Volkswagens stilige kompakt-SUV har fått facelift, og er bedre enn noen gang. Spesielt i R-utgave.

Tekst og foto: David K Andersen

Oppdateringene er omtrent som de pleier, når biler er midt i livet og fornyes her og der for å vare noen år til.

Fronten er ny, og kan blant annet by på tverrgående LED-stripe i hele grillens bredde. Du får dessuten LED Matrix-lys, eller I.Q. Light, som det heter på Volkswagensk. Det er en kjærkommen nyhet for mørke, norske landeveier.

Også bak er det endringer på detalj-nivå, du har blant annet sekvensielle blinklys. Nye farger og felger er selvsagt tilgjengelig.

I hvilken grad nyhetene gjør T-Rocens utseende bedre enn tidligere, er jeg usikker på. Men de ødelegger i alle fall ikke denne bilens glimrende design.

Det var akkurat som om en rekke med ekstremt evolusjonær, og ganske intetsigende design ble brutt, ved lanseringen av denne bilen.

Som en av ytterst få, har Volkswagen klart å hente ut essensen av den legendariske Golf-designen, og overført den til en SUV i samme kompakt-segment – på mesterlig vis.

Alle ser at det er en SUV, og alle ser at det er en Volkswagen. Men den generisk kjedelige designen som følger en lang rekke kompakte crossovere som dette, er erstattet med karaktér, og sånn passe oppesen uttrykk.

Dette digger jeg – nå som før.

Mye bedre interiør

Ikke på langt nær like imponerende tilbake i 2017, var interiøret i T-Roc. Ergonomi, brukervennlighet og utseende, var det ikke noe feil på.

Heller ikke de utmerkede plassforholdene i baksetet og bagasjerommet. Eller praktiske egenskaper som tilhengervekt – om jeg kan få spore litt av. Den er nemlig på hele 1 700 kg på R-utgaven vi tester her. Imponerende for en liten GTI-SUV.

Tilbake til poenget, så var det materialkvaliteten i interiøret, som ikke helt stemte med T-Roc da den kom. Andre kan selvsagt finne på å stille med blank hardplast på dashbordet. Med Volkswagen? Kjent for nettopp å innføre påkostede, myke materialer i kompaktklassen med Golf 4? Nei, det var rart.

LES TEST AV VW T-ROC FRA 2018 HER!

Uansett: Problemet, i den grad det kunne kalles det (bilen har solgt ekstremt godt), er nå løst. Dashbordet og flere andre deler av interiøret er tilbake i vant stil, med myke, solide overflater.

Mye er dessuten redesignet, sånn at eksempelvis infotainmentskjermen fremstår som klistret utenpå, fremfor å være integrert i selve panelet som tidligere.

Testbilen har 8-tommers skjerm med volumhjul på siden, men du kan få opp 10,25-tommer også – da uten hjul.

Klimapanelet er også nytt, det har berøringsfølsomme overflater og stil som minner om designen i ID.-bilene, men er plassert lenger ned. Det funker fint – kanskje til og med bedre enn på nettopp ID.

Også rattet har fått berøringsfølsomme knapper, som er greit nok. Men som vi har sagt før: Disse nye Volkswagen-rattene har ikke den beste følelsen i knappe-betjeningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ellers sitter du utmerket i gode seter med rikelige justeringsmuligheter. Sittestillingen er litt mer oppreist enn i eksempelvis ID.4, men det er greit. Og det er en av årsakene til det gode plassen i baksetet.

R-utgaven vi kjører her kan spekkes med fargeinnslag i samme kulør som eksteriør-lakken, men Møller har nøyd seg med å spekke testbilen i sort. Blå innslag finnes imidlertid i sports-stolene.

Et glimrende lydanlegg fra Beats med 300W og sub, er imidlertid kostet på. Egentlig, tror jeg kanskje det er sånn jeg ville utstyrt bilen selv – for å holde prisen på levelig nivå, samtidig som du har det viktigste utstyret.

Til tross for ny design innvendig, bedre materialkvalitet og oppgradert teknologi, skal det sies at du føler tydelig at du sitter i en bil av gamle-skolen – sammenlignet med merkets nyeste modeller.

Men kanskje er det like greit. Jeg setter i alle fall pris på at bilen ikke forsøker å gjøre ting for meg, helt av seg selv. Jeg må skru den av og på selv, velge gir med en tradisjonell spak i midten, og endre lysinnstillingene med et stort vrihjul nede til venstre. Jobben er ikke stor eller anstrengende, og fjerner alle former for irritasjon og misforståelser mellom meg og bilen.

GTI-SUV

Så over til det jeg helst vil snakke om. Og som gjør T-Roc – særlig i R-utgave – men også ellers – til en klar favoritt i denne klassen.

Den er dritkul å kjøre. Om jeg kan få lov til å bruke et kraftuttrykk.

Alltid ekstremt lettkjørt, kvikk og hendig. Enten du skal svippe bort på butikken, kjøre i trange bygater, eller snu, rygge og årne der det er trangt. Eller du har funnet en svingete vei og gir jernet.

Egenvekt under 1 500 kg hjelper veldig. Godt over 200 kg lettere enn en ID.3 med 58-batteriet er i seg selv en pekepinn, men Volkswagen har i tillegg vektlagt lett og leken følelse i chassiset – i motsetning til ID.3 og 4, hvor det stort sett bare dreier seg om komfort.

Styringen er lett og kvikk, uten å miste følelsen med bilen eller retningsstabilitet av den grunn. Når du går inn i svingene, skjer det kontant og med hele bilen i ett – ikke noe sånt tregt opplegg hvor du først svinger på rattet, så svinger fronten inn, og så følger baken med til slutt.

I godt driv langs testrutens mest svingete vei, er dette som å kjøre en gokart. Eller en Golf GTI på stylter. Bare at den ikke oppleves som at den er på stylter likevel.

Bare Ford Puma ST kan måle seg – få andre SUVer er like kule langs en svingete vei. Jeg er fristet til å inkludere beist fra BMW M og Mercedes-AMG i den uttalelsen. De er for store og tunge, og mister med det lettheten og den lekne følelsen.

Du får T-Roc R med adaptive dempere, men det er ikke nødvendig. Testbilen har det ikke – nok en gang er det et bevis på at når fabrikken selv bestemmer et oppsett som skal passe alle – og treffer, så er det helt utmerket.

Fjæringskomforten lider muligens litt, men er god nok. Selv i R. Igjen: Bilen er ikke for tung, og fabrikken treffer på det ene oppsettet du har. Noe lavere støynivå på grov asfalt, kunne jeg imidlertid tatt.

Liker turtall

Å ha 300 hestekrefter under panseret, er ingen betingelse for å ha det moro bak rattet i T-Roc, men det drar selvsagt hele spillet opp til neste nivå.

2-literen oppleves som snill og villig på lave turtall, og sterk i midten av registeret. På topp – den siste tredjedelen på vei mot rødmarkeringen, går den som et skudd.

Det er også der du må ligge hvis du vil unngå turbofordrøyning i gassresponsen, og sånn skal det jo også være i en GTI-bil. Jo høyere turtall, jo bedre og morsommere blir det.

Lyden er ikke all verden, den er tydelig dempet mot forrige utgave i og med støy-begrensningene som nå gjelder i EU. Ingen smell å snakke om fra de tøffe eksospottene eller den slags.

I Race-modus får du riktignok lyd-hjelp fra høyttaleranlegget i bilen, men akkurat den støyen kunne vært kulere. Når du først skal trikse litt med motorlyden, liksom. Faktisk låter selve motoren bedre, enn den opphøyde kunst-lyden.

Skulle du være så heldig at du går til innkjøp av en T-Roc R, og virkelig vil høre hva bilen er god for, regner jeg med det er mulig å åpne opp litt via hjelp fra ettermarkedsleverandører – sånn at full musikk og smell får utfolde seg.

Automatkassen er en 7-trinns dobbelt-clutch, og girer omtrent som du vil, enten du kjører vanlig, eller velger et sportsligere oppsett for den via skjermen. Selv liker jeg å gire manuelt med det som faktisk er en manuell kasse – når jeg kjører aktivt på vingete veier. Det fungerer utmerket med de lange spakene bak rattet.

Trenger du ikke fullt så mange krefter under panseret, kommer T-Roc med 1,5-liters turbo bensin på 150 hester, automat og forhjulsdrift fra 413 800 (priser for modellår 2023). Eller med 150-hester diesel/190-hesters bensin og firehjulsdrift. Noe over halvmillionen skaffer deg en av dem, mens testbilen ferdig utstyrt betinger rett over 700.

Konklusjon

Hvis du hopper rett fra en moderne elbil, som en Volkswagen ID.4, og over i en T-Roc, vil den til tross for vellykkede oppgraderinger i forbindelse med faceliften oppleves som litt gammeldags. Glimrende brukervennlighet veier opp litt, men det er og blir fantastiske kjøreegenskaper og leken følelse, som er greia med T-Roc. Der er den syvmilssteg foran alt på ren strøm, og når det står R på bakluka, er det bare enda bedre. Et kupp for deg som liker å kjøre bil, men trenger å kombinere moro med praktisk SUV-form og firehjulsdrift i kompakt format.

MER KUL VW? TEST AV 7 GENERASJONER GTI!

Galleri:

Data:

Volkswagen T-Roc R 300hk TSI DSG 4Motion
Pris fra 617 400 (R)
Pris testbil 704 835
Drivlinje 7A 4WD
Motortype R4 bensin turbo
Motorvolum ccm 1 984
HK o/min 300 4 200
Nm o/min 400 2 000
Sek. 0-100 km/t 4,9
Topphastighet km/t 250
Forbruk blandet l/mil 0,85
Utslipp CO2 g/km 193
Egenvekt kg 1 493
Tilhengervekt kg 1 700
Bagasjerom liter 392 – 1 237
Lengde mm 4 236
Bredde mm 1 819
Høyde mm 1 559
Akselavstand mm 2 594

 

 

Forrige artikkelTo nye elbiler under 200 000 fra Hyundai
Neste artikkelPorsche 911 GT3 RS