Test: Volkswagen ID.4 1st Max

Den har rekkevidden, teknologien, plassen og prisen: Hvor bra er egentlig Volkswagen ID.4?

Tekst og foto: David K Andersen

Det er oppsiktsvekkende hvordan den ene elektriske premium-bilen etter den andre, med prislapper nærmere millionen, topper listene her i Norge. Men det sier noe om tørsten etter elektriske familie-SUVer og crossovere.

Så langt har det vært nødvendig å gå høyt i klasse og høyt i pris for å slukke den. Men selv om høye restverdier gir månedsavdrag på leasing som gjør at mange har råd til å kjøpe dyre biler, er det fortsatt dyre biler og mye penger.

I år begynner imidlertid endelig de elektriske familiebilene fra «folkemerkene» å komme. Du kan lese testen av Ford Mustang Mach-E her, og nå er vi endelig klare for full test av VW ID.4 også. Senere, kommer også Skoda Enyaq, og flere til.

Tidligere i vinter fikk vi en forsmak av ID.4 da kollega Dave Humphreys prøvekjørte i Irland. Nå har jeg kjørt bilen gjennom en full uke, over mange mil, og på norske veier.

Dette er ID.4

Bygget på Volkswagens elektriske megasatsing med MEB-plattformen i bunnen, er ID.4 en moderne og ultraspisset elbil. Ingen fossil- eller hybridversjoner kludrer til det elektriske fokuset, ingen gamle teknologier eller arkitekturer er med her.

Denne bilen er helt ny i alt, og et av de viktigste resultatene Volkswagens vanvittige elbil-investering på 300 milliarder kroner, gir oss.

Lengden på nesten 4,6 meter plasserer crossoveren midt i smørøyet, legger vi norske preferanser for familiebil til grunn. Den tilsvarer eksempelvis en storselger gjennom mange år; Toyota RAV4.

Testbilen har bakhjulsdrift, men ID.4 kommer snart også med trekk på alle fire.

Per nå, kan du kjøpe den med 52 kWt batteri og enten 148 eller 170 hestekrefter, eller som testbilen med 77 kWt batteri (netto) og 204 hester.

Prisene starter helt nede på 350 000 kroner, som er svært gunstig for en så stor bil, med fullt akseptabel rekkevidde på 343 km. Testbilen betinger drøye halvmillionen, som også det må sies å stå seg svært godt i markedet.

Ved siden av rekkevidde på 487 km, er den tilnærmet maksimalt utstyrt, og har varmepumpe, rattvarme, oppvarmet frontrute, LED Matrix lys, head-up med AR, alle aktive sikkerhetssystemer, 3-sone klima, glasstak, den store 12-tommers skjermen for infotainment, adaptive dempere, full stemningsbelysning, elektriske sports-seter med delvis kunstskinn og delvis Artvelour (minner om Alcantara), for å nevne de viktigste punktene.

Annet enn muligens et kraftigere lydanlegg fra en tredjepart, er det vanskelig å komme på noe man kan savne.

Større, bedre

Mens lillebror ID.3 har fått litt pes for materialvalgene innvendig, er det et betydelig mer påkostet interiør som møter deg her. Det finnes fortsatt hardplast i deler av dørsidene og lenger ned i dashbordet, men resten er kledd i myke materialer eller kunstskinn.

Den innvendige designen minner mye om ID.3 når du ser på bilder, men i virkeligheten føles dette ganske annerledes. Hovedårsaken til det er imidlertid ikke de mer påkostede materialene, men plassen.

Å sette seg inn bak rattet i ID.4 er nemlig som å sette seg inn i en storbil. Det er åpent, bredt og luftig. Litt har å gjøre med den enkle og rene designen, litt med at dette er en MEB-bil, uten behov for verken transmisjonstunnel, plass til girkasse og bensinmotor, eller andre mekaniske komponenter.

Setene er svært vellykkede på både komfort og sidestøtte, og justeringsmulighetene er faktisk de største jeg kan huske å ha opplevd. Totalinntrykket av hvordan bilen oppleves fra bak rattet, er radikalt forskjellig om du velger å sitte høyt og rett eller lengst ned og langt bak. Som om det var to helt forskjellige biler. Veldig bra.

Opplegget med en liten skjerm som bare inneholder helt nødvendig informasjon, festet på rattstammen rett foran deg, er smart og velfungerende. Det samme er girvelgeren rett ved siden av.

Skjermen i midten er svært enkel å bruke, vi må vel si at dette er et av de beste infotainmentsystemene på markedet nå – i alle fall blant dem som kontrolleres med berøringsfølsom skjerm fremfor hjul eller pad i midtkonsollen.

Tre hovedoppsett bestående av et skjermbilde med oversikt over alle «appene», et kombinasjonsbilde som viser kart pluss eksempelvis tilkobling og en ting til (du kan velge hva du vil ha oppe) eller mer fokusert visning på kjørecomputer, gjør det enkelt. Du har også tilbake-knapp ala eldre Iphone, som er veldig bra. Trådløs Apple Carplay er også på plass.

Skjermen kan noen ganger henge et halvt sekund ved skiftet mellom ulike visninger, og den er antydningsvis langt unna om du foretrekker å sitte lavt og langt bak. Men det er til å leve med.

Noe mindre vellykket, er rattknappene, som har lite tilfredsstillende følelse når du trykker på dem, og volum- og temperatur-justeringen som er et berøringsfølsomt område under skjermen hvor du kan trykke eller sveipe. Idéen er det ikke noe feil på, men tradisjonelle vrihjul for akkurat disse funksjonene, er når alt kommer til alt, best.

Rent praktiske hensyn er uvanlig godt ivaretatt, du har koppholdere som faktisk holder flasken, smart plassert ladeplate, store dørlommer og et stort, fleksibelt og valgfritt inndelt rom der biler før i tiden hadde girspaken.

I og med den fint plasserte instrumentskjermen rett foran meg, finner jeg head-up displayet nesten overflødig, men det er smart plassert i en smal stripe nede i frontruten. Og AR-funksjonen fungerer fint både på navigasjon, hvor den plasserer pilene i veibanen der du faktisk skal svinge av, og med tanke på sikkerhet, hvor veimerkingen lyser opp i frontruten i oransje, om du skulle være på vei ut av filen.

Familiebil

Baksetet grenser til enormt, men sparer seg fra å være nesten overflødig romslig, ala Skoda Superb. Det er svært enkelt å gå ut og inn av det, og plassen altså tilstrekkelig og litt til, selv for voksne – både hva ben- og hodeplass angår. Sikten ut er fin den også, og glasstaket og det helt flate gulvet er med på å skape samme storbilfølelse med åpenhet og luftighet, som foran.

Samme hvor smart en elbil som dette er konstruert, har den om du vil eller ikke, batteripakken plassert i gulvet. Det blir dermed noe høyere enn i en vanlig bil – så også i ID.4. Det skaper skarpere knevinkel enn optimalt for baksetepassasjerene. Men bare for de over gjennomsnittlig lengde, så dette er ikke på langt nær ille sammenlignet med en del andre elbiler.

Bagasjerommet på 543 liter har riktig lastehøyde, gulv som kan stilles i to høyder og et ekstra rom for ladekabler helt bakerst, under. Ganske enkelt meget bra på alle måter, og ekstra pluss for det for biltypen er store gulvarealet. Det gjør i sin tur at du de gangene du skal laste over bagasjeromstrekket, har enda mer plass.

Tilhengerfestet kan du trekke opp til 1 000 kg med.

Elbil-biten

Jeg har verken gjort rekkevidde-test eller sjekket hurtigladings-egenskapene, det er variabler som ikke gir mening å gi fasitbaserte svar på uten å teste på annen måte; helst mot konkurrenter, samtidig.

IDen gikk imidlertid, som en pekepinn, på rundt 2 kWt per mil gjennom testuken, som må sies å være meget bra med tanke på utetemperaturer mellom minus 3 og pluss 6 grader. Det lover godt med tanke på oppgitt WLTP-rekkevidde på 487 km. De få gangene den ble hurtigladet, fungerte det som ventet.

Viktigere, er det at batterikapasiteten, sammen med forbruket, gjør bilen svært anvendelig på både korte og lange turer. I hverdagen kan det gjerne gå mange dager mellom hver lading uten at det skaper rekkevidde-angst, og de gangene du skal langt, kommer du også ganske så langt. Friheten er betydelig større her enn med biler som går 30-35 mil.

Bilen trenger 8,5 sekunder for å nå 100 km/t, så den er ikke uvanlig kjapp slik enkelte konkurrenter er. Derimot oppleves fartsresursene for det aller meste som tilstrekkelige og litt til. Unntaket er forbikjøringer i høyere hastigheter enn lovlig her i landet, i den grad det er relevant.

Det virkelig store

Så langt, alt vel. Det du ikke visste, er at det beste kommer til slutt.

For vi kan snakke om skjermer, programvare, battericeller, hurtiglading og utetemperaturens påvirkning på rekkevidden til vi blir grønne i trynet. Og det virker også til å være det de fleste snakker om når det kommer til elbil om dagen.

Som er dumt, siden elbiler, som alle andre biler, hovedsakelig brukes til å kjøre med. Ergo er hvordan den er å kjøre, med stor margin det viktigste med bilen – selvfølgelig gitt at rekkevidden funker for deg, plassen er stor nok, og så videre.

Og det er her, at ID.4 blåser både meg og med stor sannsynlighet konkurrentene av banen akkurat nå. Du skjønner det etter bare få meters kjøring, og så stadfestes det i stadig større grad, i takt med at dagene og milene ruller på: Denne bilen er helt fantastisk fin å kjøre.

Jeg mener, virkelig, altså. Det er helt klart antydninger til det samme med ID.3., men her synes jeg virkelig Volkswagen dundrer til.

Istedet for å bare være en elbil som er fin å kjøre, føles faktisk ID.4 som det naturlige neste, videreutviklede og nye skrittet, etter Passat eller Tiguan. Det er begge biler som er kjent for å regnes som gode å kjøre, men denne er mye bedre.

Først og fremst er det totalkomforten som gjør det. Du hører kanskje litt hjulstøy innimellom, men dette er ekstremt stillegående. Og så er det fjæringskomforten. Å skjule den enorme vekten når du treffer skarpe ujevnheter, sliter den, ikke uventet litt med. Men annet enn det, er fjæringskomforten helt eksepsjonell i denne bilen, du skal ikke bare jobbe hardt for å finne en bil uten luftfjæring som kan matche, her sliter til og med de som kjører på luft.

Legg så til glimrende styring, som både er perfekt vektet og passe presis, samt eksepsjonell bremsepedalfølelse (bare Porsche Taycan matcher dette i elbilland) og naturlig, progressiv gasspedal-respons, og vi begynner å nærme oss forklaringen. Seter og kjørestilling bidrar forresten også.

Så får det være at den ikke er spesielt sportslig å kjøre i svingene, og kunne levert betydelig bedre tilbakemeldinger om hvor mye veigrep som er tilgjengelig for deg.

Som med ID.3, og flere andre elbiler, tildeles du ikke full kraft når du gir på ut av svingene, før bilen faktisk er ute av svingen, så da er det jo greit: Kjøreglede i tradisjonell, dynamisk forstand, er ikke mulig å oppnå fullt og helt her.

Men det gjør ingen ting i en familie-SUV som dette – det er nesten helt irrelevant, og når bilen er så komfortabel, og ekstremt fin å kjøre på alle andre måter, kan vi ta vekk «nesten» også.

Konklusjon

Alt er som det skal og litt til, enten du måler på plass, interiør, elbil-egenskaper, teknologi eller pris. Dette er en elektrisk familiebil som gir deg alt du ønsker. Samtidig blir alt det der overskygget av at ID.4 er nærmest sensasjonelt tilfredsstillende å kjøre, med ekstremt høy komfort. Det føles virkelig som om Volkswagens enorme investering, og årelange utviklings-arbeide, materialiserer seg på absolutt best tenkelige måte med ID.4.

Galleri:

1 av 28

Data: