Prøvekjøring: Jeep Avenger

En Jeep uten firehjulsdrift er kanskje rart, men Avenger kommer likevel til å gi det legendariske merket suksess i Europa og Norge. Dette er hvorfor.

Tekst og foto: David K Andersen

I hjemlandet USA, surfer Jeep på en tilsynelatende evigvarende suksess. Bilene flyr ut av salgshallene i rekordfart, Jeep Wrangler (les test her), er faktisk er landets mest solgte ladbare hybrid.

Her i Europa er merket, med unntak av Italia med tilstander omtrent som i hjemlandet, mer noe alle vet hva er og gjerne vil ha – men kanskje ikke helt lander. Det blir det endring på nå.

For første gang kommer Jeep med en egen modell, designet, utviklet og produsert i og for Europa. Som du allerede har forstått, heter den Avenger, og er bilen jeg tester for første gang her.

Muligheten dukket opp da Fiat-Chrysler (hvor Jeep inngikk), slo seg sammen med PSA og dannet Stellantis. Med det kom eCMP2-plattformen inn i familien, og Jeep fikk en base å utvikle en skreddersydd Europa-modell på.

Du som henger litt med i bilenes verden forstår da raskt, at dette er en bil med lignende elektriske egenskaper som eksempelvis Peugeot e-2008 og Opel Mokka-e.

Oppdatert drivlinje

Før du slår deg helt til ro med det, skal du imidlertid vite et par ting.

For det første har Avenger fått den oppdaterte drivlinjen og det nye batteriet. Det betyr at du har 156 hestekrefter å leke deg med, og batterikapasitet som har økt fra 50 til 54 kWt (brutto).

Dermed oppnår Avenger rekkevidde på hele 400 km (varierer med noen km avhengig av utstyrsgrad). Bit deg forresten merke i at det høye tallet ikke bare skyldes større batteri, men at den nye og kraftigere elmotoren skal være mer effektiv, og således være viktig for rekkevidde-bedringen.

For ordens skyld er det fortsatt hurtiglading med maksimalt 100 kW effekt som gjelder. Og med 0-100 km/t på 9 sekunder blank, er ikke Avenger på papiret, kjappere enn en Mokka-e med 136 hester.

Den lille Jeepen hopper rett inn i det populære B-segmentet for SUVer, altså snakker vi småbil i høyt format.

Lengden er bare på drøye 4 meter, hovedsakelig oppnådd via ekstremt korte overheng i begge ender.

Det bidrar i sin tur til å gjøre denne bilen, i alle fall i følge Jeep selv, til en dugelig maskin utenfor veien – til tross for at den ikke har firehjulsdrift. Angrepsvinkelen foran er på hele 20 grader, mens 35 er det som gjelder bak. Bakkeklaringen er klasseledende, med 20 cm.

Du får også Sand, Mud og Snow kjøreprogram, i tillegg til Sport, Normal og Eco. De offroad-relaterte, tillater ulik grad av hjulspinn tilpasset underlaget, og kraft-fordeling mellom forhjulene som skal hjelpe fremkommeligheten. Forskjellen på Sport og Normal, er på vanlig Stellantis-vis, at Sport gir tilgang på alle de 156 hestekreftene.

Kul og rimelig

Design er som du ser en sentral del, og allerede før vi begynner å snakke om hvordan Avenger oppleves, kan vi vel slå fast at Jeep har vunnet her.

De korte overhengene, brede skjermene og den virkelig kule stancen, gjør at den rett og slett må sies å være noe av det mer vellykkede å legge øynene på. Pen, fet, kul og rampete, er min konklusjon.

Akkurat det går igjen også på innsiden, hvor det er passe røft og tøft – blant annet med eksteriørfargen tvers over dashbordet i vår testbil, som er topputgaven Summit. Kult og litt annerledes.

Du får to skjermer, den rett foran deg er på 7 eller 10,25 tommer avhengig av utstyrsversjon, mens infotainmentskjermen i midten er 10,25 på alle.

Og så er førermiljøet praktisk med tanke på oppbevaringsrom og steder å legge fra seg ting på. En hylle går tvers over store deler av dashbordets bredde, og du har tre rom i midtkonsollen. Det største har et finurlig magnetisk lokk. Totalt snakker vi 34 liter.

Blant utstyr du får, finner vi stemningsbelysning i 8 farger, 360-graders kamera, adaptiv fartsholder og de førerassistentsystemene du venter, LED-lys, nøkellløs tilgang og start, elektrisk bakluke og egentlig det meste du kan tenke deg å ha behov for.

Du kan velge mellom 7 farger, og en rekke styling-detaljer som gjør det mulig å sette personlig preg på bilen. Felgene måler opp til 18 tommer.

Jeep Avenger er plass i Norge denne sommeren, og kommer i tre utstyrsnivåer: Longitude med pris fra 339 900, Altitude fra 369 900 og Summit som vi kjører her, for 389 900 kroner.

Tar vi førerplassen først, er den et overraskende tilfredsstillende sted å befinne seg. Setene er komfortable, og har gode justeringsmuligheter. De aller fleste vil finne en posisjon de trives med.

Utsikten er dessuten utmerket, og bilens ganske kantede form gjør det enkelt å bedømme avstanden til ting rundt deg når du kjører. Skulle du bomme likevel, er Avenger like klar for juling som andre røffe Jeeper, det er sort beskyttelsesplast som treffer, og ikke lakkerte flater – uansett hvor et lett sammenstøt måtte innfinne seg.

Tilbake til interiøret, setter du med en gang pris på design og fargedetaljer. Sammen med skjermflatenes moderne uttrykk, føles det litt kult – mer spesielt enn i biler flest.

Plasten i dashbord og paneler er av typen hard, men det er ok – vi snakker tross alt en rimelig liten bil her. Ikke er det så nøye heller, når det ser så bra ut.

Brukervennligheten er fin, jeg kommer tilbake til detaljer når Avenger etter hvert skal testes i Norge over flere dager, spesielt hva skjermer og den slags gjelder.

Men det starter godt, blant annet fordi klima-anlegget styres med vippebrytere fremfor å være en del av midtskjermen. Et godt gammeldags volum-hjul gjør seg ikke mindre, men vi kunne kanskje hatt muligheten til å få et mer påkostet lyd-anlegg fra et kjent merke?

Å velge gir med store knapper er fint det også – passer Jeep bedre enn den sedvanlige Stellantis-vippebryteren du finner i alt annet.

Det er i det hele tatt overraskende lite som minner om at Avenger har en ganske stor gjeng plattform-søsken. Det er bra.

På veien

Ute på veien skiller Jeepen seg også ut fra resten, mye tyder på at nettopp dette, er bilen hvor alt kommer sammen på best måte så langt.

Kjøreopplevelsen er verken spesielt sportslig eller ekstremt myk, men i stedet et kompromiss, plassert akkurat riktig på skalaen.

Fjæringskomforten er faktisk svært imponerende, den tar opp ujevnheter uten å sende dem videre, sånn at flyten blir bra – også på dårlige veier. Du finner heller ikke antydning til skrammel eller lyd fra hjulopphenget, det hele føles tight og solid. Uvanlig bra for dette segmentet, og perfekt med tanke på at det er Jeep.

Lav vekt på bare halvannet tonn, bidrar selvsagt massivt i riktig retning her, og selv om bilen ikke er spesielt sportslig, får du dette igjen på nytt også i svingene.

Styringen er fint vektet og presis, og det skal gå fortere enn du tror, før kontrollen på karosseriet utfordres langs en krokete vei i høy hastighet. Akselerasjonen er ikke voldsom, men kvikk nok – spesielt i lave hastigheter.

Det er som sagt noe som stemmer her, noe som kommer sammen på riktig måte og gjør kjøringen enkel og tilfredsstillende. Gasspedalfølelsen, rattet og styrefølelsen, måten chassiset og drivlinjen jobber på. En litt mer komplett pakke enn man er vant til.

Av veien

Men det mangler altså firehjulsdrift. Siden Jeep mener det ikke nødvendigvis er til hinder for offroad-kjøring, men mest fordi vi kjørte feil og havnet ved en voldsom bakkeside midt ute i ingenting, har vi funnet ut litt om akkurat det.

Fordelen med bakkesider, er selvsagt at dersom du ikke kommer opp, så kommer du i all fall ned. Sånn sammenlignet med myrhull eller gjørmete stier inne i skogen.

Så vi satt den i offroadprogram og dro opp. Og jammen gikk det ikke – vel og merke med litt fart. For når bakkeklaringen er god og bilen tåler juling, så kan du faktisk ta fart uten å være redd for å slå oppunder på steiner eller ødelegge andre ting.

Kreftene fordeles effektivt til den siden av forakslingen som har mest grep, og siden en del hjulspinn tillates uten at motorkraften begrenses, blir det faktisk mulig å komme frem der du aldri hadde trodd det var mulig.

Nedstignings-assistenten kom dessuten til nytte da vi etter jubelen over å ha kommet opp hadde lagt seg, kom på at vi kanskje burde prøve å ta oss ned igjen også. Her var det altså bare å skru den på, slippe seg over kanten, og la bilen selv begrense hastigheten via de hjulene med best grep.

Det kan anbefales å kjøre seg bort i villmarken i en Jeep – selv om den bare har forhjulsdrift

Du kan gjerne være skeptisk til en Jeep uten firehjulsdrift, men du finner ikke en ny elbil som er kulere, tøffere, bedre å kjøre og mer kapabel i terrenget – til under 350 000 kroner – enn denne.

Galleri:

1 av 14

Data: