Test: Mazda CX-5 2.5 AWD

Oppgraderte Mazda CX-5 viser hvor lite som skal til for å fremstå som moderne – selv om grunnoppskriften egentlig er ganske gammeldags.

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

Mazda CX-5 er et prima eksempel på «old school» anno 2021.

Eksempel: Hvor mange SUV-er er det i dag som selges i Norge med selvpustende bensinmotor, uten noe form for hybrid-assistanse? Det er ikke mange.

Sånn sett er det kanskje passende at akkurat denne CX-5 hyller historien. Den testede bilen er nemlig en «100^th Anniversary»-bil. Hekk og forskjermer er prydet av «100 YEARS»-logoer, for å feire Mazdas 100-årsjubileum.

Strengt tatt var 100-årsjubileet i fjor, men tatt i betraktning at 2020 i stor grad ble … vel … avlyst, kan vi fint tilgi Mazda for fortsatt å selge jubileumsmodeller i år.

Nå er ikke CX-5 en helt ny modell heller da, det skal sies – så hvorfor dra den frem nå?

Vel, Mazda har gjort noen små grep som viser hvor enkelt det er å henge med i et stadig raskere teknologiskifte – samtidig som bilen på andre områder lider av akkurat det samme problemet.

Nysgjerrig?

Bli med inn!

Oxblod

Det første som møter blikket idet døren åpnes er de dyprøde skinnsetene. Fargen minner meg om gamle Saab-interiør av typen «Oxblod», som ikke bare er et barskt og beskrivende navn på fargen, men også særdeles behagelig for øyet.

«Blod»-interiøret er en del av 100^th Anniversary-pakka, med logo innprentet i nakkestøttene.

Midtkonsoll, midtarmlene og dørtrekk er derimot trukket i hvitt skinn, som gir en interessant kontrast, men sammen med det nesten-svarte interiøret ellers blir kombinasjonen litt i overkant for mine øyne. Jeg kunne tenkt meg alt skinn i én farge.

I begynnelsen kjennes førersetet mer som en trone: Høyt plassert, og med en følelse av å sitte «oppå» mer enn «i».

Like fullt er det en smal sak å finne seg til rette her.

Jeg blir raskt vant til sitteposisjonen, rattet justeres enkelt til behagelig innstilling og om ikke annet er det godt utsyn fra førerplassen.

Dashbordet er veldig «Mazda», med detaljer vi har sett i mange år nå. Knapperekka nede til venstre for rattet kunne gjerne vært mer synlig eller tilgjengelig, men det er nok ikke så ofte disse knappene brukes. Her finner du mulighet for å deaktivere start-stopp, filholder og parkeringssensor, blant annet.

Instrument-kongen

Materialfølelsen er jevnt over god, men det er den hos de fleste i denne klassen. Bortsett fra de lekre setene er det lite som virkelig får CX-5 til å stikke seg ut, men en detalj jeg setter veldig stor pris på er instrumentene.

Det kan kanskje virke trivielt, men spør du meg er det ikke det.

For instrumentene har en av de viktigste oppgavene for føreren: Å bidra effektivt med informasjon, akkurat når føreren trenger det.

I CX-5 består instrumentene av en skjerm i midten, flankert av en analog turteller til venstre og analoge temperatur- og bensinmålere til høyre.

Senterskjermen har en fysisk kromring lagt over seg, og speedometeret blir en analog visning på innsiden av ringen. Rundt ringen vises relevant kjøreinformasjon, og med en knapp på rattet kan også informasjonen på innsiden av speedometeret varieres.

Eventuelt kan den holdes ren for informasjon, for ikke å gi en slags «information overload». Jeg foretrekker det.

I en tid hvor det kan virke som produsentene ønsker å overgå hverandre i moderne og «kul» instrumentering tar Mazda det ned til det mest essensielle. Det er tidløst, det er elegant og det funker forbilledlig.

Tech-fordelen

På toppen av dashbordet finner du «nye» CX-5s største nyhet: Siste generasjon av multimedie-systemet Mazda Connect.

Det nye systemet er nettopp det som viser hvor lett det er å falle i bakleksa i dagens bilverden. Du avslører fort hvor gammel en bil er ved å se på multimediesystemet, og ved å oppgradere det – ikke bare grafisk, men også teknisk – «kjøper» bilprodusentene seg noen år ekstra i modellens levetid.

I en usedvanlig bred ti-og-en-kvart-tommers skjerm (i det pussige størrelsesforholdet 8:3) har Mazda fjernet berøringsfunksjonen; alt styres nå gjennom det snedige kontrollhjulet ved girvelgeren.

Systemet er forbilledlig intuitivt. Det er nesten en genistrek å balansere mellom simpelhet og enkelhet – Mazda lener seg over på sistnevntes side. Grafikken er ren, ryddig og forståelig, og har attpåtil det som er en av bilbransjens beste integrasjoner av Android Auto.

I Android Auto-modus fungerer nemlig snarveistastene for kart og medier i selve Android Auto. I de aller fleste andre biler hopper den tilbake til bilens egne systemer ved bruk av slike knapper.

Den veldig brede skjermen utnyttes også fullt ut av systemet, i motsetning til hos en del andre.

Selv om Android Auto også er laget for berøringsskjermer fungerer det glimrende med kontrollhjul.

Lyden sørger et Bose-anlegg for. Lyd-opplevelsen er ren og klar, men kunne gjerne hatt mer trøkk, særlig i de lavere delene av registeret.

Bose-utviklet motor?

Akkurat det med lyden kan vi for så vidt si om kjøreopplevelsen også. Eller mer spesifikt: Om motor-karakteristikken.

Som nevnt innledningsvis er dette en bil med selvpustende, ikke-elektroassistert bensinmotor.

2,5 liters slagvolum yter 194 hestekrefter og 258 Newtonmeter – tall som ikke virker spesielt imponerende i en hverdag hvor elektromotorer på størrelse med en stor melkekartong klarer tilsvarende.

Fra bunnen av er det lite skyv å hente, men siden motoren ikke har en turbo å ta vare på drar den lineært og fint helt opp til så vidt over 6.000 omdreininger.

Da tar den automatiske momentomformeren grep og girer opp til neste trinn. Trinn finnes det seks av, og selv om den kan styres manuelt med girspak som vipper riktig vei – bakover for opp, fremover for ned – er det like greit å la den gjøre jobben selv.

Kast et blikk

Ute langs veien gjør CX-5 lite ut av seg. Styringen er behagelig satt opp, dempingen likeså – men sistnevnte kan bli stump over litt grovere ujevnheter, som tele-skader og trikkeskinner.

I frontruta har jeg head-up displayet foran meg, og alle kontrollorganer er lett innenfor rekkevidde.

På mange måter er det først når bilen er parkert at jeg finner en slags x-faktor, og det er i hvordan CX-5 ser ut.

Til å være en midt-i-mellom-alt-størrelse SUV, hvor det finnes tretten andre modeller på dusinet, har Mazda klart å finne en oppskrift på utseende som ingen andre helt har landet. Den er usedvanlig pen å se på.

Ikke bare til å være SUV, men uansett.

De slanke frontlyktene som sklir inn i en innsunken grill, krom-listen under grillen som binder det hele i hop, hockeykølle-listen langs vindusprofilen, og karosseriflater ubrutt av dårlig motiverte knekker og vinkler.

Og akkurat som instrumentpanelet: Det er rent, ryddig og ganske tidløst.

Kanskje er det nettopp det ordet Mazda har jobbet etter med CX-5: Tidløshet.

En tanke om at denne oppskriften, med bensinmotor, firehjulsdrift og små teknologiske oppdateringer er et sikkert kort i en usikker tid?

Ja, kanskje. Men jeg er redd det er mer enn bare multimediesystemet som skal til for å forhindre at en slik bil vil føles gammeldags ganske fort her på berget.

KLARER DU DEG MED HAKKET MINDRE? HER ER TEST AV MAZDA CX-30!

1 av 43

Tekniske data: