Prøvekjørt: Citroën ë-C3

Nye Citroën ë-C3 er Norges billigste bil – og treffer tidsånden. Men er den noe tess? Vi finner ut!

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

I to og et halvt år kjørte jeg en Seat Mii electric. Sammen med Volkswagen e-Up og Skoda Citigo utgjorde de tre trillingene den billigste klassen biler i Norge en periode.

Så forsvant dem, og vakuumet etter dem har på mange måter vart frem til nå.

Joda, ferdig-produserte Nissan Leaf har i en periode vært å få ganske billig og Mazda MX-30 er tilgjengelig med kraftige kampanjepriser.

Men en bil som faktisk presser listeprisene ned mot den magiske 200.000-kronersgrensa har vært mangelvare en stund.

Helt til nå.

Møt Citroën e-C3, som lokker med en startpris under 220.000 kroner!

Hva er dette, da?

Citroën C3 – eller ë-C3 i elektrisk form, og den eneste vi får til Norge – bygges på en ny plattform fra Citroëns morselskap Stellantis, kalt «Smart Car Platform». Denne har ingenting med bilmerket Smart å gjøre, bare så det er sagt.

Denne plattformen vil også brukes til kommende Citroën C3 Aircross, Opel Frontera og flere andre småbiler fra Stellantis. Det ryktes blant annet at både Fiat Panda og en ny Multipla (!) er på vei.

Nye C3 bikker akkurat over fire meter i lengde, og har vokst litt i høyden siden utgående generasjon.

Den leker seg litt med «SUV-preget», og henter mye design-inspirasjon fra konseptbilen Citroën Oli – noe som også betyr at det er et endelig farvel til de iøynefallende Airbumps, som i sin tid debuterte på den strengt tatt undervurderte Citroën Cactus.

Under skallet på nye ë-C3 finner vi et 44 kWt stort batteri – hvor hele 43,7 kWt er utnyttbart. Batteriet er av den enklere LFP-typen, og har nok juice til å holde bilen i gang 320 kilometer av gangen.

Under sommerlige forhold i Østerrike opplevde vi et blanda forbruk på rundt 1,2 kWt på mila. Det er innafor. Men det er fortsatt et stort spørsmålstegn hvordan dette vil oppleves på vinteren – LFP-batterier er ikke de beste vinterbatteriene, og bilen er ikke utstyrt med varmepumpe.

Så billig – er det ræl?

Nei, dette er aldeles ikke ræl.

En ting er at bilen ser kul ut – god design trenger ikke koste mer enn dårlig design – men den har noen ess i ermet for å oppleves som dyrere enn den er også.

Ikke minst er det fjæringskomforten som sørger for det. Citroëns hydrauliske «bump stops», som effektivt jevner ut «smellet» når støtdemperne komprimeres maksimalt, gjør at bilen glir bortover med en myk selvfølgelighet som langt dyrere biler kan være misunnelige på.

Med min egen Seat Mii friskt i minne og særdeles dårlig underlag på deler av den ungarske strekningen på testruta, kan jeg trygt slå fast at andre småbiler ville humpet og ristet her. Ikke C3-en.

Kombinert med særdeles komfortable seter er det lett å sitte her de timene man kjører mellom ladestoppene, og som en snerten bybil vil både trikkeskinner og andre ujevnheter i urbanmiljøet svelges elegant.

Rattet kan omtrent styres med lillefingeren selv når bilen står i ro, og tro det eller ei: Dette er en bil kjemisk renset for alt som heter «sport». Ingen sports-knapp eller justerbare kjøremodi, ikke et eneste ord fra Citroën om stramme kjøreegenskaper og følelse – det er faktisk befriende.

Mellom forhjulene sitter en elektrisk motor på 113 hestekrefter. Det er helt passelig i en slik bil. 0-50 går mer enn raskt nok, og skal du på motorveien holder den norske maks-fartsgrenser uten problemer.

100 kW hurtiglading er også helt kurant for en slik bil.

Tech, da – har den skjerm?

Om du ønsker så billig bil som mulig er også denne befriende tech-uavhengig.

Her er det ikke en gang noen multimedieskjerm å finne! Midt på dashbordet sitter i stedet en roterbar mobilholder – også det en tanke ikke ulikt fra min Seat. Funker som snus, spør du meg.

Men de fleste tar steget opp i Max-versjonen av e-C3, og her sitter en 10-tommers hovedskjerm med trådløs Apple CarPlay og Android Auto tilgjengelig – i tillegg til integrert navigasjon. Trådløs ladeplate er også på plass.

Det tradisjonelle instrumenthuset er i nye e-C3 erstattet av en liten skjermstripe høyt plassert på dashbordet. Citroën kaller det et slags «head up-display», men i realiteten er det jo bare en liten instrumentskjerm.

Løsningen minner litt om den vi finner i en rekke Peugeot-modeller, med visningen synlig over et snerten ratt. Det er enkelt, ryddig og informativt.

Klimaanlegget styres med et dedikert knappepanel, midtarmlenet kan justeres i lengderetningen og to koppholdere sitter akkurat der de skal sitte. I tillegg gjøre fire USB-C-porter lading av nødvendige dingser underveis til en lek.

Interiøret er en fin miks av lyst og mørkt – og langs hele dashbordet går en stripe kledt i stoff som bryter opp plast-monotonien. Sånt liker jeg.

Er den praktisk?

Jovisst er ë-C3 praktisk. Rett-opp-og-ned-utseendet gjør at folk sitter ganske høyt, og plassen i baksetet er overraskende god. Et ekstra plusspoeng for den snertne mobillomma på forseteryggen – i tillegg til ordinære kartlommer.

Bagasjerommet er på fornuftige 320 liter, og baksetene legges ned 60/40. Dessverre er det ingen løsning for å heve gulvet i bagasjerommet – det kommer først på e-C3 Aircross – så rommet er dypt, og bakseteryggene går dermed ikke i flukt med bagasjeromsgulvet.

Har du behov for hengerfeste har ikke denne typen bil vært å foretrekke, men e-C3 kan faktisk utstyres med krok – og kan dra 550 kilo om nødvendig. Det er nok til en liten hagehenger, eventuelt en kul telt-henger à la Combi-Camp (jeg ser det for meg, og det høres dritkoselig ut, faktisk).

På taket klarer ë-C3 80 kilo, også det høyst godkjent på en slik bil.

Bagasjerom under panseret må du derimot klare deg uten. Det er ikke dårlig plass under her – det er bare noe Citroën ikke har prioritert.

Konklusjon

Citroën ë-C3 er en eksepsjonelt god urbanist, som fint klarer en lengre tur når behovet melder seg.

Komforten er upåklagelig, teknologien er enkel men ikke simpel, og prisnivået er i et sjikt som treffer tidsånden.

95 prosent av norske kunder kommer til å velge Max-utgaven – den koster 30.000 mer enn innstegsmodellen, men er også så godt som fullt utstyrt. Hengerfeste er omtrent eneste tilleggsutstyr – og man kan også oppgradere fra bilens 7 kW ombordlader til en 11 kW om man ønsker litt mer «fres» i hjemmeladingen.

Til 250.000 kroner, inkl. klargjøring og levering, er dette en «no-brainer» på mange måter.

Allerede nevnte Mazda MX-30 har et mer forseggjort interiør, men går knapt to tredeler så langt mellom ladingene – mens Nissan Leaf er både gammel og grå sammenlignet med C3.

Og er man på stramt budsjett er faktisk You-utgaven av Citroën e-C3 Norges billigste bil – og det finnes langt kjipere biler til mye mer penger der ute enn den.

1 av 36

Tekniske data

*: Inkl. klargjøring og levering