Prøvekjøring: Lexus RZ 450e

Lexus RZ 450e kommer med revolusjonerende teknologi, men elbilen har også en begrensning.

Tekst og foto: David K Andersen

Den første dedikerte elbilen fra Lexus, er det kortet svaret. Fra før har vi UX 300e, som er en mindre og rimeligere modell du også får som hybrid. Nå derimot, en større og mer kostbar bil, designet og utviklet som elbil fra grunnen av.

Lexus mener å slå to fluer i en smekk med størrelsen, RZ plasserer seg nemlig med sine 4,8 meter midt mellom de ladbare hybridene NX 450h+ og RX450h+ (les tester av dem ved å trykke på navnene). Vi snakker med andre ord BMW iX3-størrelse.

Plattformen RZ sitter på deles med Toyota bZ4X, den heter E-TNGA. Men Lexusen er altså litt større – imidlertid med uendret akselavstand.

Dessuten har den betydelig mer krefter, her får du 313 hestekrefter og 432 Nm, altså omlag 100 mer av hver, enn i Toyotaen. Bare 5,3 sekunder er nødvendig for å nå 100 km/t.

Firehjulsdriftsystemet Direct4 skal sette kreftene i bakken på mest mulig effektivt vis, det fordeler mellom akslinger og sider på millisekunder – basert på hastighet, veigrep, styrevinkel og pedalbruk.

Et spesielt system som benytter bremsene til å kontrollere karosseriet i lengderetning, er også på plass. I likhet med avansert hjuloppheng, utstrakt bruk av lettvektsmaterialer og ekstra støyisolasjon.

Alt for å nå målet om å gjøre RZ ekstra fokusert, komfortabel og tilfredsstillende å kjøre.

Batteripakken er imidlertid mindre enn hos mange konkurrenter, du har 71,4 kWt brutto kapasitet, og 64 netto. Det skal gi rekkevidde på 435 km om du velger 18-tommers hjul, og 395 om du går for opsjonen på 20.

Styrehendel i stedet for ratt

En av testbilene vi kjørte var dessuten utstyrt med One Motion Grip, som er verdens første «steer by wire»-system for produksjonsbiler. Her er det altså ikke mekanisk forbindelse mellom rattet, eller rettere sagt styret/styrehendelen om du vil, og hjulene.

Altså ikke det samme som hos Tesla, som også har styrehendel fremfor ratt i tilgjengelig. Den med gammeldags mekanisk system bak.

Fordelene skal være full fleksibilitet, styrehendelen kan bare vris en halv runde. Er du på parkeringsplassen får du da full sving, ligger du på motorveien i høy hastighet, er utvekslingen helt annen, slik at små bevegelser ikke berører retningsstabiliteten.

Utenom det, er RZ selvsagt godt utstyrt som en Lexus pleier å være. Tazuna cockpit hvor føreren er i sentrum og ikke skal behøve å strekke seg eller fjerne fokus fra kjøringen, er på plass, blant annet med 14-tommers skjerm i midten.

Du har stemningsbelysning, Mark Levinson lyd, skybasert navigasjon, trådløs telefon-integrasjon, app som kan kontrollere lading, opplåsing, klimatisering og så videre, alle aktive førerassistentsystemer og mer, tilgjengelig.

Prisene starter på 599 000 kroner for Comfort-utgaven, mens Executive strekker seg fra 633 400 til 673 300, avhengig av fargevalg og om du skal ha glasstak. Topputgaven heter Luxury, og toppes med absolutt alt for 733 200 kroner.

Lexus har forandret seg betydelig de siste årene, modellene NX, RX og denne RZen, skiller seg vesentlig både på interiør-design og brukeropplevelse, samt kjørefølelse.

Ser vi på interiøret, er nesten alle de litt snodige og uvanlige løsningene borte. En vanlig berøringsfølsom skjerm, har erstattet kontroll-padden du hadde før, og i den ligger også mange funksjoner som tidligere hadde knapper og vrihjul.

For det meste til det bedre, men noe av særpreget mistes også på veien. Ingen har for eksempel noen gang laget knapper og hjul med mer eksklusiv følelse – nå er de nesten borte.

Uansett: Brukervennligheten er i det store og det hele svært god på nye RZ, og den rene interiørdesignen er med på å skape avslappende, åpen følelse inne i bilen.

Materialkvaliteten er for det meste fin, men samtidig enkelte steder noe lavere enn jeg venter. For eksempel gjelder det de store høyttaler-dekslene i dørsidene utført i hardplast.

Totalt sett oppleves interiøret hakket mindre luksuriøst enn jeg er vant til fra Lexus, og RZ mangler også typisk tradisjonelle luksus-bil-elementer som mulighet for luftfjæring, softclose på dørene og lignende.

Kanskje har man funnet ut at det er ting kunder i dag verdsetter lavere. Dessuten er disse tingene langt fra nok til å fjerne komplett premium-følelse. Du kommer til å glede deg over å befinne deg bak rattet i denne bilen.

Glimrende bak rattet

Og det skyldes selvsagt ikke bare selve interiøret, men først og fremst kjørefølelsen.

Som allerede nevnt, er den betydelig endret i moderne Lexus-modeller, og ikke noe sted er det tydeligere enn i nettopp denne bilen.

For det første går den som en uvær. Den i sammenhengen lave vekten, et effektivt firehjulsdriftsystem og en gasspedalfølelse noen må ha lagt ned ekstra mange timer på å få helt riktig, gjør at fartsressursene ikke bare blir gode, men også svært tilfredsstillende å utnytte.

Sammen med et chassis som leverer utmerket karosserikontroll, er det en fryd å tråkke på ut av svingene, og kjenne kreftene sendes bakover og ned i asfalten, slik at understyring elimineres og styrefølelsen forblir uforstyrret.

For er det ett enkelt kjennemerke «moderne Lexus» bærer med seg, er det styrefølelsen. Her snakker jeg for øvrig om RZ med vanlig ratt og «gammel» teknologi.

Motstanden i rattet er perfekt, og når du styrer inn og ut av svinger, er det en miks av skarphet og finesse som er vanskelig å beskrive, men som er helt egen for Lexus, og svært tilfredsstillende å oppleve.

Den er ikke supersportslig, men du får helt spesiell, intuitiv kontroll over bilen.

Revolusjonen

Men det er før jeg hopper over i bilen med One Motion Grip – det er her vi tar inn ordet revolusjonerende, fra ingressen.

Jeg er nemlig sikker på at jeg på mine 10 år som biljournalist, aldri har testet en enkelt nyhet som endrer kjøreopplevelsen så totalt.

Den første kilometeren føles det rart og jeg er litt forsiktig, men så bare sitter det. Ikke bare fungerer det, det fungerer eksepsjonelt godt.

Opplevelsen beskrives enklest ved å si dette: Da jeg etter å ha kjørt RZ med One Motion Grip, gikk tilbake til den vanlige utgaven jeg nettopp har skrytt voldsomt av over, føltes den som en utdatert veteranbil i forhold.

Dette er fremtiden, jeg er helt sikker.

Manøvrering på trange plasser har aldri vært enklere, og retningsstabiliteten oppe i hastighet er suveren. Ujevn vei med helling til ulike kanter eller den slags, påvirker ikke kjøringen i det hele tatt. Å ikke måtte korrigere med rattet for den type ting, er egentlig det som er mest uvant.

Forsering rundkjøringer er en lek – bare små bevegelser er nødvendige. Men de er alltid intuitive også. Det tar ikke lang tid før du slutter å overkompensere og bare nyter hvor velfungerende dette er.

Muligens er det mindre bra om vinteren når det er glatt, eller på sportslige biler når du virkelig presser dem på svingene veier, sånne ting kommer vi nok til å finne mer ut av etter hvert. Men her og nå, oppleves dette som helt utrolig. Den eneste ulempen er at du ikke kan få det før i 2025.

Nye Lexus RZ 450e, er noe så uvanlig som en bil med ganske tydelige fordeler og ulemper.

Ser vi på det positive, regner vi inn plassforholdene, komforten, utstyrsnivået, fartsressursene, og spesielt den meget tilfredsstillende kjørefølelsen. Prisene hører også med her.

På minussiden kan vi delvis trekke inn detaljer hva interiøret gjelder, samt mangel på enkelte «luksusbilelementer» man tradisjonelt kanskje kan vente fra et merke som Lexus. I realiteten, er det imidlertid den begrensede batterikapasiteten som er bilens eneste begrensning.

Velger du RZ 450e basert på den kunnskapen, blir du garantert lykkelig. Og skulle du vente til det er mulig å få styrehendel fremfor ratt, kan du glede deg enda mer.

Galleri:

1 av 33

Data: