Hjem Tester Test: Kia Optima Plug-in Hybrid

Test: Kia Optima Plug-in Hybrid

Tekst og foto: David K Andersen

Kia Optima er en stor og komfortabel bil. Når den nå kommer i oppladbar utgave, burde den være ekstra interessant for norske kjøpere.

Den ble ny til fjoråret, men det er ikke så lett å selge store sedaner i Norge. Vi vil gjerne ha stasjonsvogn, eller i det minste en ladbar hybrid for å slippe unna engangsavgift, og kjøre rimelig til og fra jobb. Nå får du begge deler, riktignok ikke sammen, men likevel. Her tester vi den ladbare hybriden.

Les vår prøvekjøring av Kia Optima stasjonsvogn her.

Å se forskjell på gamle og nye Optima er ikke veldig enkelt, men bilen er ny. Ikke at det spiller så stor rolle, dette er en stilig sedan. Linjene er uvanlig dynamiske for en så stor bil, og takket være en god jobb fra Peter Schreyer og hans design-team, har den særpreg også. Når en bil ser så bra ut som denne, samtidig som den ikke ligner på noen andre, blir det kryss i boksen.

Bak-fangeren har et nokså spesielt design på denne hybrid-utgaven, og jeg er ikke sikker på hvor godt jeg liker akkurat den, men det har noe å gjøre med luftflyten å gjøre. Optima Plug-in har 0,25 i Cd-verdi – det er veldig lav luftmotstand.

Storbilfølelse
-Her er det god plass, er førsteinntrykket når du setter deg inn. Optima har herlig romfølelse – ikke som i en flerbruksbil, men som i en stor luksus-sedan. Baksetet byr på masse benplass og er komfortabelt å sitte i. Varme i stjerten har du også.

Samme er det foran. Tilnærmet ubegrenset plass og fin storbilfølelse. Setene har nokså harde, men svært komfortable – også i lengden. De har varme i tre steg og dessuten kjøling. Beskjeden sidestøtte sørger for at også vi som ikke har sett tallet 32 i bukselinningen på en stund, sitter fint. Jeg kunne imidlertid tenkt meg muligheten til å senke setet en cm eller to til, dog uten at det har veldig mye å si – jeg føler jeg sitter i bilen og ikke på den – det er det viktigste. Ekstra pluss for nøye gjennomtenkte kontaktpunkter for å hvile armene på ulike måter i dør og midtkonsoll.

Brukervennligheten er som vanlig i Kia glimrende. Instrumentene er store og tydelige, og via lettbetjent informasjonsdisplay i midten, kan du enkelt følge med på kjørestil og forbruk. Knappene ellers er svært fornuftig utplassert i egne områder sortert etter funksjon. Dette er en smart greie som gjør det helt fint med en del knapper: Så lenge du enkelt finner fram blant dem, er det jo tross alt kjappere enn å bla seg gjennom menyer på en skjerm.

Enkelt og greit beskriver også infotainmentsystemet. Den 8 tommer store skjermen har logiske menyer og den får ekstra pluss for en felles «hjem-side» som blant annet samtidig viser kart og hva som spilles av på lydanlegget. Det er forresten av typen Harman/kardon og har 10 høyttalere. Du har også en egen meny for hybrid-biten hvor du kan følge med på og påvirke ulike forhold som har noe å si for batteribruk, forbruk og sånt.

Kamera i sidespeilene i tillegg til bak, gjør at du også kan se Optima i fugleperspektiv på skjermen når du kjører sakte. Kamera foran mangler imidlertid, så der må du stole på parkerings-sensoren. Det bakre kameraet kunne hatt bedre oppløsning, og siden det er fremme hele tiden, blir det raskt skittent på vinteren.

Denne Active Business-utgaven, som er den eneste Optima PHEV kommer i, er generelt meget velutstyrt. I tillegg til tradisjonelt utstyr som elektriske seter med minne og nøkkelfri tilgang og start, får du moderne utstyr som trådløs lading av mobilen og dessuten alt som kommer med moderne sikkerhets-systemer – eksempelvis adaptiv cruisekontroll.

Kvalitetsfølelsen er høy med myke materialer i nesten alt du kommer i kontakt med og fin følelse i knapper og hendler. Testbilen har ulike gråfarger innvendig som jeg antar skal gjenspeile miljøaspektet og skille den fra konvensjonelt motoriserte versjoner, men jeg hadde foretrukket andre farger, gjerne mørkere. Det hadde gitt mer godfølelse – dette føles litt «lett», om du skjønner.

Går lenge på strøm
Hybridsystemet består av et batteri på 9,8 kWt, en elmotor på 50 kW og en 2-liters bensinmotor uten turbo på 156 hestekrefter. Systemeffekten er på 205 hester og 375 Nm. Rekkevidden på bare strøm er på 5,4 mil. Sammenlignet med hovedkonkurrenten VW Passat GTE, har Optima både større batteri og lenger rekkevidde. Effekt og moment ligger litt under.

I praksis viste det seg vanskelig å finne ut hvor langt Optima går på bare strøm, i alle fall i norsk vintervær. Årsaken er at selv om du velger EV (elektrisk modus), starter bensinmotoren både når bilen er helt kald, men også nå og da underveis. Det er sikkert en del systemer som trenger varme eller energi fra den.

De første par dagene jeg brukte bilen, hadde jeg bare småkjøring i nærområdet i Oslo. I denne kjøringen gikk bensinmotoren såpass mye at bensinforbruket ikke ble spesielt lavt – antakelig fordi turene var mange, men samtidig så korte at den ikke rakk å bli varm nok til å bruke elektrisitet som hoved-energikilde. Dette er naturligvis ikke ideelt om du bare kjører veldig korte turer i det daglige.

På den annen side merkes den relativt gode batterikapasiteten godt, og i og med at bensinmotoren går litt nå og da, varer batteriet lenge. Jeg opplevde å kjøre opp mot 7 mil før bilen automatisk skiftet fra EV-modus til HEV (hybrid).

Kanskje kunne det vært et mer hardcore elektrisk modus å velge mellom, men som vi vet fra rene elbiler, er norsk vinter tøff. Måten Optima oppfører seg på under slike forhold er på mange måter ganske smart: Batteriet varer forholdsvis lenge fremfor å bare tømme seg etter en mil eller to.

Forbruket vil som på alle ladehybrider variere kraftig avhengig av hvor mye du lader og hva slags kjøring du har. Testperioden for denne bilen var på nesten to uker, jeg ladet hjemme hver natt, hadde en nokså lik fordeling mellom småkjøring/by og langkjøring, og endte på 0,49 liter pr mil i forbruk.

Jeg tror tallet er nokså representativt for hva jeg selv hadde endt opp med vinterstid om jeg hadde eid bilen. På sommeren ville forbruket vært betydelig lavere, og det er det også for deg som for eksempel har én til fire-fem mil hver vei til jobb. Et stort pluss er at Optima går rimelig også når batteriet er tomt og du kjører i hybdid-modus.

Kjapp og komfortabel
Ellers kan man jo bare nyte det å kjøre en ladehybrid som dette. Masse krefter er alltid tilgjengelig, og bilen føles betydelig raskere enn 9,4 sekunder til 100 km/t antyder. Spesielt kvikk er den ved forbikjøringer.

Totalt fravær av vibrasjoner, og en nesten uhørbar bensinmotor, betyr dessuten store komfort-pluss. Når annen støy også er godt dempet, blir dette en svært behagelig bil å ferdes i.

Konvensjonell 6-trinns automatkasse viste seg å være en stor fordel kjøremessig, den sørger for bestemt men myk fremfart og ivaretar akselerasjonen bedre enn en trinnløs enhet. Du kan gire den manuelt, men enten du er i EV- eller HEV-modus, oppleves ikke gassrespons eller generell oppførsel som spesielt innbydende i sportslig retning, så den forblir i automat det meste av tiden.

Chassiset er avansert med blant annet multilink bakhjulsoppheng, og med drøyt 1,7 tonn egenvekt, er den ikke supertung. Oppførselen på veien er en ok mellomting mellom sport og komfort, med vekt på sistnevnte. Fjæringen virker nokså hard over små skarpe ujevnheter, men demper ellers fint, og sammen med storbilfølelsen og lavt støynivå, blir komforten et viktig poeng med Optima.

Spesielt sportslig eller dynamisk føles den ikke, men svinger tas trygt og sikkert, og dessuten temmelig flatt og med godt grep selv om farten er høy. Styringen er fint vektet, så den gir en noenlunde ektefølt motstand midtsvings – en tydelig forbedring fra eldre Kia-biler hvor styringen ikke nødvendigvis havnet på plusskontoen.

Konklusjon
Jeg likte forrige generasjon Optima, og jeg liker denne. Den er ikke større enn konkurrentene, men føles likevel litt mer som en storbil. Samtidig er den veldig lettkjørt. Enten du er i byen eller på langtur, er dette en luksuriøs og ikke minst avslappende bil å ferdes i. At forbruket på langtur, selv etter at batteriet er utladet, er lavt, gjør bilen mer optimal for de som har mye slik kjøring enn mange andre ladehybrider – den konkurrerer med diesel her altså. God virkelig rekkevidde på bare strøm er også et pluss, mens bensinmotorens noe hyppige innblanding i EV-modus kanskje ikke er helt ideelt for alle. Du finner ikke en så stor bil med så mye utstyr, gode fartsressurser og lavt forbruk til en så lav pris noe annet sted. Begrenset bagasjerom på grunn av batteri, er eneste virkelige minus.

Data:
Pris: 374 900 kroner
Motor: R4 bensin uten turbo, 1 999 ccm, 156 hk v/6000 o/min, 189 Nm v/5 000 o/min + elektrisk motor på 67 hk v/2 330 – 3 300 o/min, 205 Nm v/0 – 2 330 o/min. Systemeffekt 205 hk v/6 000 o/min og 375 Nm v/2 330 o/min. Batteri: Lithium ion polymer på 9,6 kWt. Innebygd lader 3,3 kW. Girkasse: 6-trinns converter-automat, forhjulsdrift. Lengde 4 855 mm, bredde 1 860 mm, høyde 1 465 mm, akselavstand 2 805 mm. Egenvekt 1 705 kg, tilhengervekt 0. Bagasjerom 307 liter. Forbruk blandet kjøring 0,16 l/mil, rekkevidde på strøm inn til 54 km, utslipp CO2 37 g/km, 0-100 km/t 9,4 sekunder, topphastighet 192 km/t.