Hva om det fantes en kul ladbar hybrid, som også var rimelig praktisk og hadde firehjulsdrift? Åja vent litt, det er Mini Countryman i Cooper S E-utgave det. Nå har den også større batteri og lengre rekkevidde.

Tekst og foto: David K Andersen

Jeg skal trå litt forsiktig nå. Liker jo flerbruksbiler, og synes det er rart ikke flere kjøper dem fremfor å velge SUV. De er tross alt innmari praktiske.

Så det er ikke meningen å disse BMW 225xe, som med rette er en veldig populær bil i Norge. Det jeg sier, er at det finnes et alternativ, for deg som kan leve med litt mindre plass.

Minien med det utrolig lange navnet Cooper S E ALL4 Countryman, du kan sikkert få lov til å kalle den Countryman hybrid, deler plattform, akselavstand og drivlinje med BMW 225xe.

Men istedet for å være flerbruksbil, er den en SUV. Ikke av den mer rendyrkede typen, men mer av en crossover.

Dette er andre generasjon Countryman, lansert i 2017. Den kom da for første gang som ladbar hybrid også. Batterikapasiteten var på 7,7 kWt, men i fjor økte den til 10 (brutto). Det gir rekkevidde oppgitt til mellom 55 og 57 km. Økningen er på 30 prosent mot tidligere.

Elmotoren på 88 hestekrefter og 165 Nm sitter på bak, og sørger dermed for firehjulsdrift uten mellomaksling. Foran kommer kreftene fra en 1,5-liters turbomatet 3-sylindret bensinmotor på 136 hestekrefter og 220 Nm. Sammen med den bak, blir systemeffekten 224 hester og 385 Nm. 0-100 km/t tas på 6,8 sekunder.

Rekkevidden

Oppdaterte Countryman har ikke fått installert et fullverdig andregenerasjons hybridsystem, og kan derfor ikke by på de aller mest avanserte funksjonene slik eksempelvis BMW X3 30e som vi testet nylig kan. For eksempel porsjonerer den ikke ut batteriets kapasitet der det er smartest om du stiller navigasjonen inn på reisemålet når du skal på langtur.

Du kan velge mellom Auto eDrive, Max eDrive og Save Battery, hvor første mulighet prioriterer elektrisk i lavere hastigheter men også bruker bensinmotoren nokså mye – et fullhybridmodus. Max betyr at du bare kjører elektrisk opp til 125 km/t, eller så lenge du ikke foretar kickdown. Batterispare-moduset holder på strømmen til du trenger den. For eksempel om du ønsker å kjøre utslippsfritt når du ankommer byen og er avhengig å ha igjen strøm da.

Jeg kjørte tre 12 mil lange loops. Ved første forsøk startet jeg med tom batteri, som ga forbruk på fullt respektable 0,71 liter per mil. Andre gang, startet jeg med fulladet batteri og valgte Auto eDrive fra starten av. Den valgte da å bruke opp strømmen i løpet av de snaue 6 første milene, og forbruket havnet på 0,44 liter pr mil. Tredje forsøk ble gjort med samme innstillinger, men med noe mer aggressiv kjørestil. Da havnet vi på 0,51 liter per mil.

HELT ELEKTRISK ISTEDET? VI HAR KJØRT ELBILEN MINI COOPER S E!

De fleste er sikkert mer interessert i rekkevidden på strøm i Max eDrive. Med kaldstart uten noen form for forvarming i vær rundt 0 grader, klarte bilen på tre forsøk henholdsvis 33, 31 og 29 km.

Det kan godt hende du får til mer om sommeren og hvis du er forsiktigere i kjørestilen (jeg tar det pent, men kjører ikke under fartsgrensene), men uansett er rundt 3 mil ganske greit i hverdagen for de fleste. Og skulle du noen ganger kjøre litt mer mellom ladingene, blir jo ikke bensinforbruket mye å snakke om uansett.

Praktisk

Det kan selvfølgelig diskuteres om utseendet tiltaler og om en Mini burde være så stor som dette. Det har i alle fall en tendens til å skje når det kommer til Countryman.

Men bilen er nå så stor som den er, og ved siden av å definitivt stå ut i mengden, hovedsakelig med positivt fortegn, spesielt i denne fantastiske grønn-fargen som klassisk nok heter British Racing Grren IV, er dette en ganske romslig bil.

Bagasjerommet bærer ikke preg av batteri- og motor-plassering i hovedrommet, som tar 405 liter og er praktisk utformet. Under gulvet, taper du imidlertid litt, men det er bare snakk om 45 liter og neppe noe du merker til hverdags. Årsaken er at batteriet ikke sitter i bagasjerommet i det hele tatt, men under baksetene. Det gjør også at du har et eget rom som passer ladekablene.

Hva baksetet gjelder, er det enkelt å komme seg ut og inn, og fin komfort og god plass der. Luftdyser, dobble strømuttak og koppholdere i midtarmelenet er på plass.

Skal vi plukke på noe, er bakdørene nokså lange midt på, sånn at du før du lærer deg å huske det, gjerne kjører enden på døra innom deg selv når du åpner den. Det hadde også vært smart om dørene gikk helt ned over terskelen så innsteget ble enda enklere.

Men alt i alt, vil denne Countrymanen fylle familiebilrollen like godt som en Nissan Qashqai. Og mange klarer seg jo med den størrelsen bil.

Spennende

Foran er det på vanlig Minivis sirkler som gjelder. Som jeg har sagt før, ser den enorme rundingen i midten, som huser infotainmentsystemet, gjerne litt i overkant ut på bilder. I virkeligheten er det imidlertid mest kult. Jeg vil heller påpeke at speedometeret nesten er i minste laget – i alle fall proporsjonsmessig.

Jeg vil også påpeke at jeg savner turteller. Halvmånen til venstre huser istedet her et velfungerende meter som viser kraftbruk og er nyttig for å justere kjørestilen, eksempelvis så bensinmotoren ikke starter unødig. Men Countryman er sportslig, så jeg kunne gjerne hatt turteller.

En siste detalj, er head-up displayet. Det vises ikke i frontruten men på plate. En løsning jeg like gjerne lever uten.

Med de punktene unnagjort, kan vi bruke resten av tiden på førerplass til skryt. Sittestillingen er svært fleksibel så alle finner seg til rette. Setene gode (om enn antydningsvis smale mellom sidestøttene i puten), alt er logisk og enkelt å bruke, og kvalitetsfølelsen top notch. Et fullverdig premium-interiør.

Ekstra berømmelse, fortjener panelet med start-bryter og fire andre vippebrytere i klassisk design. Alle fem er så fornøyelige å betjene at du nesten får lyst til å starte og stoppe Minien et par ganger ekstra.

Det er også særdeles imponerende å nok en gang konstatere at BMW-eide Mini ikke er utrustet med så mye som en blinklysspak lånt direkte fra sin tyske moder. Sånt kan ikke en gang Bentley skryte på seg. Mini er gjennomført, til og med hendlene for setejustering er individuelt utformet.

På veien

Forventningene til god kjørefølelse og sportslig stil er høye i Mini. Countryman følger stort sett opp bedre enn du kan vente fra en crossover.

Styringen er direkte og tar deg kjapt inn i svingene. Og til at den egentlig er nokså SUV-aktig, merker du lite. Karosseriet lener seg ikke nevneverdig sideveis, og det går mye fortere enn forsvarlig før temaer som understyring er noe å snakke om.

Fjæringen er relativt hard, men ikke for mye. Og så byr dempingen på svært stor kapasitet når du nærmer deg slutten av fjæringsveien. Eller sagt på en annen måte: Her kan du dra på skikkelig langs dårlige grusveier med store ujevnheter og dype hull. Minien spiser det fint opp uten å lage drama eller miste fotfestet.

Men det er et par muligheter for bedring også.

Jeg har ingen grunn til å tro at firehjulsdriftsystemet ikke vil hjelpe deg opp bratte bakker eller frem langs ubrøytede veier. På den annen side, er jeg ikke spesielt imponert over hvordan det fungerer ved aktiv kjøring på glatt underlag. Den kunne gjerne hatt mer krefter tilgjengelig for bakakselen og ikke minst tildelt dem kjappere. Sånn det er, blir den litt ubestemmelig idet du hverken har balansen i drivverket permanent firehjulsdrift gir, eller den typiske forhjulsdrevne karakteristikken, konstant til stede.

Jeg er heller ikke helt happy med videreformidlingen av hva forhjulene holder på med og hvor mye grep de har. Ender opp med å bli nødt til å gå saktere inn i svingene fordi jeg ikke føler jeg har full kontroll på fronten. Vel og merke når det går unna.

Kritikken er muligens i strengeste laget for biltypen, men Countrymanen er ellers så sportslig at jeg hadde ventet bedre balanse i drivlinjen og mer kontroll over forstillingen.

Kreftene er det imidlertid ikke noe i veien med. Ikke bare går dette seriøst unna, elmotoren gjør gassresponsen rappere idet den fyller tomrommet som ellers ville eksistert de korte periodene turboen trenger for å få trykk og girkassen på å summe seg.

Bilen er dessuten særdeles lettkjørt og føles mer snerten og kvikk i responsen enn størrelse og vekt antyder.

Konklusjon

Testbilen passerer halvmillionen, men er svært godt utstyrt. Du kan klare deg med mindre. Men uansett er prisbildet nokså gunstig – Minien er rimeligere enn plug-in hybrider som bare er litt større, fra ikke-premium merker. Dessuten: Med tanke på størrelse og drivlinje, er plassutnyttelsen god, sånn at Countryman kan fungere som fullverdig familiebil for mange. Hybridsystemet gjør en svært god jobb og rekkevidden bra nok til at det virkelig monner om du gidder å lade hver natt. Når du samtidig både kan oppleve full premium-følelse og mye kjøreglede, ser vi ingen grunn til ikke å gå for et kult og individuelt britisk alternativ når du velger ladbar bil.

Galleri:

Data:

Mini Cooper S E ALL4 Countryman
Pris fra 373 400
Pris testbil 503 640
Motortype R3 bensin turbo + el
Motorvolum ccm 1 499
HK 224
Nm 385
Batterikapasitet kWt 10
Sek. 0-100 km/t 6,8
Topphastighet km/t 198
Forbruk blandet l/mil 0,19 – 0,21
Rekkevidde km 55-57
Utslipp CO2 g/km 43 – 47
Egenvekt kg 1 660
Tilhengervekt kg 0
Bagasjerom liter 405 – 1 275
Lengde mm 4 299
Bredde mm 1 822
Høyde mm 1 559
Akselavstand mm 2 670