Prøvekjøring: Kia Niro EV

Ikke la deg lure av kjente linjer og spesifikasjoner: Nye Kia Niro har forbedringer som gjør den langt mer attraktiv enn før.

Tekst og foto: David K Andersen

Mens Niro tidligere var Kias hovedattraksjon på elbilsiden, kan den være lett å glemme den nå for tiden – storebror EV6 stiller tross alt med alt en typisk norsk elbil-kjøper vil ha: Firehjulsdrift, masse plass, høy tilhengervekt, kvikk akselerasjon, rask hurtiglading og selvsagt lang rekkevidde.

Men vent litt, trenger du egentlig alt det?

Niro har nemlig et par triks i ermet, som kan gjøre det enklere å droppe firehjulsdriften og den ekstremt raske hurtigladingen – til fordel for mer til overs i lommeboka.

Delvis dreier det seg om størrelse. Kikker du på Niroens nærmeste alternativer, heter de Volkswagen ID.3 og Renault Megane E-Tech. Men mens de to er typiske kompakt-klasse-biler, er Niro mer SUVete i stilen, og litt større.

Nærmere bestemt ca 20 cm. Denne nye generasjonen Niro, som sitter på tredje versjon av konsernets multi-energi plattform (kommer også som ladbar hybrid), har vokst med 6,5 cm på lengden, og 2 på akselavstand.

Her må du altså ikke velge mellom stort bagasjerom eller stort baksete, som i konkurrentene. Niro har begge deler.

Hele 475 liter, er det plass til bakerst. Det er ikke langt unna EV6ens 490. Nå har den dessuten fått en liten frunk på 20 liter. Kjekt til ladekablene. 750 kg tilhengervekt, kompletterer det praktiske bildet.

Ok, så har den enda bedre plass enn før. Hva annet er nytt?

Som seg hør og bør, er karosseriet lettere, men stivere. Det er også gjort justeringer på drivlinjen, styringen og chassiset generelt. Vi kommer tilbake til det lenger ned. Det er nemlig en svært viktig greie.

Interiøret er også helt nytt, inspirasjon er hentet fra EV6. Det betyr to skjermer ved siden av hverandre, riktignok noe mindre, men fortsatt store nok med 10,25 tommer hver.

Utseendet varieres med kjøreprogrammet du er i, valgt via knappen i det to-eikede rattet – likeledes hentet fra storebror.

Multi-mode-panelet under midtskjermen er dessuten på plass: To hjul og berøringsfølsomme knapper på en rekke, kan enten fungere som klima-kontroll, eller for styring av lyd. Smart, og mye bedre enn å ha disse funksjonene integrert i skjermen.

Head-up display i frontruten og lydanlegg fra Harman Kardon med 8 høyttalere er også på menyen nå.

Niro har videre fått smart regenerering, hvor radarsystemer og kamera benyttes til å lese veien, sånn at bilen på egenhånd regenerer seg ned til riktig hastighet om du tar igjen noen, eller kommer inn mot et kryss. Også uten at fartsholderen er aktivert.

Prekondisjonering av batteriet for raskere hurtiglading er også på plass, men maksimal ladeeffekt er begrenset til 80 kW. Det tar 45 minutter å lade 80% under gode forhold.

I likhet med EV6 har den nå fått V2D/V2L, altså at du kan plugge et adapter inn i ladeporten, og bruke bilen som strømforsyning. Kjekt på camping eller når du trenger strøm – der det ikke er strøm. Maksimal effekt er 3 kW.

Førerassistentsytemene levner heller ikke noe å ønske, nyheten er blant annet utstyrt med navi-basert fartsholder sånn at bilen tilpasser seg svinger og andre hindringer automatisk.

Radar i alle fire hjørner, samt kameraer forover og bakover, gir det siste innen assistanse, med autobrems og det hele. Her leses både biler, fotgjengere og syklister på alle kanter kontinuerlig, sånn at du ikke bare kan unngå kollisjoner langs veien, men også i kompliserte kryss eller lignende.

Den hindrer deg til og med i å åpne dørene når du har parkert langs gata og det eksempelvis kommer en syklist bakfra. For å nevne noe.

