utrolige i alt fra gulv til tak, og byggekvaliteten enestående. Den klassiske designen med alt fra den kraftige girvelgeren til krom på knapper og hjul, gjør dette veldig spesielt.

Og kanskje enda mer spesielt, er brukervennligheten og den konsekvente slutt-finishen i alle detaljer. For biler i denne ligaen er i så stor grad håndlaget, at god knappe-plassering, funksjonell instrumentering og smart grensesnitt på skjermer, langt fra alltid er optimalt. Ei heller avslutningen av alle skinnkledde paneler i hjørner og kroker, eller åpningene mellom forskjellige elementer.

Men her er det altså perfekt. Hver minste detalj. Det sier seg nesten selv at noe av dette har kommet inn med det tyske eierskapet. Og selv om det høres helt galt ut, er kanskje også akkurat denne perfeksjonen i alle detaljer, noe som fratar bilen ørlite sjel. Det er nesten litt for bra til å være britisk toppklasse – om du skjønner hva jeg mener.

Konklusjon

Litt subtil styling og sint eksos, var altså det som skulle til for å gjøre Bentley Continental GT enda bedre. Jeg trodde egentlig ikke det var mulig. Den rappere, lettere, og nå mer hørbare V8-versjonen, kåres herved til min favoritt i denne bilen. Som jeg kommer til å si ofte de neste par årene: Det gjelder å passe på nå, om du skal få med deg toppen av fossil-bil. Og er det en Gran Turismo du har i kikkerten, er valget enkelt.

Galleri:

1 av 40

Data: