Etter nærmere 30 år med normalisering, har Citroën tatt u-sving. Lettere sær er igjen veien å gå, C4 Cactus drar det lengst.
Tekst ot foto: David K Andersen
Å stille spørsmål som starter med ordet hvorfor, har ikke nødvendigvis vært en løsningsorientert tilnærming til bedre forståelse av Citroëns biler. Historisk sett.
Mens tyskerne på grundig vis ville forklart hvorfor ting er som de er, og japanerne det samme, bare at du ikke skjønte noe av hva de sa, siden meningen forsvant med tolken, ville sannsynligvis franskmennene gjort én av tre: Ignorert spørsmålet, besvart det med ja eller nei, eller bare svart på noe helt annet.
Antagelig har det da også vært eneste mulighet. For hvem kan vel svare på hvorfor bilstereoen sitter på høykant i midtkonsollen, sånn at kasettspilleren etter tre uker slutter å virke idet lomperester med ketchup fusjonerer med mekanismen i Postens Sommerkasett 1987?
Jeg overdriver kanskje litt nå, for de alternative løsningene Citroën har gitt bilenes verden gjennom historien, har det meste av tiden både hatt fornuftige forklaringer og ikke minst bidratt til innovasjon. Og selvfølgelig bedre komfort.
Citroën C4 Cactus har ikke vertikal-montert Phillips kasettspiller i midtkonsollen som CX, men når den som eneste bil på markedet har en dobbel koppholder hvor brusbokser ikke passer, og den ene luftdysen i midten er bredere enn den andre, tar jeg det som et tegn på at U-sving er igangsatt. Å spørre hvorfor, er sannsynligvis lite vits.
Omstruktureringen mot det normale startet de med i 1990, da ZX ble lansert. Uten hydraulisk fjæring – merkets unike og geniale komfortløsning. Da siste generasjon C5 kom i 2007, fikk du det bare sammen med de større motorene, og i 2017 forsvant det helt med modellens pensjonering.
Alle er nye
Så har de snudd om – du har kanskje fått med deg at hele modellrekken har blitt ny nå på kort tid? Målet er ikke å bli så sære som før, men å ta vare på de positive sidene. Som komforten, de smarte løsningene, individualiteten og innovasjonen en annerledes bil gir.
Først ut var Cactus i 2014. Siden fikk vi C3, C3 Aircross og nå C5 Aircross, det ligger linker til tester av bilene i denne setningen.
Av disse er Cactus den som er mest annerledes. Først ment som et alternativ plassert et sted mellom småbil og kompaktbil, og mellom personbil og crossover. Så, med oppdateringen i 2018, litt dempet og normalisert, fordi Citroën bestemte seg for å droppe vanlige C4 en periode og la denne ta over rollen som merkets Golf-alternativ. Etter hva jeg erfarer foreløpig.
Det gjør ikke akkurat bilen vi kjører her, en lekker rød 2019-modell, særlig mindre spesiell sammenlignet med konkurrentene. Men Air Bumpsene, de smarte gummiputene på siden av bilen som både satte særpreg på utseendet og reduserte faren for parkeringsskader i lakken, er borte.
Det er også den kjipe EMG-automaten, en mye kritisert mekanisk automatisert singelclutch girkasse. Om du ikke velger manuell, har samtlige PSA-modeller i dag 6- eller 8-trinns moderne converterautomater.
Motoralternativene er forresten også gode: 1,2-liters turbotreeren og ny 1,5-liters diesel. Begge spreke og sparsommelige. Førstnevnte også med karaktérfull oppførsel og lyd.
Lett og komfortabel
Grunnleggende for C4 Cactus, er vekten. Du har garantert fått med at biler de siste årene har blitt stadig lettere. Etter to tiår med oppfeiting uten trim, mye på grunn av all sikkerhet og komfort som kreves i en moderne bil, var det en stund så ille at den småbiler kunne veie 100 kg mer enn en gammel Volvo 240.
Men når forbruk og utslipp skal vesentlig ned, må også vekten reduseres. Ingen slanket seg mer enn Cactus, som landet med oppsiktsvekkende 1 040 kg på skåla tilbake i 2014.
Så var bilen også en sann glede å kjøre, for første gang på veldig lenge gikk tankene tilbake til 90-tallet, hvor Citroën og Peugeot-biler var utstyrt med noe som kommer til å stå i historien som noen av de beste chassisene.
Kombinasjonen sportslige og morsomme kjøreegenskaper og svært høy fjæringskomfort, var helt klart tilstede i nye Cactus den gangen. Ikke at den lå som en gokart veien eller noe sånt, men den var både super-komfortabel, leken og villig på svingete vei.
Akkurat den biten, er dessverre noe redusert i den oppdaterte versjonen vi sitter med her. Den er nemlig utstyrt med de ny hydrauliske demperne, som Citroën mener skal gi noe av den samme komforten det avanserte hydrualiske systemet ga før i tiden.
Løsningen er enkel og velfungerende: Fordi demperne har hydrauliske puter i hver ende av vandringen, som demper kraftige slag svært effektivt, kan demperne gjøres mykere i midten. Altså i arbeidsområdet du bruker i vanlig kjøring.
Resultatene på komfortsiden er imponerende. Ingen annen bil i denne klassen har bedre fjæringskomfort, selv om liten demping i kombinasjon med fjærer og stabstag som ikke er mykere enn normalt, kan gi litt «busy» flyt på enkelte underlag med mange små ujevnheter.
At den ikke er like livlig å kjøre som før er nok for de fleste veid opp av komforten. Forandringen er nok også ment å være slik, i og med at Citroën har forsøkt å la Cactus bli aningen mer voksen og seriøs enn før, for bedre å kunne være et alternativ til de etablerte kompaktbilene.
Mot røkla
Skulle du sammenligne denne bilen med de etablerte alternativene på markedet, som Ford Focus eller Kia Ceed, er forskjellen utrolig stor. Cactus oppleves som et helt annet kjøretøy enn dem.
Mens andre har holdt på med det vanlige fra generasjon til generasjon, altså å gjøre alt litt bedre for hver gang, er Cactus mer av noe helt nytt.
Den er vesentlig rimeligere å kjøpe, og sammen med tiltakene som er gjort for å oppnå så mye lavere vekt enn konkurrentene, føles den mindre påkostet.
Det er mer hardplast og mindre tyngde i materialer og funksjoner. Alt føles lett og ledig, og noen ganger litt billig.
Der kommer heldigvis det alternative, litt sære, inn. For du kan skjule enkel byggemåte med kul design og smarte detaljer. Eksempelvis bryr du deg mindre om at dørsidene er i sort hardplast, så lenge du får den kule skinn-imitasjonen på dashbordet.
Og når setene både ser så utrolig stilige ut, og er så utrolig komfortable å sitte, tenker du aldri på at de burde sett ut som sportsstolene til de andre og hatt massasje og ventilasjon.
Jeg synes Citroëns sparetiltak, som altså er en slags kombinasjon av en lettere og rimeligere bil, fungerer glimrende. Du må såklart kutte en del steder, men prioriterer du riktig, er det faktisk mulig uten at det går ut over de viktigste tingene.
Men den får noen minus også, blant annet når det kommer til vinteregenskaper. Ikke at den er treg til å bli varm eller ligger dårlig på veien når det er glatt eller noe sånt, snarere tvert imot. Men du får ikke fantastiske adaptive lys, varme i rattet, baksetet eller frontruta.
Og siden alt er litt enklere og lettere, kanskje litt mindre isolert, hører du også varmevifta på nesten full guffe mye tiden i kaldt vær.
Det er antagelig ting du kan leve med, når bonusen er lav pris, tillagt glede over alt fra enkle og finurlige løsninger til design ingen kan ta feil av.
Her ligger nok også hele idéen bak denne nye Citroën-satsingen, som for øvrig er suksessrik for selskapet så langt: Beholde det unormale og sære i enkelte deler, men fjerne elementene ingen kunne svare på årsaken til eller nytten av. Unntatt koppholderne da.
TEST AV CITROËN C4 CACTUS KAN DU LESE HER!
