Test: BMW M340i xDrive Touring

Dette er mer enn et alternativ i premium-segmentet. M340i bærer den tradisjonelle BMW-arven på sine skuldre.

Tekst og foto: David K Andersen

Forklaringen med at de var de første sportssedanene og sånt, blir litt for enkel. Det er min mening da, men hør her: Grunnen til at BMW er regnet for å være sportslige og dynamiske kjøremaskiner, hakket over nesten alt annet, er ikke at de var så tidlig ute med å lage sportslige sedaner og familiebiler. Det var at de etterhvert begynte å sette unødvendig store rekkeseksere i dem.

323i, 325i, 535i. De der, og noen til.

Ja, selvfølgelig ved siden av at alle bilene, i alle fall relativt sett, er særdeles sportslige i kjørefølelsen. Også i dag. Til og med SUVene og i3.

Men de er altså ikke sånn bare fordi de er sånn. De er sånn på grunn av disse sedanene med sekser under panseret, som sammen med fremveksten av M-bilene fra 80-tallet av, gjorde BMW til et merke veldig mange har lyst på. De la grunnlaget for den utrolige suksessen de har i dag.

Trist men ikke trist

Ser vi på 2020-utvalget, med fortiden og hva som gjorde BMW til BMW i bakhodet, er det lite å velge i.

Nye preferanser hos bilkjøperne og stadig strengere miljøkrav, har sammen med teknologiutviklingen gjort at landskapet ser annerledes ut.

Snart er det 10 år siden du kunne kjøpe en ny BMW med bensinsekser uten turbo. 5-serien har blitt stor, ekstremt komfortabel og ikke sportslig på samme måten som før. Diesel har hatt en storhetsperiode, men er kanskje på tur ut igjen. Den manuelle girkassen som inkluderte deg i kjøringen på en helt spesiell måte er borte. Folk flest vil kjøre SUV istedet for personbil. Aktiv og passiv sikkerhet har gjort biler forferdelig tunge. Det samme har batterier og ekstramotorer. Og mens biler som sluttet med 20 eller mer i navnet hadde seksere før, har ikke en gang de som heter 30i det nå lenger.

Dette hørtes trist ut gitt.

Men det er jo ikke det. M lever i bedre velgående enn noen gang, og leverer heftigere kjøremaskiner enn vi kunne drømt om. Og ser du litt nøyere i prislisten, finnes biler som denne. M340i.

Den har det meste på ønskelisten. Siste generasjon 3-serie er lettere og sportsligere satt opp enn den forrige. Mindre designkrimskrams, renere og slankere. Mer BMW. Jeg falt for den allerede i første test – med firesylindret diesel.

LES TEST AV BMW 320D XDRIVE HER!

Siden har jeg kjørt både 330d Touring (les om den her) og den superpopulære ladbare hybriden 330e (les mer her). Bra greier.

Men dette er noe annet. En konkurrent til Mercedes-AMG C43 og Audi S4. En M light om du vil (M har som navnet antyder bidratt). Men jeg ser ikke M340i som det.

Dette er for meg arvtageren til E30 325i, E36 328i, E46 330i og kanskje litt E28 og E34 535i (12v). Den heftigste under ren M3.

Mindblowing

Motoren har riktignok overlading, men det får gå. Dette er en stor rekkesekser, og det beste er at den er like minblowing i dag som en 171-hesters 2,5-liters 325i var da den kom i 1985.

Den gangen tok 0-100 km/t 8,3 sekunder. M340i xDrive Touring henter 374 hestekrefter og 500 Nm ut av 3-litersmotoren. Den klarer samme oppgave på 4,5.

Jeg minner om at det er samme tid som en BMW M5 fra 2011. Eller en Porsche 911 4S fra 2012. Og det er stor og veldig tydelig forskjell fra en ny 330i på 5,5, for ikke å snakke om 330e på 5,9. Det er også kjappere enn AMG C43 (4,8) og Audi S4 (4,9).

Det jeg prøver å si, er at dette går noe så hinsides unna, at du ikke vil tro det. Når jeg kjører bilen selv, er jeg forberedt. Men hvis jeg sitter på i den, og sjåføren trykker gassen til bunns, kastes jeg ikke bare inn i ryggstødet og blir limt fast der, jeg holder automatisk pusten, og kjenner bokstavelig talt adrenalinet.

Gassresponsen er ikke knivskarp som i en bil med trimmet sugemotor arbeidende på høyt turtall. Det er et mikrosekund der hvor turboene samler trykk. Men til turbomotor å være, er den enestående.

Lyden er dessuten fantastisk. Ikke høy, bråkete og smellete som en M-bil, men bassaktig og litt buldrete på lavt turtall. Og med klassisk BMW-sang på høyt. I starten av testperioden kunne jeg tenkt meg mer lyd. Med tanke på hvor mye krefter det er her. Etter noen dager, klassifiserer jeg istedet lydbildet som perfekt. Aldri påtrengende eller slitsomt, bare akkurat passe, og nok til at alle som sitter i bilen skjønner at dette er noe helt spesielt.

Konstant fristelse

Forbruket er ikke så nøye egentlig, men jeg kjører i testuken på 0,9 liter per mil. Omtrent som oppgitt fra BMW. Takket være mange gir og høy effektivitet, er det sikkert ikke vanskelig å snitte under 0,8, men det er ikke lett å kjøre denne bilen over tid uten å trykke gassen til bunns med korte mellomrom.

Litt på den negative siden egentlig. For M340i er ikke like god på å cruise rolig og avslappet som Mercedes-AMG C43 og Audi S4. Den ene delen av det er at styringen er mer direkte, som sammen med perfekt balanse gjør den aningen mindre retningsstabil og oftere avhengig av at du aktivt styrer og kjører den. Og selv om demperne er adaptive, er den imidlertid nokså stiv over ujevn vei. Siden fjærene selvfølgelig ikke er justerbare og temmelig stramme.

Den andre delen er at en BMW 3-serie ikke har den typisk avslappende og nedstressende atmosfæren konkurrenten Mercedes typisk er kjent for.

Ingen fare, dette er mer enn komfortabelt nok for de aller fleste, inkludert meg, på alle typer vei. Problemet er bare at det ikke er så lett å bare cruise. Du har lyst til å utnytte den kjøremaskinen du sitter i. Hele tiden.

Hvordan bygge en bil

For det er når den fantastiske motoren kombineres med chassiset på en svingete vei, at M340i blir legendarisk.

For det første sitter du lavt i en lav bil. Jeg pleier jo å mobbe de høyreiste ganske ofte (SUVene). Etter min mening en nokså unødvendig biltype som mest er en motegreie hvor du betaler mer for mindre. M340i er i sammenhengen som to røde streker under svaret.

En ting er at du automatisk løfter blikket og ser langt fremover når du sitter så lavt. Det gjør at du leser veien sånn du skal, kjører bedre og mer presist, og får mer kjøreglede tilbake.

Men bakkekontakten da mann. Eller dame. Her er du jo med, på det som skjer. Et resultat av at bilen formidler hva den holder på med, graden av krefter som er i sving sideveies og sånt, på glimende vis. Når du sitter lavt, forsterkes signalene. Du har mer kontroll, er mer delaktig i kjøreopplevelsen. Igjen: Mer kjøreglede.

Krenging, understyring og sånt, er bare helt fjerne uttrykk. Selvfølgelig mulig å fremprovosere om du gjør noe så dumt som å trykke gassen i gulvet før du har sidelengs moment gående. Men seriøst; ikke tema.

Som har med balansen å gjøre. Den lange motoren sitter kilt opp mot torpedoveggen. Enkelt å se på profilen, det er null overheng foran – på klassisk 3-serie-manér. 50 prosent av vekten håndteres av forhjulene, 50 prosent av bakhjulene (her er Touringen bedre enn sedanen).

Lekenheten som oppnås med slik balanse, er grunnlaget for at den styrer rett inn i svingene uten forsinkelse. Og at du gjennom svingen kan leke med gasspedalen og nesten styre bilen med den. Fantastisk tilfredsstillende.

Til slutt, kommer hjuloppheng med dempere og fjærer inn. I Comfort synes jeg dempingen er for svak opp mot fjærenes stivhet, men det er stort sett greit til vanlig kjøring.

I Sport derimot, er dette noe av det råeste jeg har opplevd. Det var uungåelig å ikke utsette bilen for fylkesveier med telehiv i uante dimensjoner i testperioden, men du blir like overrasket hver gang: I meget solid driv gjennom en sving, oppdager du plutselig en voldsom ujevnhet i veien, tenker at nå smeller det, nå bunner fjæringen og bilen vil kastes sideveis.

Nope. Som toget. M340i, bryr seg ikke en gang. Spiser ikke bare humpen uten å bunne fjæringen eller å lage lyd, den sier nesten ikke ifra om det en gang. Bare holder veigrepet akkurat som det var, og fortsetter planlagt linje gjennom svingen.

Så – hva er ikke bra? Kunne vi tenkt oss manuell girkasse og bare bakhjulsdrift? I utgangspunktet ja. Samtidig er det så mye krefter i sving i her, og det kan gå så fort, at jeg blir usikker.

Automatkassen fungerer upåklagelig og girer akkurat når jeg ber om det via hendlene bak rattet eller girkula. Firehjulsdriften skaper trygghet og gjør med stor sikkerhet M340i ikke bare bedre på fremkommelighet, men til et vanvittig leketøy på glatt føre. Kanskje er dette akkurat sånn det skal være.

Vil du vite mer om 3-serien generelt, anbefaler jeg å lese artiklene det er linket til øverst her. Eller se storyen lagret øverst i Instagramprofilen vår.

Oppsummert, dreier det seg om upåklagelig interiør, enten du måler i materialkvalitet, ergonomi, teknologi eller design. Testbilen er proppet med utstyr, og byr på alt fra avanserte funksjoner hvor den på egenhånd kan rygge tilbake samme vei som du kom, og fantastiske helautomatiske laser-lys, til herlig lyd fra Harman/Kardon og skinntrukket dashbord.

Forresten ekstra fiffig med Drive Recorder, som du kan stille inn så den automatisk filmer 20 sekunder før og etter en ulykke med alle fire kameraene.

Det er også verdt å nevne at 3-serien i stasjonsvognutgave er langt mer praktisk enn du sannsynligvis tror. Bakseteplassen er svært god for klassen, og bagasjerommet tar hele 500 liter. Omtrent som en hvilken som helst familie-SUV der altså. Den kan også trekke tilhenger på 1,8 tonn. Bare nevner det. Trenger du egentlig mer?

Konklusjon

Som en videreføring av BMWs tradisjonelle arv med stor sekser under panseret i forholdsvis kompakt bil, krysser M340i xDrive Touring av i boks etter boks etterhvert som testen løper. Den er den drømmen på fire hjul jeg håpet den ville være. Like ekstrem og drømmeskapende i dag som forgjengerne i sin tid var. Ikke se deg blind på at mangel på elektrisk assistanse gjør at du må betale staten engangsavgift. Hvis du virkelig elsker å kjøre bil og trenger en perfekt allrounder, er rundt millionen for denne intet mindre enn et kupp sammenlignet med de tusenvis av andre biler som årlig ruller ut dørene på norske forhandlere og betinger lignende innkjøpspris.

Galleri:

1 av 33

Data: