Test: Volkswagen ID.Buzz

Du trodde kanskje dette handler om den gamle folkevognbussen – endelig på plass i ny utgave. Feil. ID.Buzz er her for å redde flerbruksbilen.

Tekst og foto: David K Andersen

Det lirket i gang på 80-tallet med Renault Espace og Chrysler Voyager: En helt ny biltype. MPVen, eller flerbruksbilen – på norsk. En bil kun designet og utviklet for å være den absolutt perfekte familiebilen, ingenting annet.

Ti år senere, og biltypen eksploderer. Flerbruksbilene kommer i alle former og størrelser, i alle segmenter. Små, kompakte, mellomstore, store. Opel Meriva, Volkswagen Touran, Ford S-Max. Foreldre har aldri hatt bedre, før eller siden. Barn, bestemødre, bagasje. Bare dytt det inn. Det er plass til alt. I biler som er like fine å kjøre som vanlige stasjonsvogner.

Så kom SUVene og crossoverne, og like raskt som flerbruksbilen kom, forsvant den. Det bare er ikke kult lenger. Helt ut. Ingen vil ha dem. Snart lager ingen dem lenger heller. Det eneste som gjelder er klumpete crossovere som ser ut som offroadere, men bare er enkle personbiler på undersiden. Det er det vi skal ha i dag.

Si hei til Volkswagen ID.Buzz, flerbruksbilens redning. Hvordan? Det kommer nå.

Grunnlaget

Dette er ingen arvtager til den klassiske Folkevognbussen med karakteristiske utseendet og motoren bak, for tiden så populær blant unge og kule campere og godt voksne som kjørte den i ungdommen, at prisene slår alle rekorder. En fin, 60 år gammel utgave, kan koste mer enn bilen vi tester her.

Det var en varebil, med vinduer og seter i. Dette er noe helt annet. Mindre, og med personbilteknologi fra MEB-plattformen, som også utgjør basen for en lang rekke elbiler fra Volkswagen Group. Som Volkswagen ID.4 og 5, Skoda Enyaq og Audi Q4 e-tron.

Den utvendige stylingen derimot, spiller selvsagt på den gamle Folkevognbussen. Og nettopp der ligger første, og i sammenhengen kanskje viktigste attraksjon med den.

For dette er kult. Bilen ser kul ut. Veldig kul.

Folk snur seg på gata, menn i lastebiler peker og smiler, damer i Golf vinker, folk står og venter på deg når du kommer ut av butikken.

Ikke bare spiller designen i fronten på historiske modeller veldig mange kjenner igjen. Testbilens to farger (35 000 ekstra, takk) forsterker designen, spesielt i fronten. Og minst like viktig, i alle fall etter at frontens glade oppsyn har satt seg litt og du kan undersøke resten: Former og proporsjoner generelt, minner nesten om en konseptbil. Dette føles ultramoderne å se på. Som noe helt nytt. Selv med alle retrofølelsene den også gir.

Det revolusjonerende her, er at dette antagelig er den første flerbruksbilen i historien som faktisk ser kul og attraktiv ut. Den største årsaken til biltypens død, er altså fjernet. Snakk om godt grunnlag for et nytt forsøk.

Like kul på innsiden

Det fortsetter når du tar plass bak rattet. Akkurat like spesiell som utsiden fremstår, er innsiden.

Mye kommer fra frontruten, som i motsetning til på vanlige flerbruksbiler, er ganske bratt. Og den er plassert laaaangt foran deg. Føles ulikt alt annet du har kjørt. Det skaper enorm romfølelse og åpenhet for de to som sitter foran.

Og selv om skjermene rett foran deg og i midten, sammen med rattet, er identiske med hva du finner i andre ID.-modeller, er resten av dashbordet og interiørdesignen totalt forskjellig.

Alt er superpraktisk med masse hyller, rom og andre steder å legge fra seg ting på. Men designet på en morsom måte, sånn at det blir kult og smart samtidig.

Testbilens farger, hvor innsiden matcher utsiden, fremhever det hele, og gjør det enda mer attraktivt.

Ikke like bra, er mengden hardplast du finne over alt, Buzz bygges nemlig av Volkswagens nyttekjøretøy-avdeling (den kommer selvsagt også som varebil). Men du lever bra med det – takket være alt det andre.

Et par detaljer om førermiljøet er verdt å nevne – for deg som kanskje allerede er vant til en ID.-bil. Kjørecomputer har endelig kommet på plass i det lille førerdisplayet rett foran deg, sånn at du kan følge med på forbruk og den slags uten å bruke opp plass til det i midtskjermen.

Programvaren i systemene generelt, er også bedre her enn tidligere. Alt på skjermene går kvikt og raskt, uten bugs. Når du kommer inn i menyene i midtskjermen og prinsippene bak dem, har dette nå blitt et bra infotainmentsystem.

En siste, men ikke mindre viktig post før vi forlater førerplassen, er setene og kjørestillingen.

For der, merkes ikke et eneste hint av nyttekjøretøy eller buss. Forsetene virker ikke til å være i slekt med noe annet Volkswagen produserer for tiden, men de er ikke mindre komfortable av den grunn. Justeringsmulighetene er svært gode, inkludert uttrekkbar lårstøtte, og sittekomforten er eksemplarisk. Sidevangene er tilstrekkelige i svingene, og på langtur gir de støtte alle stedene du trenger. Med individuelle, justerbare armelener på begge sider av forsetene, er komforten er suveren.

Et hav av plass

Trykk inn knappen i håndtakene, på nøkkelen eller i dashbordet, og de motoriserte skyvedørene sklir automatisk opp. En glimrende start på Buzzens familiebil-relaterte sider. Ingen dører som smelles inn i nabobilen, ikke noe trøbbel med barn som ikke klarer å dra døra ordentlig igjen. Du kan bare sitte i førersetet og åpne og lukke dørene med enkle knappetrykk.

Enn så lenge kommer Buzzen som femseter med tradisjonelt baksete, men senere vil den også være å få med flere seter, som også kan flyttes rundt i større grad for mer fleksibilitet.

Men dette er en god start, det er et hav av benplass, og så slipper du elbilens store svakhet med høyt gulv i baksetet som gir ukomfortabel knevinkel for voksne. Bredden er dessuten utmerket sånn at tre kan sitte fint.

Smarte ladeplugger i dørene og oppfellbare bord på hvert forsete, er praktisk.

Sveiper du foten under bakfangeren, åpner et bagasjerom så digert seg, at du strengt tatt kunne flyttet inn og bodd der. 1 121 liter er helt enormt, og det er bare fra gulvet og opp til nedre kant av vinduene! Samme hvor mye du skal ha med, kan du bare slenge det inn. Sirlig pakking og stuing er en saga blott.

Spør noen som har eller har hatt en stor flerbruksbil om hvordan det er å leve med i en familiebil, og de blir sannsynligvis blanke i øynene. Å slippe å ha det trangt, er gull verdt både til hverdags og på ferie.

Dobbelt gulv med skuffer under, gjør det hele ekstra praktisk. Der kan du plassere ting du trenger under reisen, og ha dem tilgjengelig hele tiden, uavhengig av hvor mye annet du stuer inn i bagasjen.

Så – hvordan er den å kjøre?

Ikke helt som du tror når du setter deg inn første gangen. For idet du begynner å rulle, er du usikker på hvor hjulene egentlig befinner seg, og hvor bilen plasserer seg når du svinger på rattet.

Så skjønner du at du egentlig sitter på omtrent samme sted mellom akslingene, som i en ID.4. Det er bare den rette frontruta langt der framme som lurer deg.

Etter noen få meter går det allerede av seg selv, og du kan ikke bare nyte den spennende utsikten, men også bilens lettkjørte følelse.

Svingradiusen på denne bakhjulstrekkeren er latterlig liten, så sammen med den fine kontrollen det nokså firkantede karosseriet gir deg på hvor du har bilen, er dette lekende lett å kjøre selv på trange plasser. Buzz er faktisk enklere å kjøre på trange steder enn en mindre SUV.

Med relativt beskjedne 204 hestekrefter og høy vekt er den ikke noen racer, men likevel kvikk nok, spesielt med tanke på biltypen.

Kjøreegenskapene er fullt ut personbilaktige, Buzzen ligger fint i svingene og du mottar tydelige tilbakemeldinger på hva den holder på med. Som i sin tur gjør den fin å kjøre på glatt vinterføre. Eller om du virkelig drar på langs en bar, svingete vei. Styringen er perfekt vektet og like optimalt utvekslet.

Fjæringen er imidlertid stivere enn hos en ID.4, så på humpete vei er ikke komforten like god. Er veien noenlunde grei, er imidlertid flyten fin.

Støynivået er også høyere enn i en SUV, det virker til å komme fra en kombinasjon av noe svakere isolering av hjulene, og bilens store innvendige rom.

Det som ikke er så bra

Som vanlig er det også noe som ikke er like bra. For deg som trenger rekkevidde, blir 77 kWt-batteriet nedarvet fra ID.4, i snaueste laget på en såpass stor og «uaerodynamisk» bil. I en plussgrad eller to kom jeg ned mot 2,2 kWt pr mil på landeveien, men med større innslag av venstrefils-kjøring på motorvei, øker forbruket raskt. Det samme gjelder ved småkjøring og kaldt batteri. Da kommer du ikke voldsomt langt.

Større batteri er imidlertid på gang, sammen med mulighet for firehjulsdrift. Som er det andre ankepunktet. Det var mye vinter under testperioden, og fremkommeligheten både forover og bakover var slett ikke ille, og absolutt til å leve med de aller fleste dager gjennom vinteren.

Men å komme opp bratte bakker på veldig glatt føre med to tonn bil og bakhjulsdrift, i kombinasjon med et antispinnsystem som ikke kan slås av og slett ikke alltid er til hjelp, er ikke optimalt. Jeg hadde dessuten problemer et par gang da jeg forsøkte å komme opp bratte bakker på trange steder, og nødbremsen slo inn på grunn av parkerte biler ved siden av. Da kommer du ikke i gang igjen.

I det hele tatt er det et par punkter å plukke med Buzzens ulike forsøk på å gjøre livet enklere og sikrere ved å være intelligent. Automatisk start og stopp, automatisk låsing og lyssetting spiller litt for sjeldent på lag. Den burde enten være bedre på å være intelligent, eller bare la være å forsøke.

Konklusjon

Endelig en bil som gjør praktiske løsninger og masse plass kult – det har vi savnet. Sammen med retro-inspirert design utvendig og frisk og annerledes følelse på innsiden, blir utgangspunktet utmerket. Legg til optimal kjørefølelse (for hva dette er), og høy komfort, og flerbruksbilens reddende engel er oppsummert.

Galleri:

1 av 31

Data: