Dacia Spring er på mange måter den mest geniale elbilen vi har sett på lenge. Spørsmålet er om den kommer til Norge.

Tekst og foto: David K Andersen

Dette høres rart ut. En elbil som kanskje ikke kommer til Norge? Hallo, vi er kongene av elbil. Hva skjer? La oss jekke oss ned et par hakk og finne ut.

For nå det selges langt flere elbiler i enkelte andre europeiske land enn Norge, og ikke minst er potensialet på kontinentet enormt. Det gjør det ikke bare mer interessant for bilprodusentene rent kommersielt, men er også viktig for å virkelig få ned utslippene.

Der kommer Dacia Spring inn, og har potensiale til å revolusjonere elbilandelen i Europa. Ikke alle kan kjøpe store elektriske luksus-SUVer til langt over halvmillionen sånn som vi gjør, ikke engang kompaktbiler på Golf-størrelse til 2-300 000 kroner er innen rekkevidde.

I stedet shoppes det i stedet i A- og B-segmentene, altså gjerne i en prisklasse helt nede på 100-150 000 kroner, hvor du finner biler som Toyota Aygo og Opel Corsa.

Problemet er at selv elbiler som Renault Zoe og Peugeot 208, som vi ser på som rimelige biler og gode kjøp, blir for dyre. Ikke mange gidder å betale nærmere 300 000 for en elektrisk 208 når du kan kjøpe en med bensinmotor til det halve.

For å løse utfordringen har Dacia, som jo er spesialist på rimelige biler, gått radikalt til verks.

Spring er en superenkel bil hvor sparekniven har fått jobbe hardere enn vi er vant til, selv i A-segmentet.

Den sitter på A-versjonen av CMF-plattformen, så basen er moderne. Og så går jo ikke sparejobben bare på det økonomiske, men også på vekt, hvor Dacia lykkes nærmest sjokkerende godt. Denne 3,73 meter lange, elektriske SUVen veier bare tonnet.

Et viktig middel for å nå så langt ned, er selvfølgelig batteripakken, som er på 27,4 kWt. Den er dessuten ikke temperatur-kontrollert, som har både med kostnader og vekt å gjøre. Der ligger også usikkerheten rundt introduksjon på det norske markedet. Men bilen er i et tidlig stadie foreløpig, så Dacia jobber med saken. De uttrykker tydelig ønske om å selge Spring også hos oss.

Tilbake til selve bilen, gir den lille batteripakken, takket være lav vekt og rullemotstand, rekkevidde på 230 km i henhold til WLTP-metoden å måle på. Det er mer enn bra nok på en bybil som dette.

Og selv om den er enkel, er den utstyrt med alt det nødvendige. Du har 7-tommers infotainmentskjerm, om enn fra forrige generasjon små Renault-biler, app til telefonen, aktive sikkerhetssystemer, 6 airbagger, antisladdsystem og det meste annet du venter å finne.

Dessuten er dette den eneste «SUVen» i A-segmentet (om du ikke regner med Fiat Panda 4×4), og det gir fordeler hva plass angår. Bagasjerommet tar 290 liter, som er best i klassen. Baksetet er dessuten brukbart for voksne på kortere turer, selv om det passer best for barn.

Den er også ganske smart innvendig med blant annet til sammen 23 liter lagringskapasitet i ulike lommer og rom.

Prisen er satt til rundt 160 000 kroner, men på grunn av insentiver fra myndighetene, ender du eksempelvis opp med prislapp rundt 120 000 kroner i Frankrike.

Selv om det er en Dacia, og selv om den har form som en SUV, minner denne bilen meg på sett og vis om franske småbiler fra før i tiden. Joda, den har typisk Dacia-styling, både med lett gjenkjennelig grill og hva flere av linjene angår. Og den kjennes også som en SUV, eller i alle fall røff crossover, når du ser på den.

Samtidig gir den et sånt lett inntrykk, med de smale hjulene, høye bakkeklaringen og oppreise formen, som minner om tidligere franske folkebil-storheter som Renault 4. Det gjør meg ekstra spent på hvordan den er å sitte i og kjøre. Er dette en sånn type bil i moderne tapning, øker bare sjansene for suksess.

Førerdøren er lett og enkel i følelsen når den åpnes, og du setter deg inn i små skaikledde seter. De er ganske harde, men at de er små, gjør ikke så mye siden relativ mangel på sidestøtte gjør at du utnytter hele setet bedre.

Sittestillingen er oppreist og utsikten ut glimrende. Den er naturlig nok ikke perfekt, justeringsmulighetene er begrensede for setene, og helt fraværende for rattet.

Knapper og vrihjul, som for eksempel styringen av klima-anlegget og girvelgeren, er utført i enkle og rimelige materialer og har uvant grov finish. Også plastpanelene i dashbordet og dørsidene kjennes rimelige. Her er det ikke så mye som en kvadratmillimeter soft-touch-flater, dette er hakket enklere enn vi er vant til fra andre bybiler som Volkswagen Up. Til og med rattet er i plast.

Men det funker, og føles forfriskende fritt for BS, om det er lov å si. Og så er det jo ikke gammeldags heller, du har delvis digital instrumentering og skjermen er ikke mindre enn i mange andre biler.

Forfriskende fri for tullball

Det gjør også bilen nærmest latterlig enkel å kjøre. Opplevelsen er akkurat den samme som innvendig: Forfriskende fri for tullball.

Elmotoren som gir krefter til forhjulene, er bare på 45 hestekrefter og 125 Nm, men det holder fint det – i en bybil som veier et tonn. Faktisk føles den imponerende kvikk med tanke på motorstørrelsen – opp til 50-60 km/t.

Gasspedalrespons, bremsefølelse, styring og den type ting, er som det skal, men er samtidig satt opp på en måte som styrker det i denne sammenhengen positive inntrykket av at det er en enkel bil. Hadde et VM i lettkjørt bil eksistert, kunne alle andre nå trådt til siden for den nye mesteren.

Hva komfort og kjøreegenskaper gjelder, er Spring nokså intetsigende så lenge du kjører vanlig. Du merker det er en enkel og lett konstruksjon ved at den ikke helt evner å ta opp skarpe ujevnheter som dyrere biler. Men den er komfortabel nok, og har fine, forutsigbare kjøreegenskaper til hverdags.

Jeg fikk imidlertid også muligheten til finne grensene langs svingete veier. Det er både enkelt, siden dekkene er smale, og ikke minst rasende festlig, siden Spring nesten lener seg som en Renault 4 når du kjører fort på svingete veier.

Normalt sett ikke et pluss, men med Spring er alt motsatt av vanlig, og da blir også dette et pluss. Det er altså ikke bare en lettkjørt bil, den er skikkelig morsom å være litt tulling med også.

Hvis du etter hvert kan, vil det kanskje avhenge litt av om du kan stille med åpnet sinn, og la deg sjarmeres av enkelheten i det hele. Sånn som meg. Jeg synes denne bilen er fantastisk morsom og annerledes.

Bortsett fra at den er enda enklere i følelsen enn andre biler i A-segmentet, er den, sånn uten å ta følelsene i bruk, kompetent både på utstyrs-siden og ikke minst hva praktiske egenskaper angår. Den er også rekord-enkel å kjøre, og således sannsynligvis en partner som er fin å leve med i hverdagen. Når du skal svippe bort på butikken, barna på trening, kjøre til skolen eller på jobb. Om det ikke er veldig langt.

Så hvis vi får Spring til Norge, og hvis prisen blir riktig, er det potensiale for suksess som nummer 2-bil. Eller kanskje til og med nummer 3-bil, i familien.

Hva Dacia Spring kan få til Europa, har vi allerede tydelige hint om – den er forhåndsbestilt i 10-tusenvis av eksemplarer allerede. Dette kan rett og slett være bilen som setter Europa på elektriske hjul.

Galleri:

Data:

Dacia Spring
Pris fra
Pris testbil
Motortype Elektrisk FWD
HK 44
Nm 125
Sek. 0-100 km/t 19,1
Topphastighet km/t 125
Forbruk blandet kWt/mil 1,39
Utslipp CO2 g/km 0
Egenvekt kg 1 045
Tilhengervekt kg 0
Bagasjerom liter 290 – 1 100
Lengde mm 3 734
Bredde mm 1 579
Høyde mm 1 516
Akselavstand mm 2 423
Ombordlader kW 6,6
Ombordlader, tid 0-100 5 timer
Hurtiglading 30 kW 10-80% 59 min
Batterikapasitet kWt 27,4
Rekkevidde WLTP 230