Test: Kia Soul Electric – David kjører BARE elbil i 10 dager. Del 1: Dag 1-6

Tekst og foto: David K Andersen

Jepp, det stemmer: De neste 10 dagene skal jeg bare kjøre elbil. Nærmere bestemt Kia Soul Electric. Oppfølgingsspørsmålet blir selvfølgelig; «Hva så? Mange kjører bare elbil?». Vel, det er korrekt oppfattet, men saken er likevel ikke så enkel. Mitt transportbehov tilsier nemlig at elbil ikke er det rette valget. Utfordringen oppsummeres i en setning: Jeg er ukependler som jobber i Oslo og bor i Hedmark – 15 mil fra byen. Den neste drøye uka skal vi derfor finne ut av to ting. 1. Hvor bra er Kia Soul Electric, og 2. Er det mulig å leve med en rimelig elbil som eneste kjøretøy for de som ikke bor sentralt og/eller bare har regelmessig kjøring?

Denne saken vil bli oppdatert daglig fremover, følg med og se hvordan det går!

Vi prøvekjørte Kia Soul Electric da den først kom til Norge (les mer her), så langt den nest mest leste artikkelen i Bil og Motorbloggens historie. Det er nemlig lite som slår elbil for tiden. Folk leser, snakker, diskuterer og krangler om elbiler i den grad at det hele skaper en ganske underholdene sideeffekt. Eksempelvis store oppslag i avisene om at bruktmarkedet for Tesla er i krise, hvilket utgjør ganske festlig lesing da det er solgt over 5000 biler og det for øyeblikket er drøyt 100 til salgs på Finn.no (det må i så fall være atomkrig i bruktmarkedet for alle andre biler). Vi kan også underholde oss selv ved å følge med på diverse grupper og diskusjoner på Facebook hvor det ser ut til å være en motsatt sammenheng mellom seriøsitet og popularitet – jo mer kunnskapsløst, usakelig og tullete, jo mer populært.

Selv er jeg ingen elbilfantast. Som bilentusiaster flest, liker jeg at det brummer og bråker. Det er DET som er bil! Det betyr imidlertid ikke at jeg er mot elbiler eller miljøbiler. Logikken er nemlig ganske enkel: Dersom vi som elsker biler også i fremtiden skal få fortsette å kjøre turbomonstre, rumlende V8ere og morsomme, underholdene, gamle, nye, sportsbiler, veteranbiler, Volvo 240, BMW M5, eller hva det må måtte være, er den eneste muligheten at de fleste andre kjører miljøvennlig. Så enkelt er det. Utslipp og forurensning må ned. Det er faktisk elbilen og andre miljøbiler som skal redde oss fossile bilentusiaster. Vi skal fortsette med bensinlukt, billøp og twincamsang på grunn av miljøbiler. Ikke til tross for.

Å produsere og siden avhende en elbil koster for øyeblikket noe mer for miljøet enn tilsvarende fossilbil. Batteriene er årsaken. I løpet av levetiden er imidlertid de fleste som har greie på det enige om at miljøpåvirkningen totalt sett er betydelig lavere for en elbil. Spesielt om den lades med fornybar energi, men faktisk også om den lades med strøm fra kull og gass.

En annen ting mange ikke tenker over er at vi er i startfasen av utviklingsprosessen for elbiler. Å si nei til at elbil kan være fremtiden fordi den ikke har lang nok rekkevidde eller koster for mye å produsere miljømessig, er som å si nei til bensinbilen for 125 år siden fordi den bare gikk 5 mil på en tank ikke lot seg masseprodusere. Ting skjer. Ting blir bedre.

Nå er vi imidlertid klare for å finne ut hvor bra en rimelig elbil er pr i dag!

Dag 1

Vanligvis, da vi tester biler, kjører vi de i omtrent en uke, gjør oss notater underveis, tar bilder og siden skriver en artikkel som legges ut en eller annen gang i etterkant. Denne gangen gjør vi noe nytt, vi skriver litt hver dag i testperioden og legger det ut med en gang. Jeg har ikke kjørt så mye elbil og har aldri forsøkt å leve med en til daglig. Mange potensielle elbilkjøpere er nok i samme situasjon, og da tenkte vi det kunne være interessant å gjøre testen på denne måten.

Bilen plukkes opp hos Kia Bil Norge på Lørenskog rett nord for Oslo. Både Soulen og jeg får en brå start på forholdet, det første vi skal gjøre sammen er å reise rett hjem til meg i Hedmark. Jeg visste på forhånd at Soul Electric har rekkevidde på inn til 212km. Dermed var jeg ikke spesielt nervøs med tanke på strekningen hjem til Solør som er på rundt 140km litt avhengig av hvor i Oslo man regner fra.

I det jeg trykker på startknappen opplever jeg imidlertid mitt første tilfelle av rekkeviddeangst. Displayet viser nemlig at rekkevidden der og da, er på 127km. Oops, dette kan bli interessant.

Det første jeg gjør er å ringe broren min og sjekke om han har mulighet til å plukke meg opp med biltralla dersom det ikke skulle holde helt frem. Så taster jeg inn hjemmeadressen min på navigasjonen, og pulsen roes straks litt ned. Den viser nemlig at det bare er 120km hjem til meg.

Jeg kommer meg ut på motorveien og skrur på varmen i rattet og setet. Skrur den av igjen med en gang. Best å være på den sikre siden! Legger meg i høyrefilen bak en lastebil i makelig tempo rett under fartsgrensen og følger med på gjenstående kilometer til målet og gjenstående kilometer på batteriet. Forholdet mellom de to holder seg omtrent likt så lenge jeg er på motorveien. Det er rundt 5 varmegrader, regn, litt vind og mye trafikk. Ikke akkurat optimale forhold for lavt energiforbruk, men dette burde gå.

Etter hvert som E16 mot Kongsvinger blir til vanlig tofeltsvei og hastigheten senkes til rundt 70 kilometer i timen, passer jeg på å kjøre mest mulig økonomisk. Det gjelder å få opp hastigheten ganske kjapt og siden holde momentet oppe. Det er utrolig hvor eneregieffektivt man kan kjøre så lenge man leser trafikken langt foran og planlegger kjøringen. Jeg prøve å unngå å stoppe i rundkjøringer og kryss og generelt dra med mest mulig fart og moment der «hindringer» som bakker, kryss, andre biler, syklister og lignende oppstår. Det går pent og rolig, jevnt og fint.

Etter halvkjørt strekning ser øko-kjøringen ut til å fungere bra. Avstanden mellom antall gjenværende km til målet og antall km til strømtomt, øker stadig og jeg skjønner at dette kommer til å gå helt fint. Det er tydelig at hva bilen selv oppgir som rekkevidde er et ganske beskjedent estimat.

Etter å ha passert Kongsvinger og forstått at jeg vil komme meg hjem uten problemer, velger jeg å legge øko-kjøringen på hylla de siste tre milene. FV210 er lite trafikkert og jeg øker hastigheten og kjører som jeg ville gjort med en vanlig bil i stedet.

Omtrent samtidig som jeg svinger inn på gårdsplassen hjemme, viser infotainmentskjermen en advarsel om at det begynner å bli lite batteri, jeg har 21% eller 25km igjen. Men hva gjør vel det nå. Jeg rygger bilen inn i garasjen og plugger inn laderen. Jobben er gjort.

Turen ble faktisk ganske morsom. Det er spennende å følge med på skjermene i bilen og se hvordan kjørestilen har stor påvirkning på forbruket. Etter første dag har jeg ikke tenkt så mye på bilen ellers annet enn at den er helt fin å kjøre – omtrent som en vanlig bil. Kommer tilbake til kjøreopplevelsen og mye annet senere. Støkket av rekkeviddeangst og lett skuffelse som jeg opplevde et par timer tidligere da jeg først reiste avgårde, er borte. Å klare oppgitt maksimal rekkevidde på drøyt 21 mil er nok slett ikke umulig med bedre utetemperatur, tørre veier, sommerdekk og fornuftig kjøring.

Dag 2
Vet ikke hvordan det er med deg, men lørdag er litt sånn kjøre-rundt-i bygda-dag for meg. Man skal gjerne en tur i butikken, innom noen å hente noe, ta en prat med en kompis og slike ting. Burde være en perfekt oppgave for Soulen.

I går var all oppmerksomhet konsentrert rundt «langturen» hjem. Jeg var aldri i nærheten av å gi full gass, bruke varmen i rattet eller guffe på med stereoanlegget. Nå står imidlertid bilen i garasjen, fulladet og klar. Og følelsen er en helt annen da jeg setter meg inn. Vet jeg ikke behøver å tenke på rekkevidden. På med ratt og setevarme og full fres mot tettstedet Flisa en drøy mil unna.

Soul er trivelig og fin å kjøre da man er i sparemodus og det er moro å følge med på forbruk og rekkevidde. Den kommer imidlertid mer til sin rett som transportmiddel nå. På full gass oppleves den som sprek – sprekere enn en standard 1,6 dieselbil som de fleste kjører rundt i. Spesielt fra null til rundt 60 hvor den er virkelig rapp.

En annen ting som er skikkelig deilig mot en dieselbil er at ting skjer umiddelbart da gassen røres. Her slipper man å vente på noe som helst, hverken turbotrykk eller ubestemmelige automatkasser. Det gjør bilen kjapp, kontant og ekstremt lettkjørt. Kia Soul er i tillegg en slags blanding av crossover og personbil. Altså sitter du ganske høyt og den er lett å gå inn og ut av. Den firkantede formen gjør også at det er lettere å vite hvor bilens hjørner befinner seg.

Jeg tenker og tenker, men klarer ikke å komme på en mer lettkjørt bil. Den er absolutt helt perfekt til å farte rundt på bygda med en lørdags formiddag. Mer enn godkjent – jeg begynner å like bilen!

Dag 3
Søndag er familiedag og ikke uventet er Soulen det store samtaleemnet blant familiens fire voksne herremenn. Mot normalt viser imidlertid denne gangen også damene en viss interesse for samtalen, dog med hovedvekt på ordet «viss».

Mens vi sitter der, begynner vi å regne litt på saker og ting. Si at du kjører 15 000 km i året og at bilen bruker 0,65 liter pr mil i snitt. Det gir en drivstoffkostnad på 15 000 omtrent. Legger man på årsavgift og litt bompenger, er vi fort på rundt 20 000 kroner i året. Det er 1600 kroner i måneden. Kjøper man så en slik Soul og finansierer den over 7 år med null i innskudd, er det rundt 3000 i måneden. Et ganske interessant regnestykke, ikke sant? Bor man i tillegg et sted hvor man kjører ofte gjennom bommen, eller kjører mer enn 15 000 i året, blir det ennå mer gunstig. Jammen ikke rart at folk kjøper elbil!

Det studeres…

Etter middagen blir det såklart prøvetur og Soul imponerer. «Det er jo bare som å kjøre en vanlig bil jo – bare litt bedre egentlig, i alle fall på småturer som dette» – er kommentaren som best oppsummerer. At bilen er enkel å gå ut og inn av, har et romslig baksete, er lettkjørt og oversiktlig, samt fort får opp varmen innvendig, teller på plussiden. Bagasjeplassen og høyt gulv i baksetet på grunn av batteriene, legges til minuskontoen.

Sånn her og nå – uten rekkeviddeangst eller andre utfordringer, fremstår Kiaen som særdeles tiltalende på de fleste punkter. Alle mann har to eller flere biler i husholdningen og vi blir enige om at så lenge den enkelte familie sjelden har det slik at begge bilene må på langtur samtidig, burde det by på få problemer å la den ene være en elbil som dette. Selv om man bor på landet hvor strekningene fra start til mål ofte er lenger og man ikke drar fordeler av kollektivfelt eller bombesparelser, vil det lønne seg å skifte ut en av fossilbilene med elbil.

….og trykkes på knapper

Eventuell usikkerhet rundt annenhåndsverdi er et tema, men vi blir enige om at dersom man kjører bilen i for eksempel 7 år, vil det ikke spille noen rolle. Man kan da vrake den om man vil og likevel ha gjort det bra økonomisk sammenliknet med en vanlig bil. Driftsikkerhet burde ikke være et tema, Kia har 7 års garanti.

Om det vil bli aktuelt for meg å skaffe elbil etter hvert skal vi se nærmere på senere i uken, men søsteren min og familien skulle ta turen til en Kia-forhandler allerede til uken…

Dag 4
Mandag og jobb. Det betyr at jeg må kjøre inn til Oslo. Da jeg hentet bilen på fredag var jeg i starten nervøs for om jeg kom til å ta meg hjem uten å lade. Det var 12 mil og strekningen var Lørenskog Solør. Nå skal jeg kjøre hjemmefra og helt inn til kontoret. Det er en mil til, altså 13. Da jeg starter bilen, står det at det er 13 mil rekkevidde på batteriet.

Nå har jeg imidlertid forstått at rekkevidden som angis er basert på tidligere kjørestil. Derfor er jeg ikke redd for å komme frem på en lading. Vurderer om jeg skal blåse i økonomisk kjøring og bare kjøre slik jeg pleier, men bestemmer meg for å ta den testen da jeg skal hjem neste helg igjen. Skulle det gå tomt, er det triveligere å bli hentet med biltralle av en kompis langs en øde landevei på bygda enn å tilkalle Viking langs motorveien i byen.

Dermed blir det øko-kjøring nå også. Ikke slik at jeg ligger i 50 og lager kø, men over fartsgrensa går det ikke. Passer på å lese trafikken langt forover og få med fart og moment best mulig over alt. Da man kjører slik, er en god følelse og presisjon i gasspedalen viktig. Små bevegelser til eller fra har en god del å si. Synes Kia Soul har grei presisjon. Pedalen er riktig vektet, ikke for lett, ikke for tung. Det er lett å finjustere i takt med bakker, kryss og eco-måleren i dashbordet. I denne typen kjøring blir instrumentene et viktig verktøy i jakten på lavest mulig forbruk. En ting jeg bruker tid på å bli komfortabel med er overgangen mellom pådrag og lading ved oppslipp. Akkurat i det skiftet kunne jeg tenkt meg bedre følighet i gasspedalen. Den er liksom lagt opp til at du enten gir på, eller senker farten ved å slippe gassen helt så den lader. Ganske ofte ønsker jeg imidlertid heller å rulle lett nedover uten å bremse for å få med fart til neste bakke. Jeg må være veldig forsiktig med pedalen for å treffe nettopp det punktet.

Appropos forbruk. Ser på historikken i kjørecomputeren at jeg har ligget på rundt 18 KWt/100km hjemme i helgen ved småkjøring og mye ekstra forbruk til varme i seter/ratt osv. Nå, på lite trafikkert og ganske flat landevei, kommer jeg ned på 13-tallet. En ganske betydelig forskjell. Lavest forbruk har den da hastigheten ligger på rundt 50, og det ser ut til at om man vil ligge lavt generelt, er det en stor fordel å ikke ligger noe særlig høyere enn 70-75. På motorveien, i 90-100, øker forbruket. Vel fremme på kontoret, har det endt på 14,6.

Dagens gledelige overraskelse er at da jeg kommer frem, har jeg kjørt 133km og jeg har 38km igjen. Det betyr at rekkevidden er minst 171km, og det med vinterdekk i 2 plussgrader og regn med godt med varme på. Imponerende.

Mange ulike skjermbilder på infotainmentsystemet. Man kan følge energiforbruk og masse annet. Et viktig verktøy ved økonomisk kjøring. Og det gjør kjøreopplevelsen mer engasjerende og interessant.

Dag 5
Å lade hjemme på landet er jo veldig enkelt. Ladekabelen henger bare i garasjen og plugges i bilen da den ikke brukes. Å lade i Oslo skulle vise seg å bli litt mindre lettvint. I alle fall for min del.

Ved leiligheten min er det parkering i gata, altså utgår lading der. Ikke noe problem, tenkte jeg, da lader jeg i bakgården på maskinparkeringa på jobben. Der er det masse ampere og alt som er. Det var først da jeg kom frem og skulle plugge i laderen at jeg kom på at det nettopp er lagt ny strømkabel, og at den ikke er koblet på ennå.

Ikke så enkelt å koble på denne

Da ble det inn på kontoret å sjekke hurtigladestasjoner. De finnes det jo absolutt en del av i Oslo, men med dårlig tid hadde jeg ikke mulighet til å finne en og dessuten var batteriet nesten tomt. Heldigvis har jeg kontor i første etasje og parkering rett utenfor. Og jammen var det ikke et skikkelig jorda støpsel rett på innsiden av vinduet. Ladingen går langt fra raskt og det er litt styr med ut og inn for å koble til og fra, men jammen fungerer det ikke helt fint. Største ulempen er fare for forkjølelsespådragelse som følge av gløtt på vinduet. Satser på at jeg ikke er riktigs så gammel ennå at litt kjølig trekk automatisk medfører helseproblemer.

Konklusjonen må være at man enten bør ha tilgang til enkel lading hjemme eller på jobb. Helst begge deler. Det skal også sies at lading generelt er ganske lettvint. Er jo bare å plugge inn og ferdig med det. På en måte bedre enn å stå ute å hutre og fryse i 5-10 minutter mens man fyller bensin eller diesel.

Dag 6
Er det en ting Kia Soul Electric må kunne takle, er det bykjøring. Med opp mot 21 mil rekkevidde egner den seg selvfølgelig fint til landeveiskjøring også, men da alt kommer til alt kommer nok veldig mange Souler til å ha sitt hovedvirke i tettbygde strøk.

Det er mange meninger om Soulens design. Selv synes jeg den er skikkelig tøff. Uansett hva man mener, gjør bilens firkantede former den særdeles lettkjørt og fin i byen. Det gjelder selv versjonene med bensin, eller som her, diesel.

Og som forventet leverer Soul sterkt i byen. Det handler ikke bare om at dette er en elbil, utgangspunktet er nemlig uvanlig godt. Soul er en bra bybil også med bensin eller dieselmotor: Den har rimelig kompakte dimensjoner, du sitter høyt med god sikt gjennom den litt bratte frontruten, og så gjør bilens firkantede former det enkelt å vite hvor hjørnene befinner seg.

At dette er en elbil kompletterer de gode byegenskapene. Ikke har den automatkasse som først må bestemme seg for hva den vil gjøre og siden gjennomføre det, og ikke har den turbo som må vris i gang. Dermed skjer ting med en gang da gasspedalen trykkes ned, og ikke minst er det lik reaksjon uansett hastighet eller situasjon. Det gjør bilen forutsigbar og veldig kjapp. Veldig kjekt da du ser en mulighet i ei rundkjøring eller en luke i trafikken du vil stikke av med.

Akselerasjonen er særdeles god fra 0-60, det minner litt om GTI-bil. Fra 60 og videre oppover til 100, er ikke skyvet like godt, men fortsatt bra – bedre enn mange vanlige biler. Bremsene er kraftige og pedalen er fin å jobbe med, myk og komfortabel kjøring i byen har aldri vært enklere.

Skal vi prøve å finne noe negativt, er det ikke veldig moro å kjøre aktivt og småkjapt på kryss og tvers av bygater slik det kan være i en vanlig småbil med kraftig motor og manuell girkasse. Selv om Soulen er kjapp som bare det, blir det ikke like involverende å kjøre den slik sett.

Samtidig er det desto mer komfortabelt. Det lave støynivået er noe man virkelig setter pris på i travel bytrafikk. Sammenliknet med vanlige Soul, er Electric noe lavere og stivere oppsatt i fjæringen. Selve fjæringskomforten er derfor ikke noe spesielt å skrive hjem om, men fullt godkjent. Lettkjørtheten er imidlertid i særklasse og gjør sammen med stillheten at jeg gir bilen topp karakter på komfort totalt sett.

Jeg må også si at det føles litt godt å vite at jeg sitter i en bil som ikke spyr ut eksos og forurensning lokalt. Det gir faktisk litt kjøreglede bare det!

Kø er imidlertid aldri til å unngå, selv med elbil. I dag ble det 20 minutter i Smalvollveien. Det ga meg mulighet til å kikke nærmere gjennom ulik informasjon om forbruk og miljø på infotainmentsystemet. Det er enkelt å bruke og skjermen er fint plassert slik at jeg når den og kan trykke på den uten å strekke meg forover.

Her er «miljømenyene» (tidvis dårlige forbrukstall i eksempelbildene er min og ikke bilens feil…):

Dette er hovedbildet, det som kommer opp da du starter og begynner å kjøre, men ikke har trykket på noe ennå. Det viser et vanlig kart, radio/medie-info, og har hurtigtaster til andre menyer.

Dette er hovedmenyen for EV (Electric Vehicle). Her ser du gjenstående rekkevidde beregnet etter antatt kjørestil, avstand til nærmeste hurtiglader og gjenstående energi på batteriet.

Her gis du som fører karakter etter hvor bra du kjører. Altså hvor effektiv kjøringen din er i forhold til forbruk.

Historikken viser alle tidligere turer. Fint om man vil sammenligne ulike typer kjøring, og generelt hvordan man kjører.

Her ser du hvor langt du kommer «på tanken».

Nærmeste ladestasjoner. Trykk på en av dem og navigasjonen tar deg dit.

Antatt ladetid til fulladet batteri.

Her ser du hva som trekker hvor mye. Til venstre motor/fremdrift (bilen står stille her), i midten klimaanlegget, og til høyre det elektriske med lys og slike ting. Den estimerer også rekkevidde dersom man slår av klimaanlegget.

Trykk her for å komme til del 2!