Prøvekjøring: Hongqi E-HS9

Den er ikke liten, den er ikke diskré – men hva verden utenfor måtte mene om den, glemmer man fort bak rattet. Dette er grunnen.

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

Det er omtrent et år siden jeg så den første gang, og Hongqi E-HS9 har ikke blitt noe mindre iøynefallende siden sist.

Den er svær – 5,21 meter bil er sjeldent småtteri – og har en snute som aldeles ikke prøver å gjemme seg vekk, verken i trafikkbildet eller parkert ved siden av andre biler.

Og nå har vi endelig fått kjørt den – om enn i veldig begrenset omfang.

Spesifikasjonene på bilen har ikke endret seg nevneverdig siden sist. Bilen starter på 620.000 kroner for en allerede ganske godt utstyrt modell, men som importsjef for det kinesiske merket i Norge, Knut G. Aas, selv sier: Nordmenn vil ha full pakke.

Derfor er de absolutt fleste av bilene som er bestilt her til lands så langt av toppmodellen, Exclusive. Den koster 780.000 kroner.

Ikke-ferskt ferskt merke

Ikke overraskende er det også denne modellen vi møter på parkeringsplassen en småkald oktober-morgen i Drammen.

Med vinterhjul, frunk og litt småtteri havner bilen på 821.826 kroner ferdig registrert.

Det er ikke billig for en bil fra et – i Norge – helt ukjent og ferskt merke.

Men det skal da sies at Hongqi er Kinas eldste bilmerke, og at morselskapet FAW produserer 3,7 millioner biler hvert år, de aller fleste av disse på vegne av Audi, Volkswagen og Toyota. Det er med andre ord liten tvil om at disse kan ett og annet om å bygge bil.

Det merker vi så fort vi tar i dørhåndtaket. Mekanismen ligner veldig på den vi finner hos for eksempel Jaguar I-Pace, og når bilen er i bevegelse eller er låst, sklir håndtakene inn og danner en glatt flate i dørsidene.

Eksepsjonelt støysvak

Den tunge døren lukkes med soft-close, og plassert i de usedvanlig komfortable – men kanskje litt trange (!) stolene stenges hele verden ute.

Vinduene i fordørene har dobbelt lag glass, mens bakrutene er ekstra tykke. I tillegg er det gjort en omfattende jobb med støydempingen her.

Støy- og komfortnivå er et av de fremste salgsargumentene til Hongqi, og la meg bare si det med en gang: Dette er en særdeles støysvak bil.

I norsk toppfart, det vil si 110 kilometer i timen (og kanskje pluss moms) er det hviskestemmestille i forsetene. Her er det ingen motor å høre, ingen drivverk som vibrerer – og vindstøy er det knapt å finne.

Ganske godt gjort på en bil som med et så mektig og digert frontparti tilsynelatende møter luft i fart på samme måte som Per Ulv møter fjellveggen Bippe Stankelbein har malt en tunellåpning på.

Mer enn rask nok

Hongqi E-HS9 er utstyrt enten med et 84 kWt (utstyrsnivå Comfort) eller 99 kWt (utstyrsnivå Premium og Exclusive) stort batteri, som leverer energi til motorer på til sammen 436 eller 551 hestekrefter.

I denne Exclusive-bilen skal 0-100 gå unna på relativt effektive 4,9 sekunder, men siden hele bilen etos åpenbart er «komfort», gir den ikke akselerasjonsfølelse som skremmer.

Jovisst er den rask, raskere enn noen egentlig har bedt en to-og-et-halvt-tonn SUV være, men det er mer «jaggu er denna bilen sterk» enn «fanken rakker’n hvor ble det av solbrillene jeg hadde på hodet?!».

På toppmodellen er det også luftfjæring som ytterligere skal gi sveve-over-asfalten-følelsen, noe den til en viss grad klarer. Det er ikke helt på tysk nivå hva gjelder chassis-kontroll, men som en bil ment for lange turer og herlig cruising duger det.

Det skal uansett bli interessant å kjenne om luftfjæringen i denne bilen gir så mye mer enn bare muligheten til å heve bakkeklaringen noen millimeter ved behov, sammenlignet med de stålfjærede utgavene i Comfort- og Premium-utstyrsnivåene.

Skjerm-bonanza

Som sjåfør er det lett å finne seg til rette. Stolen har godt med justeringsmuligheter, inkludert muligheten for å justere lengden på sitteputa. Sidevangene i sitteputa oppleves som ganske trange, så her kan det være greit med litt prøvesitting (og helst prøvekjøring) før kjøp for de med litt livvidde.

Fra førerplass dominerer et digert panser, med den karakteristiske kromstripa godt synlig. Det er liten tvil om bilens størrelse ute på litt trange landeveier. Filholderen gir vennlig påminnelser med jevne mellomrom om at bilen nærmer seg ei markeringsstripe i veien, men den gjør det på en måte som ikke er spesielt plagsom.

Dashbordet domineres av skjermer i så stor grad at det nærmest kunne vært en stor sammenhengende skjerm hele greia. Tre skjermer i bredden sørger først for generell instrumentering, deretter en for navigasjon og multimedia, mens den siste er forbeholdt de som velger toppmodellen og som supplerer passasjeren med tidsfordriv.

Fingeravtrykk og volumhjul

I tillegg sitter en fjerde skjerm foran girvelgeren, hvor klimaanlegget og ytterligere setejustering (varme, kjøling, massasje og minnefunksjon) er å finne.

Men det jeg ikke fant var volumhjulet. Ja, det sitter et på rattet – men skal ikke passasjeren få mulighet til å fikle litt også?

Skjermene har kurant lesbarhet og grensesnitt, men grafikk, oppløsning og fargekontraster kunne med fordel vært skarpet opp ytterligere.

I tillegg blir multimedieskjermen nær uleselig i direkte sollys, hvor et hav av fingermerker i stedet gjør seg synlig.

Android Auto og Apple CarPlay er ikke på plass per i dag, men skal komme i en oppdatering første kvartal neste år.

Konklusjon

I løpet av dette året har jeg prøvekjørt biler fra fire merker jeg aldri har kjørt før – alle kinesiske: Xpeng, BYD, Nio og nå Hongqi.

De tre sistnevnte er nå alle på markedet med elektriske 7-setere. Så hvordan klarer Hongqi å posisjonere seg blant disse?

For det første er det ingen av disse som klarer matche Hongqi E-HS9 på premiumfølelsen innvendig. Følelsen i materialer, knapper og hendler er faktisk et steg foran de kinesiske konkurrentene. I tillegg er baksetekomforten i toppmodellen framifrå, med ordentlige kapteinstoler i stedet for benkesete.

Dessuten har Hongqi etablert seg med hele 44 forhandlere spredt over hele landet, noe som bør gi en viss trygghet for at det er hjelp å få i relativ nærhet om noe skulle skje.

BYD har også et ganske omfattende forhandlernettverk, mens Nio har en litt annen strategi hvor de planlegger showroom i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, mens forhandlergrupperingene Kverneland Bil, Frydenbø Bil og Nardo Bil skal bistå på servicemarkedet.

Men det er ikke tvil om at bilen er kostbar. Cirka 800.000 for toppmodellen er penger nok til en ganske ålreit Audi e-tron, for de som ikke nødvendigvis må ha en tredje seterad.

For de som ikke har noen problemer med å stikke seg ut i trafikkbildet dog, kan Hongqi virke som en bil det er lett å bli glad i.

Forvent ingen sportsbil, men omfavner du den utsøkte komforten – da finner du deg til rette her.

1 av 40

Tekniske data: