Prøvekjøring: Zeekr X

Zeekr unngår de fleste fellene, med kompakt-SUVen X. Blir prisen riktig når bilen og merket ankommer Norge neste år, blir dette interessant.

Tekst og foto: David K Andersen

Zeekr er et nytt, elektrisk premium-merke, eid av Geely, som også står bak Volvo, Polestar, Lotus og flere.

Sannsynligvis gjør ikke den informasjonen deg særlig klok, for har ikke allerede Geely nok merker til å dekke hele markedet?

Svaret på det gjenstår i realiteten å se, men Zeekr selv sier målet er å gjøre overgangen til elbil for de som fortsatt kjører fossil premium, ekstra enkel.

Det skal både skje via produktene i seg selv, altså bilene, men også ved hjelp av et godt system rundt. Det lukter kanskje litt Lexus av dette – en følelse som ikke svekkes når vi vet at Spiros Fotinos er Europa-sjef for Zeekr. Han kommer rett fra Lexus.

Forresten har han også lagt penger på mine forventninger til merket. Da jeg spurte ham om hvor i Geely-familien Zeekr skal plassere seg, under bilutstillingen i München for noen uker siden, kom spørsmål i retur: -Har du sittet i en Zeekr enda? La oss snakkes etter det.

«Etter det» er altså nå, så la oss finne ut.

Men først må vi gå gjennom hva slags bil X er, deres andre modell etter 001 (en fem meter lang Shooting Brake).

Den nye, dedikerte elbilplattformen SEA (Sustainable Experience Architecture) fra Geely er ekstremt fleksibel, og danner base for alt fra Volvos lille EX30 (les om den her) til store Zeekr 001. Andre spennende modeller er Smart #1 som nå lanseres i Norge.

Med lengde på 4,43 meter, plasserer X seg midt i klassen for kompakte SUVer, den er omtrent som Volvo XC40 og Mercedes EQA. Altså ganske mye større enn Volvo EX30, og litt mindre enn BMW iX1.

Du kan velge mellom to drivlinjer, jeg har testet begge her: Long Range (den hvite på bildene) som har bakhjulsdrift, og Privilege (den grønne) med trekk på alle fire.

Selv Long Ranger er friskere enn de fleste rivalene, den har 272 hestekrefter, 343 Nm og fikser 0-100 km/t på 5,6 sekunder. Det er imidlertid lite å stille opp med mot firehjulstrekkeren som byr på 428 hestekrefter og 543 Nm. Da går det på 3,8.

Begge versjonene får batteri på 69 kWt brutto, og rekkevidde på opp til henholdsvis 445 og 425 km. Hurtiglading kan skje med effekt opp til 150 kW, og den har 22 kW innebygget lader.

Til tross for i sammenhengen grei vekt, de veier rett under/over 1 900 kg, kan begge trekke tilhenger på hele 1 600 kg. Det er glimrende.

Ikke like imponerende er bagasjevolumet på 362 liter, men akselavstanden på hele 2,75 meter burde gi desto bedre plass innvendig.

Prisene for Norge er ikke klare, det er ikke en gang fastsatt eksakt når bilen, og merket for så vidt, ankommer. Men i Sverige ligger de på 550 000 til 600 000 kroner. Trekker vi fra den sedvanlige «Norge-rabatten», kanskje vi kan se priser opp mot 100 000 kroner lavere.

Zeekr-sjefens antydninger treffer ganske bra når jeg først setter meg inn. Forsetene er store for en bil på denne størrelsen, og det jeg antar er kunstskinn, er usedvanlig mykt. De er dessuten designet med flere detaljer som drar opp, spesielt bronse-listene rundt nakkestøtten.

Sittekomforten er absolutt utmerket, det samme gjelder kjørestillingen. Vel og merke for meg – som er kort. Uttrekkbar lårstøtte og tilting i framkant, mangler. Det er på grensen i en premiumbil. Det samme gjelder for øvrig ventilasjonen. Som fungerer som den skal i førersetet, men ikke hos passasjeren. Det er nemlig bare føreren som får akkurat den luksusen.

Men ok – kanskje veies det opp for av resten. For det er virkelig fint her inne.

Luksus i design og materialer

Hardplasten er der, men godt skjult i nedre deler. Alt over midten, er kledd i mykt skinn. Og så har du noen paneler i dashbord og dørsider, i det som antagelig er et rimeligere materiale, men som ikke merkes siden overflatene har kul tekstur.

Enkelte detaljer er virkelig luksuriøse, som taktrekket i resirkulert tekstil. Det fremstår som høyverdig semsket skinn, og er komplettert med helt spesielle håndtak hos passasjerene, og en superkul solbrilleholder på førersiden (se bilde i galleriet nederst).

Stemningsbelysningen er stilig med små søyler tvers over dashbordet, og en slags skyline, stoppet ut i skinnet i dørsidene.

Utvendig design følger i høyeste grad samme spor, her treffer Zeekr uvanlig godt. For det første er det enkelt å gjenkjenne bilen, blant annet taket være frontens utseende. Dessuten har den usedvanlig mange skarpe og stilige detaljer, ikke minst knyttet til LED-belysningen.

Proporsjonene er balanserte og muskuløse, muligens med i overkant mye «vekt» over bakhjulene, men likevel: Dette er annerledes og stilig samtidig. Noe vi sjelden ser.

Nesten kulest, er forresten et lite display på B-stolpen som kan vise ladestatus, og aller best: Setter du bilen i Pet-mode, vises en hund i displayet, slik at bekymrede forbipasserende på parkeringsplassen vet at kameraten i baksetet har trygt klima.

God plass

Til og med oppbevaringsmulighetene kjennes påkostede i følelse og konstruksjon – fra trykknappen i midten av dashbordet som kommer ut og blir veskeholder, til smart midtkonsoll med fin mobilholder-løsning, inkludert ladeplate.

Baksetet er romslig sett opp mot bilens lengde, men knevinkelen er som vanlig i elbil for skarp. Den samme luksuriøse følelsen som foran, er også på plass her. Delvis takket være materialvalg og komfort, men også design.

Det går imidlertid litt ut over bagasjerommet, som altså ikke er spesielt imponerende for segmentet. Samtidig fremstår det rimelig praktisk og lettlastet.

En fin detalj er at hattehyllen kan vippes ned og festes til bakseteryggen med borrelås. Kanskje ikke like bra, er det at den ikke har stropper sånn at den følger bakluken ved åpning, men istedet må løftes opp, sånn at gummiknotter på sidene låser den i åpen stilling mot innsiden av C-stolpene.

En liten frunk foran, er finfint, og som nent er tilhengervekten høy – totalt sett er de praktiske egenskapene gode.

Skjermene

Førsteinntrykket av skjermene er også godt, men ikke udelt positivt. Oppløsningen er selvsagt glimrende, og menyene minner ganske mye om hva du finner i Nio eller Tesla. En liste over ulike valg dukker opp i venstre side av skjermen når du skal ha noe gjort. Det er bra.

Du har dessuten, og igjen – dette har også Nio – mulighet til å gjøre individuelle handlinger inne i små deler av skjermen. Eksempelvis kan favorittapper plasseres på en linje i midten nederst, som kan sveipes sidelengs uten at andre deler av skjermen påvirkes.

Forholdsvis lav plassering av den store 14-tommers skjermen, er imidlertid ikke ideell, og så skygger rattet for deler av venstre side, sånn at du må lene deg litt inn i bilen for å se hele skjermen.

Rett foran deg er et førerdisplay som viser hastighet, assistentsystemenes status og mer – omtrent som vanlig. En morsom og kanskje praktisk detalj, er at når du blar gjennom visningsalternativene for høyre tredjedel, er temperaturjustering ett av valgene. Kjapt og enkelt med få trykk på rattknappene.

I den andre enden av det, er det også sånn at rattknappene, som ikke er dedikert til enkeltfunksjoner, også benyttes sammen med midtskjermen. Igjen som på flere andre kinesiske: Du velger eksempelvis speiljustering på skjermen, og så justerer du med rattknappene.

At man til vanlig gjerne har lagt inn slike justeringer i sin profil, hjelper lite når du trenger å vippe et speil kjapt ned mens du lukeparkerer for å sjekke hvordan det går med kantsteinen. Slike spareløsninger er dårlige, og passer ikke inn med premium-fokuset.

På veien

For noen er kanskje fortsatt det store spørsmålet, hvordan bilen er å kjøre. Svaret er mindre oppsiktsvekkende enn resten av bilen.

For dette er egentlig som å kjøre en hvilken som helst moderne elbil. Med noen unntak.

Først og fremst, er det ganske stille og behagelig, lettkjørt og enkelt å ratte Zeekr X. Styringen er normalt lett og direkte, pedalfølelsen som du venter, og sikten forover og til siden fin.

Fjærings- og støykomfort, er de sterkeste kortene under vanlig kjøring på fine veier.

Og så har du uvanlig mye krefter for en bil på denne størrelsen. Akselerasjonen i versjonen med bakhjulsdrift er mer enn god nok, mens den i topputgaven er ekstrem.

Kanskje til og med litt i meste laget, jeg synes ikke chassiset virker fullt og helt i stand til å håndtere kraftig akselerasjon ut av svinger.

Det kan også virke som om komfort-fokuset ikke lykkes helt. Skarpe, små ujevnheter på de delvis dårlige småveien utenfor Stockholm, blir med inn til kupéen. Samtidig kan bilen, selv med bare to personer i, bli «huskete» i bakstillingen over større ujevnheter.

Zeekr X har en bit igjen til eksempelvis de beste MEB-bilene (ID, Q4 osv) fra Volkswagen-gruppen, som klarer å håndtere høy vekt uten aktivt chassis, betydelig bedre både hva gjelder komfort og sport.

Zeekr revolusjonerer ikke kompakt-SUV-segmentet for premiumbiler med X. Det er ikke sånn at den ikke sparer på noe, og nærmest henter komplett luksus fra D-segmentet, ned i C. Jeg hadde kanskje trodd den skulle det, i alle fall i noe større grad.

Med det sagt, settes helt klart en ny standard for interiør-opplevelse i en så kompakt bil – om du ser til en rekke materialvalg og løsninger. X føles langt på vei som en komplett, kompakt luksus-SUV.

Men at du eksempelvis ikke har ventilasjon i passasjersetet, som du får på en Kia Niro, og at karosserikontroll og effekthåndtering virker litt uferdig, hører mindre bra sammen med et premium-konsept.

Hovedinntrykket ved siden av svært god design og et flott interiør, er imidlertid at Zeekr X er et tillitsgivende produkt. Sett i lys av at det er et helt nytt merke. Det kommer selvsagt litt fordi vi vet den stammer fra et konsern som virkelig vet hvordan gode biler lages, men hovedsakelig fra bilen i seg selv.

Blir prisen gunstig, kommer etter hvert mange Zeekr X til å rulle på norske veier. Med fornøyde eiere på innsiden – særlig hvis Zeekr finpusser chassiset litt til.

DET RÅESTE FRA GEELY? LES VÅR PRØVEKJØRING AV LOTUS ELTRE HER!

Galleri:

1 av 35

Data: