Fem biler kjemper om å bli Årets Bilkjøp i Europa. Før poengene deles ut og vinneren er klar, har vi testet dem på vei og bane.
Tekst David K Andersen, foto: SAT Media Group
Best Buy Car of Europe, eller Årets Bilkjøp i Europa, kåres av Autobest – en jury med 32 motorjournalister fra hele Europa.
Noen uker før vinneren er klar, gjennomfører vi i juryen (jeg er det norske medlemmet) en stortest av de seks kandidatene som har flest poeng etter en forhåndsavstemning blant årets bilnyheter. Testen går over to dager og innebærer alt fra kjøring på vanlig vei, til banetesting med en rekke elementer.
For å kunne være med, må basis-versjonen av modellen koste under 20 000 Euro før nasjonale skatter og avgifter. Meningen er å gjøre kåringen relevant for folk flest. Men med dagens bilpriser, stadig flere dyre elbiler på toppen av det, og ikke minst slutten på import av en rekke fossil-modeller til Norge, er ikke utvalget så relevant for oss som før.
Heldigvis endrer det seg, når grensen for Årets Bilkjøp 2023, øker til 25 000 Euro. For denne runden derimot, er det faktisk bare to av de seks bilene testet her, som selges i Norge.
En til kan kanskje komme, og så er jo bil spennende selv om det ikke selges her i Norge, så forhåpentligvis er det interessant å lese inntrykkene mine etter denne testen likevel.
Her er bilene i alfabetisk rekkefølge
Dacia Spring
Med Spring forsøker Dacia å bygge en elbil hvor alt er kuttet til et minimum – for å få ned kostnadene nok til at europeere som vanligvis kjøper bensinbil i A-segmentet for drøye 100 000 kroner, kanskje velger elbil i stedet. Med insentiver koster denne om lag 120 000 kroner i eksempelvis Frankrike.
Spring er virkelig en forfriskende og morsom nyhet. Om bilen kommer til Norge er foreløpig usikkert, den har ikke temperaturkontroll av batteriet, så lading om vinteren kan bli en utfordring. Dette testes for øyeblikket ut.
Aldri før har jeg kjørt en elbil som bare veier et tonn, og den overdrevne enkelheten i alt som har med den å gjøre, etablerer Spring som en skikkelig sjarmklump.
Morsom å kjøre både til vanlig og på grensen, og siden sistnevnte kommer tidlig, kan du herje rundt uten at det går på førerkortet eller sikkerheten løs. For så vidt uten at det er det bilen er ment for.
I svingene krenger den voldsomt, og med 45 hestekrefter går det bare fort opp til 50, ikke etter. Veigrepet påvirker bremseevnen, hastigheten den klarer unnamanøver med og flere ting, vesentlig. Men samtidig understyrer den bare trygt, og er superenkel å kontrollere.
Lettkjørt så det holder er den også, så skulle det være mulig å selge den i Norge, billig nok, ville dette kunne være en usedvanlig økonomisk og morsom kompanjong til og fra jobb, i byen – eller kanskje som nummer-3-bil i familien?
HER KAN DU LESE FULL RAPPORT ETTER FØRSTE TEST AV DACIA SPRING TIDLIGEE I HØST
Hyundai Bayon
I Norge selges bare Hyundaier som er ladbare, altså elbiler og plug-in hybrider. Derfor har du sannsynligvis ikke en gang hørt om denne nyheten. Men Bayon er en crossover i B-segmentet, som egentlig også Kona er. Forskjellen er at mens Kona er mer SUV-aktig og kommer med firehjulsdrift (med bensinmotor), er Bayon mer på den praktiske siden med bedre plassutnyttelse og andre prioriteringer. Baksetet er eksempelvis betydelig bedre enn i Kona, og siden den ikke er konstruert for firehjulsdrift, elmotor, og så videre, er den også billigere.
For meg var dette testens store overraskelse, Bayon er ikke bare svært god å kjøre på vanlig vei, blant annet med fin komfort og utmerkede seter for segmentet, den er imponerende kompetent rent dynamisk sett. Styringen har fin vekting og følelse, og bilen føles direkte og alert.
Selv om Bayon presses maksimalt, holder den standen og er morsom og enkel å kontrollere. Den tresylindrede bensinmotoren byr dessuten på skikkelig trøkk. Bare ved raske retningsskifter slås den av også ganske sportslige Skoda Fabia, som føles litt mindre og kvikkere. Men styring og kjørbarhet imponerer virkelig hos denne Hyundaien.
Opel Mokka
Den lille designfokuserte SUVen fra Opel ruller allerede på veien i Norge, i form av den elektriske utgave Mokka-E. I resten av Europa kommer også Mokka med bensin- og dieselmotorer.
På grunn av utfordringer med logistikken klarte ikke Opel å stille med testbiler denne gangen, så du ser ikke bilen på bildene fra testen her, og den er ikke testet sammen med de andre kandidatene.
Men jeg har selvfølgelig kjørt Mokka flere ganger fra før, så du kan lese mer i linken under. Blant alle de forskjellige Stellantis-alternativene på denne plattformen og med denne elektriske drivlinjen, er Mokka en av de beste.
Designen er utvilsomt vellykket, og den er godt satt opp i chassiset, sånn at du har fin komfort og god kjørefølelse. Plass er ikke det sterkeste kortet mot enkelte konkurrenter, men annet enn det, leverer Opel sterkt med denne bilen.
HER LESER DU VÅR TEST AV OPEL MOKKA-E I NORGE
Renault Arkana
For første gang tas samme konsept som gjorde BMW X6 berømt i sin tid, og som nå er høy mote på større SUVer, ned til et folkelig nivå. Renault Arkana er den første coupé-SUVen til en rimelig penge.
Vel og merke ikke i Norge, for også denne modellen ligger an til fravær her. Årsaken er at den ikke er ladbar. Renault sier den kunne vært det, plattformen er den samme som på lillebror Captur (du får den som ladbar hybrid), men for å holde kostnadene og prisen nede, velges den opsjonen bort.
Men hybrid, er Arkana. En ganske spennende sådan, med den nye fullhybrid-løsningen Renault har lansert. Altså samme hybridform som de fleste Toyotaer, men med helt annerledes teknologi. E-Tech-drivlinjen har blant annet en automatisert manuell girkasse med rettskårne drev, slik at den girer raskt, med tenningskutt, som en racingbil.
Det merker du ikke noe til når du kjører Arkana, den har naturlig kvikk gassrespons og bruker elmotoren ofte ved igangsetting eller pådrag – før bensinmotoren starter. Heftig rusing ved kraftig pådrag, skjer ikke, så dette systemet virker godt. Uten at jeg kan si om det er like supereffektivt som Toyotas siste generasjon fullhybrider.
Først og fremst er imidlertid Arkana en bil med stilig design og et påkostet interiør. Det er dessuten liten grunn til å savne mer konvensjonell SUV-form, takhøyde i baksetet, og lastevolumet i bagasjerommet, er begge gode sider ved bilen.
Interiøret holder samme klasse vi allerede har opplevd i dagens Clio og Captur, det er ryddig og stramt, med påkostede materialer og store skjermer med høy oppløsning. Bedre enn klassestandarden.
På svingete veier, og i dette tilfelle på bane, føler den seg mindre hjemme enn flere av de andre bilene her. Det er tydelig at kjøreglede i form av presisjon, veifølelse, balanse og god bilkontroll, ikke er prioritert.
Komforten derimot, er fin, Arkana har gode seter, fin sittestilling, lavt støynivå og blir lettkjørt med hybride drivlinjer.
Med prislapp nesten ned mot biler i klassen under, er det ikke rart Renault allerede har fått inn noen titusener ordre på bilen.
Skoda Fabia
Skodas nye generasjon av småbilen Fabia er dessverre nok en av kandidatene uten kurs mot Norge. Forståelig siden vi stort sett kjøper elbil i dette segmentet her hjemme, men samtidig synd med tanke på hvor bra produktet er.
I likhet med faceliftede Volkswagen Polo som vi testet nylig (les mer om den her), er nye Fabia blant de mer voksne i klassen. God plass til både folk og bagasje er blant styrkene.
Og selv om den byr på suveren komfort, er også kjøreegenskapene imponerende. Banekjøringen takles kanskje best av alle i denne gruppen, den kombinerer sikre og forutsigbare egenskaper som gir deg tid til å agere ved behov, med sportslig snitt, svært god balanse og lett og leken følelse.
Like imponerende, er interiøret, som følger nye Octavia og Enyaq. Altså er kvalitetsfølelsen og materialvalgene nærmest overraskende gode med tanke på at Skoda i utgangspunktet skal være et rimelig merke. Om det ikke er det fineste interiøret vi har sett i en småbil, kan det ikke være langt unna.
Toyota Yaris Cross
Endelig en bil du kan kjøpe i Norge – Yaris Cross er en liten SUV, hakket under C-HR i Toyotas utvalg. Drivlinjen er samme fullhybrid som i nye Yaris, den har altså tre sylindre uten turbo, pluss hjelp av elmotorer.
Uvanlig for klassen, kommer Yaris Cross også med firehjulsdrift. Det skjer via en elmotor på bakakslingen. Fordelen er at det er billig og bidrar til lave utslipp, ulempen at løsningen ikke bidrar særlig oppe i fart. Den fyller uansett et hull blant de minste SUVene, så denne tror jeg kommer til å bli populær i Norge.
Ved siden av mer SUV-aktig, og røffere design enn de fleste andre, byr bilen på fint, lett lekent interiør, med super komfort via fin kjørestilling og gode seter.
Og så kjører den i likhet med andre moderne Toyotaer på TNGA-plattformen, utmerket. Med mer fjæringsvei, høyere tyngdepunkt og flere kilo å drasse på enn en vanlig Yaris er den ikke morsom å kjøre på samme måte som den.
Men de trygge og forutsigbare kjøreegenskapene kan faktisk forvandles til underholdning om du tar i nok. Eksempelvis er balansen svært god, sånn at du kan få med bakenden på å styre inn i svingene når du går av gassen.
Alt skjer trygt og fint, og Yaris Cross hadde også veldig godt avstemt antisladd-system som brøt inn tidlig når det var nødvendig.
Noe snaut med plass, er en av få svake sider ved denne trivelige bekjentskapen.
I DENNE ARTIKKELEN KAN DU LESE MER OM HVORDAN YARIS CROSS OPPLEVES