Niro EV leveres i 5 utstyrsvarianter, med priser fra 399 900 kroner, til 474 900. De gjelder etter det vi forstår en god stund fremover – det er ikke planlagt prisøkning som for EV6 hva Niro gjelder.

Som vanlig byr Kia på rikelig utvalg av utstyr, toppversjonen har ting som reclier-funksjon på passasjersetet foran, fjernstyrt parkering, kjøling i forsetene, varme i baksetet og masse annet.

Med introduksjonen av de nye førerassistentsystemene, er det vel egentlig bare LED Matrix adaptive lys som ikke er mulig å få på denne bilen.

Som en helt annen bil å kjøre, er det korte svaret.

For selv om Kia Niro har vært en bil med trygge og gode kjøreegenskaper og helt grei kjørefølelse tidligere, gjør den nye modellen enorme fremskritt på feltet.

Forgjengeren bar preg av at Kia ikke helt hadde klart å tilpasse chassiset til ekstravekten det store batteriet tilførte. Den kunne både være for myk og med begrenset karosserikontroll når den ble presset i svingene, og for hard i fjæringen når du kjørte over skarpe ujevnheter i veien. Altså verken særlig sportslig eller komfortabel.

Alt det er borte når jeg tester bilen for første gang i Tyskland. Det er faktisk som å kjøre en annen bil.

Den har mye bedre styring, som føles mindre kunstig, og ujevnhetene i veien fjernes som de skal i en bil med gjennomarbeidet hjuloppheng – uten å slå og slamre.

Den er også betydelig mer dynamisk, og ikke minst harmonisk, når du kjører på svingete vei. Her er det både presisjon og kompetanse. Niro har endelig fått personlighet i kjøreopplevelsen, den er ikke lenger intetsigende å ratte.

Kia har også redusert dreiemomentet fra 395 til 255 Nm. Som ikke høres bra ut, men som er det likevel. Før hadde ikke hjulene sjans på å få alle kreftene i bakken fra stillestående, eller om du ga full gass i sving i lave hastigheter. Hjulene spant vilt.

Nå er det full kontroll hele veien, bildet av en langt mer velkjørende bil, er altså komplett.

Dette skjer for ordens skyld uten tap av akselerasjon. Du har 204 hester som før, og 0-100 km/t avklares på kvikke 7,8 sekunder.

Med vintermodus i kjøreprogramvelgeren, forbedres forhåpentligvis forhjulstrekkerens fremkommelighet også.

Den andre store greia, er interiøret

Langt mer spennende design gjør alene sitt, sammenlignet med den i overkant trauste forgjengeren. Flere og livligere farger piffer også opp.

Og selv om det kanskje ikke er flere myke overflater enn før, er teksturen i dem uendelig mye mer tilfredsstillende å se på, og ta på. Her er det spennende mønster av ulikt slag, og stemningsbelysning i stripeform, med 64 fargevalg i stripeform.

Det hele skjer på bærekraftig vis. Innertaket er laget av papp, med 56% resirkulerte fiber, du har vegansk skinn i setene med tilsetninger fra eukalyptus, og det benyttes miljøvennlig lakk på panelene.

Sammen med skjermene og den moderne betjeningen, har interiøret gått fra gjennomsnittlig og litt kjedelig, til spennende og stilig.

Niroens styrker er på mange måter de samme som før: Den har akkurat passe utvendige mål, og glimrende plassutnyttelse, sånn at du i stedet for å måtte leve med kompaktbilens typiske begrensninger, oppnår nesten samme romslighet som i en større crossover. Dette er en utmerket familiebil.

Og den har god rekkevidde. Batteristørrelsen er den samme som før med sine 64,8 kWt. 460 km WLTP slås bare av 77 kWt-utgaven av VW ID.3, mens Renault Megane må gi tapt.

Skjærene i sjøen består muligens i lav toppeffekt for hurtiglading. Og kanskje pris. Niroen er ikke mye dyrere enn Renaulten, men Volkswagen holder foreløpig attraktive priser på ID.3.

Akkurat det, er det imidlertid mye lettere å leve med nå: Til å veie opp, er ikke bare bedre plass, men ekstremt forbedret kjørefølelse. Og et supert interiør.

Galleri:

1 av 27

Data: