Prøvekjøring: Maxus Euniq6

Kinesiske Maxus legger et stort trumf-kort på bordet – bokstavelig talt stort – i kampen om SUV-kundenes gunst.

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

Velkommen til denne spørretimen. I dag skal det handle om en nykommer på det norske markedet, nemlig Maxus Euniq6.

Maxus Euni…

Unnskyld avbrytelsen – «juniik seks»?

Ja, altså, nå kunne dere ventet med spørsmålene til jeg var klar, men la gå.

Maxus-importør (og på mange steder forhandler) RSA vedgår at navnet kanskje kan være en nøtt å uttale, men tanken bak er altså «Uniq», som er en, eh, unik måte å stave nettopp ordet unik.

Legg på en obligatorisk «E» for «elektrisk» foran, og du har Euniq – som altså skal uttales omtrent som «unik». Henger du med?

Ja, jo, vel. Men hva med sekseren. Er det et terningkast?

Nei, ikke akkurat. 6-tallet er kun for å indikere hva slags modell dette er i Maxus-hierarkiet. Den står med andre ord ett hakk over flerbruksbilen Euniq5, som har vært på det norske markedet i et års tid nå.

Euniq5 har for øvrig den pussige distinksjonen av å være en av de ytterst få – om ikke den eneste – bilen på det norske markedet der den grønn-skiltede varebilen er dyrere enn personbilen med hvite skilter.

Dette er fordi bilen opprinnelig er en personbil, som så må bygges om til varebil i Norge. På en bil uten moms og avgifter i utgangspunktet blir ombyggingskostnaden et påslag. Artig fakta.

Artig … Men skulle ikke dette handle om 6-eren?

Jo, selvsagt. Beklager. Euniq6, ja. Spør i vei!

Okei. Hva slags bil er egentlig dette?

Euniq6 er altså en mellomklasse-SUV fra det kinesiske merket Maxus. De kinesiske bilmerkene er på full fart inn i det norske markedet, aller helst med elektriske SUV-er. Det kan være billige alternativ, som MG ZS (som akkurat har blitt vesentlig dyrere, grunnet nytt og mye større batteri), usjenerte mastodonter som Hongqi E-HS9 eller teknologi- og livsstilsorienterte biler som Nio ES8.

Maxus Euniq6 legger seg litt imellom på flere måter. Den drøyt 4,7 meter lange bilen har en startpris på godt under 400.000 kroner, og burde dermed gi mye plass for pengene.

Gi meg litt tekniske fakta, takk!

Med glede! Bilen er som sagt drøyt 4,7 meter – 473,5 centimeter for å være nøyaktig – og kan skilte med solide 19 centimeter bakkeklaring.

Det er derimot ikke snakk om noen firehjulsdrift på denne. Da må vi vente på neste generasjon, ifølge importøren.

Under gulvet skjuler det seg et 70 kWt stort batteri, levert av den velkjente batteriprodusenten CATL. Det skal være nok til å så vidt bikke 35 mil rekkevidde etter WLTP-syklusen.

Basert på den lille kjøreturen vi fikk med Euniq6 i denne omgang virker ikke det veldig uoverkommelig. Selv på delvis vått føre og seks-sju varmegrader hadde vi et forbruk lavt nok til å klare godt over 30 mil – kanskje sågar 35 med litt bevissthet i høyrefoten.

Lading gjøres naturligvis med Type 2 eller CCS, og importør/produsent lover mulighet for å komme fra 20-80 prosent på 35 minutter. Det burde tilsi en snitteffekt på rundt 83 kW.

Motoreffekten er på sin side 130 kilowatt – eller 177 hestekrefter, om du vil. Nok til å akkurat det lille el-kicket man forventer, men som fort blir kortpustet litt opp i hastighet.

Trekker den henger, da?

Ja, det kan den – men ikke tyngre enn 400 kilo. Og nyttelasten på bilen er ikke mer enn 400 kilo heller, så vær obs på det.

Men kinesisk, sa du? Bare plastikk, eller?

Neida, fullt så ille er det ikke. Prisklassen tatt i betraktning har ikke Maxus så mye å skamme seg over her.

Jeg er ingen fan av rattet – det føles nokså billig – men øvrige betjeningsorganer er helt ålreite, og alle fire vinduer har auto-funksjon. Det er utrolig nok fortsatt ikke å forvente i alle biler.

Apropos rattet så er det kun justerbart i høyde, ikke inn og ut. Det er naturligvis en skuffelse. Dette, kombinert med et sete som selv i laveste posisjon står veldig høyt gjorde at jeg måtte kompromittere litt på sittestillingen min.

Foruten noen hurtigtaster gjøres det meste fra den portrett-orienterte skjermen. Her presenteres vi av en grafikk av bilen og noen snarveier på hjemskjermen. Bil-grafikken gjør ingenting annet enn å ta opp plass på skjermen.

Andre kuriosa: Nær sagt alle innstillinger av klimaanlegget – inkludert å justere temperatur – gjøres ved å gå inn i klima-menyen på skjermen, og volumet justeres ved å «dra ned» en hurtigvalgskjerm og så dra en volumindikator mot høyre eller venstre.

Systemet har heller ikke navigasjon integrert. Det må gjøres via telefonen. Apple Carplay støttes i fullskjerm, men Android Auto er dessverre utelatt. Maxus tilbyr en funksjon kalt QDlink som skal speile telefoninnhold fra Android-telefoner på bil-skjermen, men denne rakk jeg ikke prøve i denne omgang.

Likevel: Til prisklassen er totalinntrykket godkjent, om enn med lav «wow-faktor».

OK, så hvordan er den å kjøre?

I korte trekk: Litt merkelig.

Understellet virker å slite litt med tyngden av batteriene. Euniq6 er en bil basert på en plattform utviklet for biler med forbrenningsmotorer, så noen kompromisser må gjøres.

Her har det ført til en bil som overraskende myk i svinger – det krenger ganske mye. Samtidig klarer den ikke helt håndtere massen når den møter skarpe kanter og hull i veien, hvor den slår ganske merkbart.

De relativt myke setene hjelper dog på komforten, og i normal flyt på veien er det lite å utsette. Styringen er veldig lett, men det er en smaks- og vanesak man fort kommer over, og gjør dessuten parkering ganske lett. Et overraskende bra 360-graders kamerasystem kommer også til sin rett her.

Jeg mistenker at Maxus har spart litt på støydempingen for å få vekt og pris noe ned. Det er ikke veldig sjenerende, men man hører et visst sus ved dørene fra rundt 70 kilometer i timen og oppover.

Når det er sagt så prøver i det minste ikke Maxus å selge inn dette som en sportsbil på noen som helst måte, i motsetning til svært mange andre SUV-produsenter.

Dette er «bare» en stor, rimelig SUV med passelig rekkevidde og fornuftig prislapp. Det er noe fint og upretensiøst over det, synes jeg.

Så ikke en kjøremester – men den har vel andre kvaliteter?

Ja, absolutt. Og mest av alt er det plassen som er denne bilens sterkeste kort.

I hjemmemarkedet selges denne bilen som en 7-seter – det er ikke aktuelt i Norge. Det kommer bagasjeplassen til gode. Bagasjerommet er på rause 754 liter (pluss et 20-liters rom under det laveste gulvet). Bilen har dog ikke bagasjerom under panseret.

I baksetene er det også rikelig med plass, både til hode og bein. Baksetene kan legges ned med 60/40-splitt – men skiluke er ikke å finne. Gulvet blir ikke helt flatt, men det er ingen sjenerende kanter fra bagasjeromsgulvet over til de nedlagte seteryggene, i det minste.

I startprisen på 379.900 kroner kan den skilte med godsaker som elektrisk justerbare skinnseter, LED-lys, elektrisk bakluke og panoramatak.

Men, om du skal oppsummere litt – vil du anbefale den?

Er budsjettet 400.000 kroner og kanskje en liten slant til? Er dere en familie på fire, og trenger bra med plass, skal langkjøre en gang i ny og ne, og er bestemt på elbil?

Ja, da er Euniq6 utvilsomt verdt en titt.

Jeg anbefaler alltid – uansett bil, bilmerke eller prisklasse – å prøvekjøre før man bestemmer seg. Det gjelder også her. Den høyreiste sitteposisjonen vil nok treffe mange, men ikke alle.

Og som importør RSA alltid har som policy: De skal lagerføre biler for rask levering. Det gjelder også Maxus Euniq6 – selv om det også her er utfordringer med frakt og levering fra Kina.

Og sånn helt til slutt: Ser den bedre ut i virkeligheten enn på bilder?

Vel, den beluga-hval-aktige fronten er like fremtredende i virkeligheten – ironisk nok i større grad på svart enn på hvit bil. Men proporsjonene synes jeg sitter bedre i virkeligheten. Og jeg liker den artige kromlist-profilen som knekker seg opp C-stolpen og glir inn i takrailsene.

Og myser du litt, og later som at «M A» i teksten på bakluka er «L E», er det ikke langt fra bakluke-profilen på nye Lexus NX450h. Det er da ikke et verst forbilde, eller?

1 av 42

Tekniske data: