Åttende generasjon Golf GTI er straks klar for fart og moro. Vi forbereder oss ved å kjøre alle de foregående mot hverandre i en drømmetest. Hvem er best?
Tekst og foto: David K Andersen
Stedet er Autodromo do Algarve. Eller Portimão, som mange kaller banen. En av de beste i verden faktisk. Bare litt inn i landet fra den populære feriekysten, ligger det vanvittige racingbane-anlegget fra 2008. Det kostet 2 milliarder kroner å bygge den 4,7 km lange banen og anlegget rundt, som ved siden av å arrangere internasjonale race i flere grener og serier, har blitt brukt til testing for Formel 1-team.
Jeg har vært her før og kjørt andre biler. Kombinasjonen av store høydeforskjeller, blinde svinger over bakketopper og svært høy hastighet flere steder gjør at banen er kjent for å være blant de heftigste og beste i verden.
Selv, er jeg nesten like fornøyd med å innfinne meg i 20 grader og sol i slutten av januar, og i nye Volkswagen Golf GTI TCR som jeg har plukket opp nede på flyplassen ved Faro tidligere på dagen.
Den skal snart testes på banen, det er derfor jeg etter noen timer på svingete veier i området rundt, etterhvert svinger av til Portimão, tar til høyre i rundkjøringen ved parkeringsplassen og kjører tunnelen under målstrekka så jeg kommer inn i depotet.
HER KAN DU LESE TESTEN AV VOLKSWAGEN GOLF VII GTI TCR
Den nye TCR-utgaven av Golf GTI er heftig nok – det er den raskeste GTIen noen gang. 290 hester, 0-100 km/t på 5,6 sekunder. Men synet av 6 eldre generasjoner Golf GTI linet opp bak pitgarasjene, får hjertet til å pumpe.
Det er ikke uvanlig at bilprodusentene tar med noen historiske modeller under lanseringen av nye, de står som regel på utstilling med håp om havne på Instagram med hashtag GTI og youngtimer verden over.
Men alle de 6 tidligere generasjonene? Det var da voldsomt. Jeg må bare spørre første person med VW-skjorte jeg ser. Det skulle ikke tilfeldigvis være mulig å se litt nærmere på disse klassikerne?
-Yes, of course sir, the keys are on the dashboard of each car, svarer tyskeren. Men kan jeg kjøre dem også? -Yes, of course sir, have fun!
Ja riktig. DET, skal vi nok få til.
1976 Golf I GTI
Konseptet var helt nytt den gangen. Ikke bare stor motor med strammere chassis i en liten forhjulsdreven bil, men generelt liten forhjulsdreven bil med tverrstilt motor, girkassen på siden, MacPherson fjærben foran og torsjonsaskling bak. Italienerne hadde begynt å lage slike biler bare noen år tidligere, og det var ikke mange årene siden Bobla fortsatt fra Volkswagens rimelige folkebil.
Ikke rart det ble sensasjon. For ikke håpløst mye mer penger, kunne du få en bil som gjorde 0-100 på 9 sekunder. Helt insane på 70-tallet.
Ikke på langt nær det samme i dag. Jeg har aldri kjørt Golf I GTI før, og siden nesten alle mener det er den mest fantastiske av dem alle, er forventningene enorme.
Og kanskje er de litt for store. Denne bilen er en tidlig utgave. Jeg inbiller meg en 82-modell med facelift, 1,8-liters motor på 112 hester, større hjul på alufelger med lavere profil og forbedringer på demper og fjærer er noe annet, for akkurat denne bilen er mindre sportslig enn ventet.
Det er litt som om de foreløpig ikke helt har funnet ut at den bør ha lavere dekksider og kraftigere stabstag. Det svømmer og krenger i svingene. Og styringen uten servo her nokså høyt utvekslet – dette er ikke akkurat presist. Bilens ulike deler er liksom ikke helt samkjørt og justert inn til én totalpakke.
Bremser, giring og sånne ting er også lett tvilsomme målt mot dagens standard. Og den føles nesten litt hjemmelagd innvendig. Annet en rattet, girkula og setene, er liksom ikke noe designet, bare bygget, og så ble det sånn. Dashbord, brytere og hendler føles billige og upresise. Bare nytte, null fjong.
På den annen side, er det ganske sjarmerende. Den prøver på ingen måter å være noe annet, eller kunne noe annet, enn bare akkurat det den kan. At den er bitteliten, mye mindre enn en ny Polo i dag, er bare morsomt.
Og så går den som et skudd. Det skal den jammen ha – jeg skjønner at dette var oppsiktsvekkende. Motoren er ikke hyperturtallsvillig, men den drar skikkelig bra fra lavt turtall og trykker på ekstra i midtseksjonen og oppover. Låter tøft gjør den også.
Data: R4 1,6, 110 hk, 140 Nm, 810 kg, 0-100 km/t 9,0 sek., 182 km/t.
1986 Golf II GTI 16V
Milde Moses for en forskjell. Nesten alt jeg ble litt skuffa over i eneren, er ikke bare riktig, men helt perfekt.
Selv om interiøret fortsatt er i hardplast, er det langt mer moderne – du ser at noen som har greie på å tegne dashbord, har vært på jobb.
Men det er ikke poenget, for her blåser kjøreegenskapene, dynamikken og aller mest førerengasjementet alle skalaer. Det krenger langt mer enn en moderne GTI i svingene, og styringen er nokså tung uten servo, og relativt sett upresis.
Men det spiller ingen rolle, for kjørefølelsen er optimal. Rattet formidler forhjulenes veigrep fenomenalt, og chassiset er liksom samkjørt med både drivlinjen, veien, deg selv og alt.
Bremsene er mye bedre både i effekt og pedalfølelse, og giringen er kort og svært tilfredsstillende å bruke.
Og det er før vi kommer til motoren. Den vil ikke noe annet i livet enn å presses på turtall, og da skal jeg love deg det går unna. Fantastisk herlig, godt gammeldags sugemotorskyv, det drar bare mer og mer jo lenger du drar den. Lyden er spiss og sportslig.
For en kjøremaskin. Ikke for deg som skal fortest mulig gjennom svingene, men for oss som setter størst pris på å bli involvert i kjøringen og føle samspillet mellom veien, bilen og deg selv. Du får så uendelig mye tydeligere tilbakemeldinger fra bil og vei sammenlignet med noe moderne. Og uten servo eller elektroniske hjelpemidler, og med langt dårligere veigrep enn i en gjennomsnittlig ny småbil, krever aktiv kjøring mye av deg. Fantastisk tilfredsstillende.
Data: R4 1,8, 139 hk, 169 Nm, 1 035 kg, 0-100 km/t 8,5 sek., 208 km/t.
1993 Golf III GTI 16V
Jeg har litt erfaring med Golf III. Aldri kjørt den stort langs veien, men brukte dem med VR6-motor under panseret i bilcross et par sesonger for noen år siden. Masse power og startrask bil ga gode resultater, men de var ganske kjipe å kjøre, siden de var altfor tunge foran og manglet balanse.
Det gjør ikke denne. Altså. Det er kul lyd og fint drag i en VR6, men liker du å kjøre på svingete veier, er dette noe helt annet. Ikke fullt så mekanisk og levende som de to foregående, men fortsatt underholdende arbeidskrevende å kjøre mot nye biler.
Golf III er mer raffinert i både interiør, komfort og kjørefølelse enn den forrige, men jeg gleder meg over at motoren har mye av den samme karaktéren. Den elsker turtall og går som et skudd.
Og så lettkjørt. Kanskje den mest lettkjørte av alle Golfene? Den har fått hjelpemidler som servostyring, bra bremser og sånne ting. Du sitter fint og ergonomien er perfekt. Samtidig er den fortsatt mindre og mer oversiktlig enn nyere generasjoner.
Vekten og størrelsen gjør riktignok at den ikke føles like snerten som toeren, men dette er jammen meg et godt kompromiss mellom sport og hverdagsbruk.
Jeg elsker dessuten designen utvendig – kanskje den fineste av alle Golfene.
Noen har imidlertid gjort noe veldig rart med den manuelle girkassen. Den er riktignok noe lettere å gire enn Golf II, men hvorfor i all verden er slagene like lange som danskebåten?
Golf III GTI er mye mer voksen og mindre dramatisk enn den forrige, men likevel en svært positiv overraskelse. En av favorittene i selskapet.
Data: R4 2,0, 150 hk, 180 Nm, 1 240 kg, 0-100 8,3 sek., 215 km/t.
1997 Golf IV 5V Turbo GTI
Den utskjelte GTIen – vi må få lov til å si det. Tregere i sprinten til 100 enn forgjengeren. Lansert på en tid hvor merker som Ford og Peugeot lagde noen av de råeste GTI-bilene verden har sett, hadde den raffinerte, voksne og komfortable Golf IV store problemer med å henge med.
Det kan bare gå oppover med det utgangspunktet, og det starter godt med interiøret. Volkswagen satte en ny standard for kvalitetsfølelse blant folkebiler med dette her i sin tid, og alt føles fortsatt bunnsolid og velbygget. Seter og sittestilling er også helt perfekt.
Og den er jo langt fra kjip. Fortsatt forholdsvis lett og kvikk i vendingen. Styringen gir fin veifølelse, og selv om kjørefølelsen ikke på langt nær matcher de eldre bilene i engasjement og glede, kjører du nok fra dem på en svingete vei likevel.
1,8t-motoren som veldig mange kjenner fra en rekke Volkswagen- og Audi-modeller, har jeg personlig aldri vært noen tilhenger av. Joda, du kan trimme den enkelt og få mer futt, og den går jo ikke dårlig – Golf IV GTI kjennes i høyeste grad kvikk ut. Men den har liksom hverken karaktér eller lyd. Og skulle det ikke vært litt mer drag i en turbomotor?
Dette er mer av en kommende bruks-klassiker med litt ekstra, enn en ekte GTI. Det finnes imidlertid langt heftigere versjoner av Golf IV enn denne.
Data: R4 1,8 turbo, 150 hk, 205 Nm, 1 243 kg, 0-100 km/t 8,8 sek., 216 km/t.
2004 Golf V GTI DSG
Comeback-kid. Med legendariske Richard Parry-Jones i spissen, hadde Ford i løpet av 90-tallet forandret seg fra å lage gammeldagse enkle biler til å sette en ny standard for hvordan sportslige kjøreegenskaper kunne kombineres med høy komfort.
Golf V var Volkswagens svar. Her gikk ikke pengene til dyre dashbordmaterialer og ekstra støyisolering, men til avansert multilink bakhjulsoppheng og fintuning av dempere og fjærer.
På grunn av langt bedre kollisjonssikkerhet, masse avansert teknologi og betydelig vekst i størrelsen, er Golf V forholdsvis tung, men trøkket og sportsligheten var tilbake med full kraft.
For det første går den jo som et olja lyn. Forskjellen på denne 2-litersturboen og den triste gamle 1,8-literen er som natt og dag. Som du også ser på akselerasjonstallet: Bare 6,9 til 100. Det var kjapt i 2004 og det er kjapt i dag. Sånn skal en GTI gå!
Selv om jeg helst ville hatt den med manuelt gir, som jeg mener alle GTI-biler generelt bør ha, er det vanskelig å ikke la seg imponere av DSG-automaten. Husk at denne bilen kom på en tid hvor andre biler med automatgir hadde slappe 4- og 5-trinnskasser. DSG, som ikke er en automat egentlig, men en elektronisk styrt manuell som alltid legger neste gir klart på den andre clutchen sånn at det kan skytes rett inn, var en sensasjon for 15 år siden. Den fungerer like imponerende i denne gamle GTIen nå som da.
Kjørefølelsen når du tar i på svingete vei er ikke leken og lett som i de eldre bilene, og den krever langt mindre av føreren. Men det betyr ikke at den ikke er kjempekul å kjøre. Ultrapresis og kontrollerbar i alle situasjoner, uten understyring eller krenging å snakke om, alltid med full kontroll, men heldigvis også med gode tilbakemeldinger via ratt og sete, om hva som skjer.
En voksen, velutviklet og ultrakvikk GTI. Perfekt balansert mellom kjøreglede og brukervennlighet.
Dette er en seriøs kjøremaskin du kan kjøre ringer rundt en Golf II GTI med, samtidig som du tar en slurk av kaffekoppen. For mange av dere yngre, som ikke har noen connection med de to første Golf-generasjonene, fordi de rett og slett er for gamle, er dette et utmerket førstevalg.
Data: R4 2,0 turbo, 200 hk, 280 Nm, 1 422 kg, 0-100 km/t 6,9 sek., 233 km/t.
2009 Golf VI GTI DSG
Denne generasjonen er mer av en videreutvikling av Golf 5 enn en helt ny en. Det var ingen grunn til å gjøre de helt store endringene med det allerede svært avanserte chassiset, så da brukte Volkswagen istedet pengene på å oppgradere det som måtte forsakes i Golf V.
Her er nemlig kvalitetsfølelsen med de fine materialene i interiøret, det lave støynivået og alt det som var bra på Golf IV tilbake. Kombinert med dynamikken, kreftene og teknologien fra femmeren.
Den er i overkant kjedelig i dashbordet-designet, men ellers er det lite å utsette.
Å kjøre bilen, minner veldig om å kjøre Golf V, så du må sette pris på den mer raffinerte måten bilen fremstår og oppleves på, pluss den nyere utvendige designen, om det skal være verdt å velge den over en femmer.
Data: R4 2,0 turbo, 210 hk, 280 Nm, 1 414 kg, 0-100 km/t 6,9 sek., 238 km/t.
2019 Golf VII GTI TCR
BLIR GATEVERSJONEN FOR PUSLETE? VI TESTET RACINGBILEN!
Denne nå straks utgående GTIen, har kommet i en rekke utgaver. Den vi har å gjøre med her, er såklart den aller siste, lansert i 2019. Dette er den raskeste GTIen noen gang, men ikke den mest hardbarkede og mest effektive rundt en bane. Da må vi på Clubsport fra 2016.
Golf VII sitter på den velkjente MQB-plattformen som var en av verdens første i sitt slag: Fleksibel, effektiv, sikker og med høy stivhet i karosseriet.
Det bærer bilen preg av, for selv om den nå er på vei ut, føles den strengt tatt fullt moderne. Delvis takket være en facelift og omfattende forbedringer av den digitale biten med blant annet stor 9,2-tommers infotainmentskjerm og 12,3-tommers digital instrumentering.
Golf VII er ikke minst langt slankere og mye skarpere i designen enn de tre foregående generasjonene. Den føles i det hele tatt svært velpusset og finslipt på alle mulige måter. Det er en bil det er vanskelig å finne feil ved.
Og så går den noe helt voldsomt. TCR-utgavens tilleggskrefter sørger for utrolig akselerasjon, selv i svært høye hastigheter.
Dette var selvfølgelig den eneste bilen jeg hadde mulighet til å teste på selve banen, og til og med der holdt den stilen tvers gjennom og var både morsom, kjapp og alltid med kontroll. Det kan ikke sies om alle hot hatcher, for én ting er å kjøre på en liten bane eller hardt på svingete veier. En annen ute på en bane som dette, med F1-standard, hvor enkelte av svingene skal takles i nærmere 200 km/t. Da faller mange gatebiler sammen.
Når den samtidig leverer komfort og brukervennlighet for hverdagskjøring som en hvilken som helst vanlig kombi-kupé, er det ikke vanskelig å la seg friste av syvende generasjon Golf GTI.
Data: R4 2,0 turbo, 290 hk, 380 Nm, 1 430 kg, 0-100 km/t 5,6 sek., 260 km/t.
Den beste?
Du har vel skjønt det for lengst. For meg er det utvilsomt Golf II GTI 16V. Det er ikke kjempelenge siden jeg hadde mulighet til å kjøre en 8V-utgave heller, og selv den var en glede på veien, og gikk bedre enn jeg hadde trodd.
Det er noe med at det enkle, lette, gamle og uraffinerte møter det mer moderne, dynamiske, gjennomtestede og velutviklede perfekt i akkurat denne bilen. For meg. For deg er kanskje annerledes.
Kanskje du setter det helt enkle så høyt at første generasjon er din favoritt, eller kanskje er en 2-liters 200-hesting fra 00-tallet det rette for deg.
Frister, gjør også ultrakompetente og moderne Golf VII. Den blir derfor nummer to på min topp tre-liste. Etterfulgt, litt overraskende, av Golf III, tett etterfulgt av V.
Så får vi se – at Golf 8 GTI (les mer her) kan bli et nytt høydepunkt i GTI-historien, er både ventet og ønsket.
VI HAR KJØRT NYE VW GOLF 8 FOR FØRSTE GANG (IKKE GTI)
