Hjem Prøvekjøring Prøvekjøring: Volkswagen Polo facelift

Prøvekjøring: Volkswagen Polo facelift

Mens Norge har konsentrert seg om elektriske småbiler i flere år, lever ikke bare de fossile fortsatt, noen har blitt veldig voksne.

Tekst og foto: David K Andersen

Ting er ikke som før, gamle storselgere som Volkswagen Polo har hatt lite å stille opp med de siste årene. For er det et segment elbilene virkelig har tatt over, er det småbilene. Ja – du har jo til og med fått elektrisk Golf fra klassen over – til omtrent samme pris som en fossil Polo.

Blant dem som fortsatt går på bensin er det bare Toyota Yaris som har klart seg godt – kanskje fordi det er en hybrid. De fleste merkene har derfor kuttet fossile småbiler helt. Men Volkswagen fortsetter med Polo.

Heldigvis, tenker jeg – etter å ha kjørt denne faceliftede utgaven et par dager.

Nyhetene

Midtlivsoppdateringen av Polo er ganske stor, den har litt mer enn nye støtfangere og endrede interiørdetaljer. Men den har det også.

Det er lett å se at det dreier seg om oppdatert bil, den har fått LED-stripe inn mot logoen på midten av grillen. Lysene foran og bak er også nye, de har sekvensielle blinklys, men langt viktigere: IQ-Light LED Matrix. Du har altså fulltlys alltid – andre trafikanter blokkes aktivt ut så de ikke blendes.

Innvendig har du nytt ratt og 8-tommers digital instrumentering. I midten finner du infotainmentskjerm av siste generasjon, på 6,5 eller 9,2 tommer, testbilen har den lille. Men også den kommer med blant annet trådløs tilkobling av Apple Carplay.

Styringen av klimaanlegget har hentet inspirasjon fra ID, og er nå sveipebasert for temperaturjustering, og har ellers berøringsfølsomme overflater.

Av ting du ikke kan se eller ta på, er det aktive sikkerhetssystemet Travel Assist den viktigste nyheten. Her har du siste generasjon teknologi med blant annet adaptiv fartsholder, aktiv styring og stopp/start-automatikk som gjør Polo selvkjørende på nivå 2.

Møller har gjort det enkelt for deg, og satt sammen en ferdig utstyrt bil med utstyrsnivå Style, som koster 308 000 kroner. Da har du strengt tatt det du trenger, men det er selvfølgelig mulig å velge til mer mot betaling.

Blant mulighetene er en Black Pack som gir mer kontrastfarge utvendig, parkeringshjelp, større felger, ladeplate, større skjerm, panoramatak og nøkkelløs tilgang og start.

Testbilen har ikke noe av det, som jeg klarer meg fint med, jeg savner ikke annet enn rattvarme og det får du uansett ikke. Men jeg hadde tatt med Beats lydanlegg for 6 100 kroner. Det originale anlegget er bra, men ekstra trøkk for noen få lapper i tillegg, er aldri feil.

Volkswagen kjører stram og konservativ design på Polo, i motsetning til mange av konkurrentene som gjerne prøver å gjøre småbilene sine litt friske og morsomme å se på. Testbilens gråfarge spriter ikke opp den heller, og sammen med vinterhjul, stikker i alle fall ikke denne Poloen ut i trafikkbildet.

Vellykket førerplass

Den samme stramme stilen er å finne på innsiden, men her er det mer av et pluss. De digitale flatene sørger uansett for moderne følelse, og så kjennes interiøret særdeles godt sammenskrudd med fin kvalitetsfølelse. Det er selvfølgelig mer hardplast enn i en Golf, men for klassen er dette meget bra.

Brukervennligheten er det som ventet lite å utsette på, det er enkelt å velge oppsett og hva du vil se på instrumentskjermen via rattknappene, mens infotainmentsystemet er logisk lagt opp og responderer raskt.

Jeg noterer også at de faktiske knappene dette rattet har, er bedre å bruke enn de glatte flatene du finner på ID-bilene og nye Golf. Ordentlig volumhjul ved siden av skjermen er også bra – det får du ikke med 9,2-tommeren.

God plass

Forsetene er myke og komfortable, samtidig som de gir sidestøtte i svingene. Like bra er det at justeringsmulighetene er svært gode for både førersete og ratt, her kan du sitte som i en storbil om du vil: Langt ned, langt bak og med rattet godt trukket ut. Eller selvfølgelig: Høyt og rett-opp-og-ned.

Sistnevnte fleksibilitet nok en fordel om du skal ha med voksne passasjerer i baksetet, men Polo er uansett blant de absolutt beste i klassen på bakseteplass. Her skiller det ganske mye mellom de forskjellige småbilene, men i Polo kan du faktisk reise på tur med voksne på andre rad.

Bagasjerommet er fleksibelt med gulv som kan plasseres i ulike høyder. 351 liters lastekapasitet under hattehyllen er dessuten meget bra, det er ikke bare mer enn i Renault Zoe eller Toyota Yaris, det er også større enn i ladbare Golf GTE.

Sterk, liten motor

Denne Poloen kommer bare med én drivlinjevariant, men det er liten grunn til å være lei seg av den grunn. 1-literen har tre sylindre, turbo og 95 hestekrefter, og er koblet til en 7-trinns DSG dobbelt-clutch automat.

Poloen er lett, den veier 1 129 kg, så når motoren er sterk gjennom hele registeret, føles den sprekere enn 0-100-tiden på 11,3 sekunder antyder. Responsen er nesten umiddelbar på lavt turtall, så du har samme momentskyv som i en diesel, bare enda tidligere og med mindre forsinkelse.

Det overrasker meg litt at den holder koken også opp mot rødmarkeringen, det gjør ikke konkurrentenes tilsvarende motorer, og det bidrar til at du kan ha det morsommere ved aktiv kjøring.

Automatkassen fungerer i prinsippet bra, som vi er vant til etter mer enn 15 år med DSG. Den er imidlertid programmert for å gire opp ekstremt tidlig, for å klare å holde utslipps-tallene nede, og det gjør den mindre optimal når du kjører. Skal du gi på, må den alltid gire ned, siden den har giret opp så tidlig. Krever litt tilvenning når du skal være kjapp i byen.

Som en større bil

De fleste tilnærmer seg småbilklassen ved å utnytte lav vekt og kompakte mål til å skape biler som er morsomme å kjøre, enten det er rundt gatehjørner i byen eller langs svingete landeveier.

Også Polo leverer fint her, den kjennes kvikk og styrevillig gjennom svingene, og har fin balanse og styrefølelse.

Samtidig har Volkswagen, slik de pleier med Polo, prioritert å bygge inn Golf-følelse. Eller sagt på en annen måte: Å få bilen til å føles større og mer voksen enn småbiler flest.

Det lykkes de ekstremt godt med, Poloen er særdeles komfortabel enten vi snakker fjæring eller støy. Førstnevnte bekrefter hva som er mulig å gjøre med et chassis så lenge vekten ikke er for høy – en elektrisk småbil kan bare drømme om slik fjæringskomfort (og også kjøreegenskaper).

Støynivået på sin side, er minst like imponerende, motoren er uvanlig godt dempet på både støy og vibrasjoner til å være en treer, og også hjul og vindstøy er lite sjenerende.

Volkswagen Polo med facelift revolusjonerer selvfølgelig ikke noe, men samtidig forfines den ytterligere, og befester posisjonen som den voksne småbilen. Komforten er suveren, og gjør det mulig å bruke Polo til mer enn du venter av en småbil.

Også på plass er den blant de beste i klassen, og interiøret er akkurat sånn du ønsker at det skal være. Er frisk design eller maksimal kjøreglede førsteprioritet, finnes det imidlertid alternativer.

Bruker du ikke bilen hver dag, og ikke har fast ladeplass, eller du kjører småbilen din veldig mye, utgjør Polo med sine ganske unike sider i småbilklassen, et spesielt godt alternativ til fin pris.

Galleri:

Data: